Gå til innhold
Fiskersiden

Nordlig tangbrosme og femtrådet tangbrosme


Recommended Posts

Hepp godtfolk!

Tenkte at nå som jeg har stangfanget begge artene (i Bergen), kan det være greit å lage en liten guide til hvordan finne disse små lyssky krabatene, og ikke minst hvordan skille disse fra hverandre hvis du er usikker på hvilken du har fanget/eller kanskje kommer til å fange.

Først litt historie før vi går videre. Noen husker kanskje at mai måned i dette år - 2014, vil bli husket for å være den måneden da Endre Hopland måtte svinge pennen (eller hamre løs på tastaturet) mer enn normalt. Nye arter som aldri hadde vært tatt på stang i Norge før, kom opp en etter en, og Hooked.no hev seg over hver fangst for å være først ute med å omtale de nye artene som ble fanget på stang.

Legger ved link til min egen fangst, siden det er tangbrosmer det skal handle om her.

http://www.hooked.no/artikler/unik-stangfangst-fra-bergen

Mye pionervirksomhet ble gjort ila. kort tid. Flere og flere tilbrakte nettene ute i mørket med hodelykter og leitet i steinurer, innimellom tang og tare, og ute på sandslettene med vindu.

Men nå over til tangbrosmer som for meg og nok mange flere har vært en slik fantasi-fisk i en bok inntil i år.

Aldri før har det vært fanget så mange tangbrosmer rundt om i dette land. Fra øst-landet, videre oppover mot Stavanger, i Bergen og videre oppover til trøndelag. Dette betyr neppe at det er blitt flere tangbrosmer i sjøen, tvert i mot, det er blitt flere sportsfiskere som har tatt i bruk nye metoder og undersøkt mange nye plasser.

En liten forklaring på forkortelsene:

5TTB = Femtrådet tangbrosme

NTB = Nordlig tangbrosme

Stedet der jeg har fanget 3 tangbrosmer i år, er en plass som ligger veldig utenfor allfarvei. Denne plassen skal man ha litt flaks for å finne, eventuelt man er lommekjent i området. Det siste passer best for mitt vedkommende, jeg fant plassen for flere år tilbake. I utgangspunktet er dette en grei plass for lyr, torsk, sjø-ørret, makrell hvis man fisker grunt, og lange, lusuer, hvitting og div. hvis man fisker på dypet. Man står altså på et lite svaberg med en fjellvegg i ryggen, og en krøkket, myret og bratt sti fører ned til svaberget.

Det er ikke før i år at jeg har brydd meg om steinuren som ligger på den ene siden av svaberget. Det er et gammelt ras som har gått delvis ut i sjøen fra den bratte fjellveggen man står inntil. Raset ligger på en grunne som minner mest om et flatt platå. Rett på utsiden av platået, stuper det rett ned på mer enn 130 meters dyp. På sommeren er det svært mye tang og tare som gror på platået.

Det var i mai i år jeg bestemte meg for å se hvilke microarter som kunne befinne seg nettopp her.

Jeg spottet først de mest vanlige, dvergulke og sortkutling. Det gikk likevel ikke lang tid før jeg så mange tangsprell og etter hvert tittet også noen tangkvabber ut fra skjulestedene siden. Jeg fikk fisket opp en del av disse og de ble plassert i akvariet. Jeg gikk og rotet i steinuren og fant et fint hulesystem som jeg kunne se gange langt inn i når jeg bøyde meg helt ned mot sjøen og vendte blikket innover mot venstre. Det dukket opp noen greie tangsprell og jeg lurte 2 stk. opp og de ble plassert i akvariet som sto på svaberget. Så på tredje turen bort til hulen for å fortsette fisket der, skulle jeg få meg en aldri så liten overraskelse. Inne i tunnelen, dukket nå opp en fisk jeg ikke hadde sett før.

Jeg tenkte straks at dette måtte da være en femtrådet tangbrosme, ihvertfall var det slik jeg hadde forestilt meg at den så ut, men jeg var ikke helt sikker, for jeg hadde ikke fått sett lenge på fisken, den var nemlig nokså lyssky, og forsvant innover i tunnelen og ble ute av syne for meg.

Beskrivelsen av hvordan kvelden artet seg vider ligger i Hooked-artikkelen jeg linket til, anbefaler å lese denne hvis du ikke allerede har lest den. Nå hopper jeg nemlig videre til fiskemetode, biotop, agn og så til slutt hvordan skille disse to tangbrosmene fra hverandre.

