Meite

Print

Agn til meitefiske

Written by Fiskersiden. Posted in Meite

agn1-200.jpg

 Agn til meitefiske er veldig mye mer enn meitemark selv om denne fortsatt har en viktig plass i arsenalet.  Foto: Knut Syvertsen


 agn2-200.jpg

Noen agn kan festes rett å kroken, mens andre egner seg best på et hår. Foto: Knut Syvertsen  

 
 

agn4-200.jpg

Brød er et glimrende all round agn til alle karpefisker. Foto: Knut Syvertsen 


agn3-200.jpg

Utvalget av spesialagn til karpemeite er bortimot uendelig. Spør i forumet dersom du undres. Foto: Knut Syvertsen

 

Jeg ble i høst bedt av medlemmene om å skrive en artikkel om agn til meitefiske. Hvilken type agn skal man velge til hvilken art og under hvilke forhold var et tema man ville ha diskutert. Jeg vil med denne artikkelen forsøke å bibringe dere noen tanker rundt dette temaet uten på noe som helst vis påstå at jeg kjenner fasiten. Alle som har drevet litt med meite vet at det er veldig mange faktorer som spiller en rolle, og litt for mange ukjente i likningen, til at den uten videre lar seg løse. Derfor blir det jo mye prøving og feiling i dette. Heldigvis finnes det også flere meter med høykvalitets litteratur som diskuterer dette temaet.

Hva er nå egentlig et agn

Et agn er i denne sammenheng noe som lever, har levd, eller er fremstilt av biologisk materiale og som ikke behøver å tilføres ekstra bevegelse for å lokke fisk til hugg. Således burde en flue bundet av bomullstråd og med fjær av en fugl kunne falle inn under definisjonen. Jeg velger likevel å avgrense dette da det neppe er smak og lukt fra fjærene som lokker ørreten til hugg men heller form, farge og bevegelse. Syntetisk fremstilte agn som Berkleys gulp, kunstige maiskorn og selvlysende ”plast”boilies vil jeg heller ikke snakke om i denne artikkelen. Primært fordi jeg rett og slett ikke benytter dem når jeg har andre alternativer, og fordi jeg fortsatt ikke er sikker på at denne typen agn er sunt for fisken å få i seg dersom de skulle klare å dra dem av kroken.

Hvordan virker egentlig et agn?

Et godt agn lokker fisken til å forsøke å spise det. Så enkelt og vanskelig er det. Fiskens sanser og naturlige ”spisevaner” blir således noe vi må ha kontroll på. Yterpunktene kan beskrives med to arter. Abbor og Karuss. Abbor er en utpreget rovfisk som jakter primært ved hjelp av synet og sidelinjen. Bevegelse og liv synes å være avgjørende for å trigge abborens huggrefleks og den kan være helt uinteressert i ikke levende agn med mindre de gis en lokkende bevegelse. Karuss derimot er en sedat kresen gourmet som beiter på små godbiter på bunnen, på røtter og under vannliljeblader. Den liker ikke mat som flytter på seg, det passer ikke karussens ”laid back” livsstil. Karussen benytter lukte- og smakssansen, små sanseorganer i barbene samt øynene for å finne maten. Karuss i rike vann kan være frustrerende kresne. I vann med mindre naturlig føde, eller større konkurranse om maten, vil den derimot være mye mer opportunistisk og tar gjerne et bra presentert agn bare det lukter og smaker attraktivt og har rett tekstur og størrelse.

