Litt om sei
Latinsk navn: Pollachius virens. Familien torskefisk. Finnes langs hele kysten. Gyter i februar - mars. Tas på kastesluk eller dorging. Også fluefiske etter sei er fullt mulig. Vokser fort. Norsk sportsfiskerekord er på 22,700 kg. I Norge lever seien langs hele kysten, og den trives best i friskt, salt vann. Seien er en stimfisk, og den opptrer ofte i store stimer bestående av omtrent jevnstore fisk. Den har torpedoform og er derfor en god svømmer. Ofte finner vi seistimene høyt opp i vannmassene. Gytingen foregår på 150-200 meters dyp i tiden februar - mars. Langs norskekysten gyter seien fra Møre til Lofoten. Eggene flyter i de frie vannmasser og klekkes etter ca. tre uker. Om høsten er ungene 10- 20 cm og finnes som småsei langs kysten. Yngelen lever for det meste av småkreps og plankton, men går senere over til rauåte og krill. Voksen fisk spiser også mye sild, brisling, tobis og lodde. Fisken vokser fort og kan bli opp til 25 år og 130 cm lang. Vekten er da rundt 20 kg. På grunn av hard beskatning av storseien, er så gamle og store fisker sjeldne. Som sportsfisk er seien populær, fordi den er sterk, kjapp og kjemper på linje med laks og ørret. Vanligste redskap er kastesluk. Sølvblanke sluker som dras litt høyt i vannet gir ofte det beste resultatet. Du behøver ofte ikke så grov redskap som etter torsken da seien står høyere i vannet og holder seg der også etter at den er kroket. Det lønner seg ofte å være i båt, og områder der sjøfugl stuper etter småfisk er ofte gode plasser for seien også.
I februar og mars i år 2000 hadde jeg mitt livs fiske i nesten en måned. Jeg fisket hver dag etter jobb fordi jeg fikk fisk på 4 og 5 kilo, og mange hver dag. Med femmer stanga kom jeg ned på en fast sjøørretplass jeg har hvor det er veldig mye strøm. Vinden fra nord blåste som bare det og jeg er sikker på at det var så kaldt at bena i kroppen min fikk rim på seg. Tross i kulde og blåst satte jeg i gang å kaste det jeg maktet, men som du sikkert skjønner er det ikke bare-bare å kaste med lett utstyr i stiv kuling. Men, litt taktikk og vinden brakte snøret ut for meg. På enden av snøret satt det en fortomsspiss på 0,23 og en killer. Etter 2 kast sa det bang i stanga og den pekte rett ned. Et utras på vel 20 – 25 meter fulgte og jeg tenkte at nå hadde jeg en fin sjøørret, men etter hvert skjønte jeg at det ikke var edelfisk på kroken. Fisken gikk og stanget litt i bunn på det grunne området. Mens fighten var på sitt verste låste snella seg, belive it or not. Etter 5 minutter slit med å få den til å funke igjen fikk jeg kjørt fisken til den var trøtt. Opp tok jeg en sei på 5,2 kilo. Og de var det mange av den måneden. På det beste fikk jeg 14 fisk på over 4 kilo på en natt. Seien søker inn på områder med mye strøm som skaper et sted hvor de kan spise. De går i stim så det er bare å kaste på nytt med engang fisken er halt på land. Fisken står nærme land og biter hele natten. Fisk der det strømmer, samt der fjell og odder stikker rett ned i vannet. Langs med land svømmer seien i stim og er lett å ta. Mot sommeren er det vanskeligere å få stor fisk fordi den begir seg ut i havet. Men på sommeren kommer småseien, og man kan oppleve fisk på 200 – 500 gram som myldrer i overflaten. De er ganske artige å ta med små ørretfluer, også tørrfluer. Man kan jo treffe en ”pale”, mindre sei, en gang i blant utover sommeren, men den absolutt beste tiden er februar og mars. Man kan dra ut med båt, bruke deep water ekspress synkeline på kjente fiskebanker og få større sei, men for de som ikke har båt blir dette litt vanskelig. Det fine med dette er jo at man heller kan fiske laks og sjøørret på sommeren.
Utstyret du bruker varierer, men bruk for all del lett utstyr slik at du får en bedre fight. En 4 og 5 stang er ikke å unnvære ved dette fisket, men skal du fiske på dypere vann eller vinden tilsier det, kan det være greit å gå opp litt i klassene.