Fiskemetode: Kort fortalt, tangbrosmene er veldig lysskye og stikker så fort de kommer inn i lyset fra en hodelykt.

Jeg har funnet to metoder som funger, den ene krever litt tålmodighet og det var slik de to første tangbrosmene mine kom opp. Et lite lodd med en krokfortom på rundt 15-20 cm. festet i en hurtigkobling. Jeg brukte vel Owner mosquito #10 ved alle fangster, men Owner SSW #6 eventuelt Owner mutu-light #6 hadde nok fungert ypperlig også. Tangbrosmene er nemlig ganske store i kjeften. Den første metoden går ut på å sitte i mørket med agnet nede i hulen med hodelykten av og vente på at det skal komme en fisk. Når man kjenner at den tar, gir man den litt tid men ikke mye, og kroker den med et lett men bestemt tilslag og løfter fisken ut av hulen i samme bevegelse. Begge mine NTB'er kom opp sånn. Reke/makrell eller kombo av disse er glimrende agn.

Typisk biotop hvor man kan finne tangbrosmer, paddetorsk, rødflekket kutling, hårvar etc. (NB! Bildet er ikke fra tangbrosmeplassen men en illustrasjon på hvilket biotop man bør leite etter disse lysskye fiskene).

Rockfishingatnight_zpsb5384026.jpg

Den neste metoden som ble prøvd ut nå denne uken og resulterte i 5TTB i samme hule som den førte NTB'en kom opp. Dette er uten tvil en mer behagelig metode for fiskeren. Samme type krokfortom ble brukt, men nå festet til et tyngre lodd, og dette ble sluppet ned i hulen. Altså selvkroking mot loddet som var planen. Jeg fant en pinne på 1 m. og dyttet agnet så langt inn i hulen jeg klarte. Det er mye tang og tare nå, så det var litt vanskelig å slippe agn/lodd inn i selve hulesystemet. En stein ble lagt på bakpå stangen og den sto nå og fisket på egenhånd mens jeg kunne gå med den andre stangen jeg hadde med og speide etter andre arter. Det var en del brisling som ble jaget inn på grunnen av markell ute på dypet, så jeg prøvde meg litt på disse imens jeg ventet. Det ble ikke noe suksess med brislingen denne gangen heller.

Her er en typisk god rigg til å selvkroke tangbrosmer etc. på blindfiske nedi steinurer:

Tangbrosme-rigg_zpsc0882819.jpg

Bruk ikke for lang krokfortom da disse fiskene er nokså stor i kjeften i forhold til størrelsen på fiskene.

Hele poenget her er at den skal ta agnet fra bunnen og kroke seg selv i det den går med agnet.

Lange krokfortommer her vil bare føre til unødvendige stygge og dype krokinger som kan være vrien å løse selv med en lang tang.

Etter en stund gikk jeg bort for å sjekke stangen som sto og fisket nedi tunnelsystemet i uren.

Løftet stangen opp og joda her var fisk! Fikk den bort på svaberget og opp i akvariet.

Mens jeg bar fisken bortover mot svaberget, tenkte jeg bare at dette var min tredje NTB, men jeg så straks at det var noe annet da den kom i akvariet. Kort fortalt, dette var en liten 5TTB og min første av arten. Denne kan nok lett forveksles med NTB, men det er likevel noen forskjeller som gjør det enkelt å skille disse.

5TTB-2_zps31776b0b.jpg

Min første 5TTB, tatt i samme hule som jeg tok min første NTB.

Her kommer flere bilder av Femtrådet tangbrosme:

5TTB-3_zps5e5ee9dd.jpg

5TTB-1_zps9b1ec683.jpg

5TTB-4_zps817059b5.jpg

Hvis vi nå ser på bildene over, ser vi 5TTB har 5 ganske kraftige sjeggtråder, øynene er plassert langt fremme på hode, samt at munnviken stopper rett nedfor øynene. 5TTB er nok mer rødlig i fargen og lysere buk enn NTB som har en litt mer gråbrun farge med litt rød nyanse. Kroppen til 5TTB smalner heller ikke inn etter hodet slik den gjør på NTB. En annen liten forskjell som jeg ikke har fått studert nok enda, er at brystfinnene har en litt annen utforming. Det mest særegne trekket til NTB er likevel de mange små nuppene på leppene som ser ut som små sjeggstubber, samt at de 5 sjeggtrådene er ikke like kraftige som de er på 5TTB. Øynene på NTB sitter lengre bak og munnviken sitter bak øyene, altså større munn enn det vi finner på 5TTB.