Valg av agn

Rett valg av agn forutsetter at du vet hvilke fiskearter du er ute etter, hvordan sammensetningen av fisk er i vannet/elva du skal fiske i og hvor store eksemplarer som er rimelig å satse etter. Størrelsen på agnet må tilpasses fisken. Noen arter er veldig kresne på hvor store agn de aksepterer mens andre arter er usedvanlig ”store i kjeften”. Ved å velge rett agn kan man oppnå flere positive gevinster. Rett agn kan bidra til å skille ut den fisken man er ute etter fra annen fisk som finnes i det samme vannet. En typisk situasjon er jo at vannet inneholder en rekke arter hvorav mange små og uinteressante. Rett agn kan bidra til å redusere mengden uønskede napp og fisk. Et effektivt fiske kan i gitte situasjoner forutsette at småfisken eller kreps ikke kan spise opp agnet før de store oppdager det. I de fleste tilfeller kan man benytte agntype, agnstørrelse og tekstur/hardhet til å skille de større eksemplarene ut fra mengden av mindre. Enkelte agn gir muligheter for en presentasjon som er mer fordelaktig enn andre. Lette agn synker for eksempel ikke så langt ned i løst mudder eller bunnvegetasjon som tunge agn. Noen agn avgir et spor av luktstoffer til vannet. Disse agnene vil ha en fordel fremfor mindre luktende agn i grumsete vann eller ved fisking i mørke. Eksempler her er smakssatt pasta/boilies, fete agnfisker som sild og makrell, reker, ost, kjøttprodukter som løkpølse og bogskinke og luktende partikler. Kokt hamp er et eksempel på en partikkel som virkelig lukter. Hvilke stoffer agnet må avgi for at lukten skal virke lokkende er gjenstand for veldig mye diskusjon og forskning. Det man er enige om er at fett, aminosyrer og sukkerstoffer definitivt har noe å si. Noen agntyper har mindre tydelig lukt men en veldig lokkende tekstur og utseende. Eksempler er brød, for eksempel loffinnmat. En brødskorpebit som vaier i strømmen gir et veldig tydelig ”spis meg” signal. Særlig i kaldt, klart vann synes dette agnet å være helt suverent til en rekke karpefisker. Levende agn som maggot, meitemark, duggmark, vårfluelarver, trebillelarver , vepselarver skogssnegler og andre har en fordel fremfor andre agn så lenge de er levende. De beveger seg. Dvs de lokker med bevegelse. Likeledes har de en form og tekstur som de fleste fisk assosierer med noe spisbart. Så snart de er døde er lokkeeffekten begrenset til synligheten, formen og det lille de avgir av luktstoffer til vannet. Noen påstår at de minimale elektriske signalene et levende vesen sender ut også kan spille en rolle.

Kan et agn bli ”brukt opp” i et vann?

Erfaringer fra hardt fiskede vann i England hvor det praktiseres C&R tilsier at dette er tilfellet. Fisken venner seg til at en type agn indikerer fare. Foreløpig skal det vel mye til at dette skal inntre i Norge. Kanskje med unntak av de mest hardfiskede karpevannene. Et agn som lokker mye ved sin farge og form kan assosieres med fare og må derfor endres over tid.

Agntabell

Følgende tabell gir en oversikt over noen agntyper med forslag til hvilke arter som man kan benytte agnene til. Denne tabellen er basert på mine erfaringer og flere vil sikkert ikke være helt enig. Det er jo slik det bare må være og så gir det oss noe å diskutere på forumet J Tabellen er ikke på noe som helst komplett når det gjelder hvilke arter man kan få på det enkelte agn men kun ment som en liten veiledning.

Agn

Lokkeeffekt

Særtrekk/arter

Meitemark herunder rødmark, løvmark, leiremark etc

Lever en begrenset stund i vannet. Relativt godt synelig. Lokkeeffekten avtar raskt når marken er død, særlig mtp rovfisk.

 Synker ganske sakte på liten krok noe som kan være svært lokkende. Lett tilgjengelig og funker på de aller fleste arter. Særlig egnet til abbor, ål og salmonidene. Klassisk brasmeagn. Kommer i flere størrelser noe som gjør dem anvendbare også for  små og småspiste arter.

Duggmark.

Duggmark er store, lokker med bevegelse og lukt. Lokkeffekten avtar ved død som meitemark. 