Nå ser vi på noen bilder under av Nordlig tangbrosme:

NTB3_zps4b65e58d.jpg

Legg merke til de mange nuppene i tillegg til de fem sjeggtrådene.

NTB2_zpse5809624.jpg

NTB1_zpsad2ce11d.jpg

nordligtangbrosme5_zpse7c18590.jpg

nordligtangbrosme1_zps1706936d.jpg

Håper denne posten kan være til hjelp for de som skulle dukke borti en tangbrosme av de to nevnt over og være usikker på hvilken variant man har for seg.

Takk til Rudolf Svensen som hjalp meg å identifisere min første Nordlige tangbrosme. Hadde ikke han kommet på banen, er det nok fare for at den hadde fått feilaktig ID som 5TTB.

Nå som jeg har sett begge i levende live, kan jeg si at det er lett å se forskjell på de to.

Happy hunting i grunne steinurer med tang og tare i kystnære strøk! :thumbsu:

Endret av Kim Rasmussen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her kommer en aldri så liten oppdatering. Siden jeg skrev denne guiden til tangbrosmer, har jeg klart å kroke min tredje art i tangbrosmefamilien.

Nemlig Strandtangbrosme. Nok en fantasifisk som jeg kun hadde sett bilder av i en bok og lest det lille som er av informasjon om arten.

Hooked.no var kjapp å få dette med seg og publiserte nok en artikkel, for de som ikke har fått den med seg:

http://www.hooked.no/artikler/unik-fangst-fra

Dette øyeblikket skal undertegnende aldri glemme:

Strandparingland_zps4e97ad08.jpg

Helt kaos og ekstase! Jeg trodde først jeg hadde kroket en 5TTB på steroider...

Jeg var så revet med av størrelsen på denne fisken at jeg i farten helt glemte å telle skjeggtråder! Det var først når pulsen hadde kommet ned og det tok sin tid at jeg oppdaget at her var det noe som ikke helt stemte med diger 5TTB. Ved første øyekast kan fisken ligne ganske mye på 5TTB, men denne hadde altså 3 sjeggtråder og en del andre ting som var avvek med 5TTB. Jeg sto da igjen med følgene varianter, 3-trådet tangbrosme, strandtangbrosme. Det var disse artene jeg husket hadde tre skjeggtråder. Det har forresten sølvtangbrosme også, men den lever veldig dypt, så den går jeg ikke nærmere inn på. Nå husket jeg ikke om noen av disse artene var tatt på stang i Norge før, så jeg var foreløpig uvitende om fangsten var veldig spesiell eller bare sær.

Ut i fra det jeg husket fra litteraturen, så helte jeg mest mots strandtangbrosme, men sikker var jeg ikke.

Dermed ble bilder sikret og noen ble lagt ut på en side (på FB) for de mest dedikerte artsfiskerene. Jeg ville gjerne høre andres mening, men jeg presiserte at det måtte være en av de to artene og at jeg hellet mest mot strand. Svaret kom iløpet av formiddagen dagen etter da noen biologer fra NKML hadde fått oversendt bilder fra hooked-redaksjonen, og bekreftet nettopp dette. Det var strand, og det var også førstenotering av arten på stang i Norge. Happy days og enda en fantasifisk var blitt til virkelighet!

Den første strålen ryggfinnen var ganske lang (klarte ikke helt å fange det på bilder, den lå nede og når den var reist var den i rask bølgende bevegelse), og på 3-trådet skal denne visstnok være kort. 3-trådet er også marmoret med sjokoladebrune flekker og den lever angivelig dypere enn NTB/5TTB/Strand - men det vil tiden kanskje vise, kanskje denne også kan dukke opp i steinurer på grunt vann på nattestid men det vet vi ikke i skrivende stund. En annen ting som som peker på strand, er de lyse små flekkene som følger sidelinjen.

Litt om selve fangsten:

Denne ble fisket på en litt annen måte enn de andre to artene i tangbrosmefamilien jeg har fått. Selv om biotopen på denne plassen var perfekt for å sette opp stenger med rigger for tangbrosme, så var det ikke det noen egentlig targetart for denne natten. Det var første gang jeg kikkmeitet på plassen, og jeg drev egentlig å "scannet" bunnen med blikket mitt for å se hva som kunne være her. Jeg fant raskt flere rødflekkede kutlinger, og fisket opp noen av disse. Håpet egentlig å finne en stor hornkvabbe eller en stor paddetorsk.