Forhindrer en del småfisk. Krever litt innsats for å skaffes til veie. Supert agn etter abbor, stam, ål, suter, brasme, stor ørret og laks. Kan benyttes for å skille store specimens fra mindre søsken. For eksempel mort. Kan gjøres flytende med luft.

Maggot

Som meitemark

Lett tilgjengelig om vinteren. Hele året i utlandet. Små agn som er utmerket når målet er små arter eller småspiste arter som sik, harr og til røye. Bra også til større karpefisker men ikke småfisksikker. 

Larver
veps, biller, vårfluer, etc

Vårfluelarver er naturlig føde og ved naturlig drift lokker de ved form og farge. Vepselarver lukter søtt og er veldig synlige. Billelarver er veldig synlige.

Vanskelig å få tak i, men kan være supre agn. Vårfluelarver funker etter alle fisker som lever i strøm. Vepselarver er superagn etter stam.

Svart skogssnegl

Stor, slimete og litt luktende. Synes godt.

Klassisk stam agn. (skulle ikke forundre meg om en og annen karpe kan ta dem også)

Hvitt brød
(Skorpe og innmat)

Avgir litt lukt og brødfragmenter til vannet. Lokker primært med  god synlighet og fristende tekstur.

Klassisk agn til alle karpefisker. Kan tilpasses til å flyte, synke sakte eller fort. Glimrende agn i klart vann. Uegnet til statisk meite da det faller av kroken / beites av fort av småfisk. Billig

Ost:
Port salut, edamer, etc

Biter av ost lukter mer eller mindre sterkt. Godt synlig. 

Ost er et godt agn til stam og vederbuk. Funker godt i klart og grumsete vann. Ost blir hard i kaldt vann og store biter må som regel fiskes på et hår. Store biter av hard ost er ganske småfisksikker. 

Pasta
Mel med tilsatser som myk ost og honning

Godt synelig og luktende agn. Myk tekstur som virker fristende på en rekke arter. God smak.

Glimrende agn til de fleste karpefisker. Særlig godt egnet ved litt dårlig sikt i vannet. Krever litt forberedelser med er billig og bra. Sitter relativt dårlig på kroken og er derfor uegnet til statisk meite. Billig.

Boilies
Kokt pasta av soyamel, egg melkeprotein, smaksstoffer, fiskemel etc

Lokker med lukt, avgivelse av oljer, søtstoff, aminosyrer etc etc. Svært mye ”forskning” bak de gode agnene. Finnes i kontrast farger eller kamuflasjefarger alt ettersom.  

Finnes i myriader av forskjellige smaker, lukter og farger. Agn nummer en til statisk meite etter karpe. Små , mykere boilies funker bra også på suter og andre karpefisker. Kommer i forskjellige farger, former og størrelser. Svært varierende kvalitet ute i markedet.  Temmelig dyrt.

Konservert fersk mais (sweet-korn)

Lukter søtt og er godt synlige gule. Ganske myke. Kan bli ”oppbrukt” ved ekstensiv bruk og hard fisketrykk.

Billig og bra agn til de aller fleste karpefisker. Kan tilpasses alle krokstørrelser og fiskestørrelser bortsett fra de aller, aller minste.

Maiskorn (Formais/tørkede korn)

Partikkelagn som selv etter koking er relativt hardt.  Ganske søtt og proteinrikt agn som lokker ved ganske svak lukt men er godt synelig. Kan gjøres mer potent ved tilsetting av luktstoffer og søtestoffer.

Billig og bra partikkelagn til foring av karpefisker som karpe og suter. Kan benyttes som krokagn ved statisk fiske da det er relativt småfisksikkert. Godt egnet til å skille for eksempel suter ut i et vann med mye sørv og mort. Må vannes og kokes for ikke å være skadelig for fisken.