Det gikk mye i kutlinger og tangsprell nedi uren. Men plutselig så jeg et ganske stort hode nedi et av hullene, dvs. jeg så bare litt av hodet, og så snudde fisken seg i hulen og jeg så bare halen et øyeblikk før fisken forsvant under en stein nedi hullet. Det var ikke veldig dypt, kanskje 50 cm. dypt der. Jeg var ganske sikker på at det var en Paddetorsk jeg hadde sett nedi hullet. Jeg hadde bare fått et kjapt blikk av en fisk nedi der som straks trakk seg i skjul da den kom inn i lyset fra hodelykten. Jeg slo av den kraftigste hodelykten jeg hadde på meg. Det kan høres rart ut for noen, men jeg bruker to hodelykter når jeg jakter på lysskye fisker. Årsaken til dette er at de nye kraftigehodelyktene gir alt for mye lys selv på laveste innstilling. Jeg har derfor også på meg en liten hodelykt av den typen med 3 dioder som drives av 3 stk. AAA batterier, altså ikke en lyssterk lykt. Denne gir så lite lys at jeg har funnet ut at den skremmer ikke de lysskye fiskene, og jeg klarer å skimte konturene av steinene og agnet på grunt vann inntil vel 1 meters dyp. Jeg hadde allerede stang og agn klar. Jeg senket agnet ned i hullet jeg visste fisken lå i og kjente at pulsen steg litt. Jeg så straks en snute komme forsiktig fram nedi hullet. Brått var agnet borte og nå satt jeg et kjapt tilslag og løftet fisken opp. Her kjente jeg det var vekt, mer enn hva vi vanligvis har på microutstyr. Jeg så straks at dette ikke var noen paddetorsk i det hele tatt. Fisken kom raskt i akvariet og jeg slo på igjen lyset fra den kraftigste hodelykten. Haken datt helt ned på knærne når jeg så den digre tangbrosmen foran meg i akvariet. Pulsen gikk i taket... (Les resten i Hooked-artikkelen).

Fisket noen minutter til før jeg ga meg. Dro opp et par rødflekkete til helt på tampen.

Sikret meg flere bilder av tangbrosmen og dro hjem.

Så avslutningsvis kommer bilder vekt og mål av Strandtangbrosmen:

Vekt: 265.4 gr. / Lengde: 31 cm. - Drøy feit over buken!

DSC_0090_zps9eb385e0.jpg

DSC_0070_zps91604ed2.jpg

Strandtangbrosme1114_zps465fe154.jpg

DSC_0097_zpsa8e29e96.jpg

DSC_0053_zps0f4ca6af.jpg

DSC_0087_zps0f91b7c2.jpg

NB! Har revidert litt informasjon i første post, inkludert et par nye bilder.

Endret av Kim Rasmussen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En liten oppdatering på tangbrosmefronten sånn ca. på tampen av året 2015.

Kan kjapt summere opp antall tangbrosmer jeg har fått på stang i år:

5TTB: 8 stk.

NTB: 17 stk.

STB: 2 stk.

Sum summarum:

Nordlig tangbromse kan vi fort anta er mest vanlig her i Bergensområdet, etterfulgt av femtrådet tangbrosme.

Strandtangbrosme har vist seg å ikke være så enkel å få som mange kanskje har inntrykk av.

Det er lagt ned et betydelig antall timer med fiske etter de 3 artene i år (i tillegg til annet fiske selvsagt).

Et betydelig høyere antall tangbrosmer er observert, enn antallet som er stangfanget. Gjelder alle de tre nevnte artene.

Det som er den mest spennende nyheten i år, er at alle de tre artene, har vi observert eller fanget på flere nye plasser, spredt over fire kommuner i Hordaland.

Noen bilder av årets Troféfisk for min del i denne sammenheng, ny pers og NREK på STB (404,9 gr / 36,8 cm).

Strandtangbrosme%20404.9%20gr.%2036.8%20

Strandtangbrosme%20404.9%20gr.%2036.8%20

Endret av Kim Rasmussen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på Møre har vi fått mest STB, alle i sommar/haust. Av totalt 8 testa moloar har vi funne 3 med tangbrosmer. Alle desse plassane har levert STB, to av dei også NTB.
Bonusfangstar har vore raudflekka kutling, hårvar, paddetorsk og tangkvabbe. Det må vel også nevnast at nokon av plassane berre har blitt testa ein gong, og dette har til dels vore korte økter.