Bønner
Svartøyebønner, kikerter, nyrebønner, linser, etc

Partikkelagn som etter koking /tilberedning er passe harde til å være ganske småfisksikre. Proteinrike agn som lokker ved ganske svak lukt men god synlighet og god smak. Kan gjøres mer potent ved tilsetting av luktstoffer og søtestoffer

Billige og bra partikkelagn til foring av karpefisker som karpe og suter. Kan benyttes som krokagn ved statisk fiske da de er relativt småfisksikre. Må fiskes med hårrigg. Må vannes ut / kokes eller stues for ikke å være farlige for fisken. Meget billige agn ved kjøp i bulk.

Hampfrø

Etter koking er hampfrøene relativt myke. Avgir olje og lukt til vannet. Lokker fenomenalt selv om de svarte frøene omtrent forsvinner mot bunnen.

Partikkelagn som benyttes primært til lokkefor for karpefisker. Knust hamp benyttes i grunnfor. Hampfrø av noe størrelse kan benyttes som krokagn på små kroker etter for eksempel mort. Hampfrø kan benyttes som agn dersom de limes på en korkball el.l. Ikke så veldig dyrt ved kjøp i store kvanta.

Tigernøtter

Knallharde partikkelagn som etter langvarig koking fortsatt er veldig harde. Lokker ved lukt og er ganske søte etter rett behandling. Ganske nøytral farge som synes dårlig mot bunnen.

Meget bra karpeagn. Krever ganske langvarige forberedelser for å bli virkelig bra. Småfisksikkert og krepsesikkert partikkelagn. Skiller også vekk suter og brasme i stor grad. Ganske billige agn.

Ørret og laksepellets

Fett og proteinrike pellets som er laget for foring av oppdretts- fisk. Lokker ved lukt og smak. Nøytral farge. (Ekstensiv foring av karpefisker med ørret og laksepellets kan gi skadelige effekter på fisken) (Neppe noe stort problem i Norge)

Bra agn til salmonider og karpefisker. Litt vanskelige krokagn som krever bruk av agndrill, hår eller partikkelbånd. Mykner over tid og blir da ikke småfisk eller krepsesikre. Kan myknes for bruk direkte på kroken men sitter da ganske dårlig. Dårlig egnet til statisk meite. Billig agn dersom de kjøpes i bulk.

Karpepellets

Finnes i et uttall former, størrelser og typer. Lokker ved lukt.

Finnes i foringsutgaver som gjerne løser seg opp for bare å lukte og ikke mette fisken. Finnes også i krokagn utførelse som er større og sitter bedre på kroken. Dvs ikke løser seg opp eller mykner for fort. Ganske dyre.

Kjøttpølse og bogskinke

Avgir oljer og lukter sterkt. God og myk tekstur og brukbar synlighet.

Meget godt agn etter stam, karpe, suter, vederbuk etc. Særlig godt egnet når det er grumsete i vannet. Ganske småfisksikkert, særlig pølse. 

Død agnfisk
Sild,  makrell, brisling, biter av ål, ørret og laks.

Fete fisker avgir mye olje og lukt til vannet. Fisken lukter mindre i kaldt enn i varmt vann.

Gode agnfisker til bruk ved meite etter gjedde og lake. Særlig i kaldt vann når fisken er litt sedat, kontra andre deadbaits. Brisling er også et godt ørret og abboragn særlig fisket med bevegelse.

Død agnfisk
Laue, mort, sik, lagesild, flire og abbor.

Fisk som lokker ved synlighet og lukt. Noe mindre lukt en de feteste fiskene. 

Små agnfisker er gode agn til stam, gjørs, ål, og lake. Gjedda tar dem selvsagt også. Ørret og abbor tas gjerne på en liten død laue eller mort særlig om agnfisken fiskes aktivt/ med bevegelse.

Reke

Agn som er rikt på olje og avgir mye lukt til vannet.

Bra agn etter en rekke fiskearter. Laks, ørret, røye, vederbuk, sørv og suter. Meget bra agn etter ål og stam. Litt varierende når det gjelder de øvrige karpefiskene.