STB: 6 (Fiska på 3 forskjellige plassar)

NTB: 3 (Fiska på 2 forskjellige plassar)

5TTB: 0

Grunnlaget for å seie noko som helst om kva som er den "vanlegaste" er nok fortsatt tynt, men STB tek leiinga i år. Leitar fortsatt etter 5TTB.

Endret av Dr. Hook
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på Møre har vi fått mest STB, alle i sommar/haust. Av totalt 8 testa moloar har vi funne 3 med tangbrosmer. Alle desse plassane har levert STB, to av dei også NTB.

Bonusfangstar har vore raudflekka kutling, hårvar, paddetorsk og tangkvabbe. Det må vel også nevnast at nokon av plassane berre har blitt testa ein gong, og dette har til dels vore korte økter.

STB: 6 (Fiska på 3 forskjellige plassar)

NTB: 3 (Fiska på 2 forskjellige plassar)

5TTB: 0

Grunnlaget for å seie noko som helst om kva som er den "vanlegaste" er nok fortsatt tynt, men STB tek leiinga i år. Leitar fortsatt etter 5TTB.

En person som har fått alle de 6 STB? (Tok kun med mine egne fangster i min oppsummering, det er jo tatt flere her og).

Det er uansett utrolig stilig at dere har funnet den også.

5TTB, virker å kunne være litt varmekjær, så har litt troen at den er mer vanlig på sør og østlandet enn f.eks NTB (som vi ser mest av når vanntemperaturen er på det laveste, her hos oss i vest). Jeg vil tro at NTB er den mest vanlige hos dere også.

STB virker også å vandre ganske mye, ihvertfall her. De har dukket opp så og si hele året med unntak av sommermånedene. Virker på meg som de kun kommer innom en gang i blant for å meske seg på Krinakrabber som det er mengder av i steinurene.

Endret av Kim Rasmussen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kan det jo nevnes at vi endelig fikk flekka opp en liten bunsj med 5ttb i Trondheim i år, etter mye bitring. Det artigste var allikevel at det også ble tatt en NTB her oppe, som vel er den nordligste sportsfiskefangsten av arten til nå.

Fikk også sett nærmere på to STB som var tatt i teiner her oppe og plassert i et akvarium i sentrum. Disse var begge godt 300g+, og bekreftelse på at det finnes her oppe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo forøvrig nevne at det har blitt fanget en del tangbrosmer, da 5TTB langt inn i Oslofjorden. Spørsmålet er vel når det begynner å bli tatt flere av disse artene, da 5TTB mest sannsynlig er den vanligste av disse artene.

Vi har jo både tre- og firetrådet tangbrosme i Oslofjorden og sikkert flere av disse artene også, men å få dem(3ttb+4ttb) i steinmoloer eller under kikkfiske er vel heller usannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers kan det jo nevnes at vi endelig fikk flekka opp en liten bunsj med 5ttb i Trondheim i år, etter mye bitring. Det artigste var allikevel at det også ble tatt en NTB her oppe, som vel er den nordligste sportsfiskefangsten av arten til nå.

Fikk også sett nærmere på to STB som var tatt i teiner her oppe og plassert i et akvarium i sentrum. Disse var begge godt 300g+, og bekreftelse på at det finnes her oppe også.

Er ikke 100% sikker, men vil tro at NTB er ganske vanlig oppe hos dere, trolig mer vanlig enn 5TTB, selv om dere har hatt best uttelling på denne. Med litt mer satsing, så får vi kanskje frem noe som kan bekrefte/avkrefte dette etterhvert.

STB har ihvertfall jeg troen er vanlig langs store deler av kysten.

Kan jo forøvrig nevne at det har blitt fanget en del tangbrosmer, da 5TTB langt inn i Oslofjorden. Spørsmålet er vel når det begynner å bli tatt flere av disse artene, da 5TTB mest sannsynlig er den vanligste av disse artene.

Vi har jo både tre- og firetrådet tangbrosme i Oslofjorden og sikkert flere av disse artene også, men å få dem(3ttb+4ttb) i steinmoloer eller under kikkfiske er vel heller usannsynlig.

Her har vi faktisk observert/fått både NTB/5TTB inne i byfjorden, og alle 3 artene er observert i Bergen kommune, også inne brakkvannsområder, så teorien om at disse er kystnære arter, har ihvertfall sprukket.

Skal ikke utelukke noe lengre... Alle tangbrosmene som nå er blitt stangfanget en del av, med kanskje unntak av 5TTB, har jo vært regnet som fantasifisker inntil ganske nylig. Et godt eksempel på at fiskene "ikke leser fiskelitteratur" og "holder seg til boken", er da haugevis av Glassvar dukket opp på knedypt vann i høst...

STB virker å kunne vandre ganske mye fra dypt til grunt og til dypt igjen på søken etter føde (mer enn NTB/5TTB trolig gjør), så vil ikke helt avskrive de andre tangbrosmene på kikkmeitedyp riktig enda. STB, 4TTB og 3TTB er vel alle oppgitt å leve fra en ca. 10-20 meter og nedover. Vi holder ihvertfall øyene åpne, og vi har observert en del store tangbrosmer som vi er usikker på om faktisk dreier seg om noe annet enn STB.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men å få dem(3ttb+4ttb) i steinmoloer eller under kikkfiske er vel heller usannsynlig.

Ikke avfeie det helt.... Har sett ett par ting her vi ikke aner hva er enda. Har ikke lykkes med og ta dem.

Endret av stranger79
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke 100% sikker, men vil tro at NTB er ganske vanlig oppe hos dere, trolig mer vanlig enn 5TTB, selv om dere har hatt best uttelling på denne. Med litt mer satsing, så får vi kanskje frem noe som kan bekrefte/avkrefte dette etterhvert.

Dette var inne i fjordsystemet. Selv om de finnes inne i fjordene, så tror jeg at NTB er vanligere om vi trekker lenger ut mot Trøndelagskysten. Den store tidevannsforskjellen her oppe gjør kikkfiske litt mer vanskelig. Generelt finner vi artene litt dypere her, enn det jeg er vant med i Rogaland feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var inne i fjordsystemet. Selv om de finnes inne i fjordene, så tror jeg at NTB er vanligere om vi trekker lenger ut mot Trøndelagskysten. Den store tidevannsforskjellen her oppe gjør kikkfiske litt mer vanskelig. Generelt finner vi artene litt dypere her, enn det jeg er vant med i Rogaland feks.

Vi finner NTB langt inne i fjordene her i brakkvann, men også helt ute i havgapet. Dere har litt større tidevannsforskjell ja, det gjør nok kikkfiske litt mer utfordrende. Hvem som fikk NTB oppe hos dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt artig med 5ttb i Trondheim, jeg fant et par håndfull antall av de rundt 2008-09, da jeg gikk langs fjæra og snudde litt på diverse steiner. Jeg var i utgangspunktet på utkikk etter steder som hadde tangsprell, og dette var en dag jeg var på tur uten fiskeutstyr medbrakt. Husker overraskelsen var rimelig stor da jeg fant 5ttb og tangsprell liggende i små klynger sammen under steiner på ca fjær sjø. Tror jeg endte opp med å bikke et tosifret antall 5ttb i løpet av den turen.

Noen dager senere var jeg tilbake med mikro-meite utstyr, men da var det ingenting annet enn miniatyrutgaver av dvergulke å finne. Dette var rett før jeg skulle flytte så jeg fikk aldri sjansen til å sjekke området videre, men det var moro at Bjørn senere fant et sted hvor de kunne fiskes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt artig med 5ttb i Trondheim, jeg fant et par håndfull antall av de rundt 2008-09, da jeg gikk langs fjæra og snudde litt på diverse steiner. Jeg var i utgangspunktet på utkikk etter steder som hadde tangsprell, og dette var en dag jeg var på tur uten fiskeutstyr medbrakt. Husker overraskelsen var rimelig stor da jeg fant 5ttb og tangsprell liggende i små klynger sammen under steiner på ca fjær sjø. Tror jeg endte opp med å bikke et tosifret antall 5ttb i løpet av den turen.

Noen dager senere var jeg tilbake med mikro-meite utstyr, men da var det ingenting annet enn miniatyrutgaver av dvergulke å finne. Dette var rett før jeg skulle flytte så jeg fikk aldri sjansen til å sjekke området videre, men det var moro at Bjørn senere fant et sted hvor de kunne fiskes.

De lå altså på land under steiner ved fjære??!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.