Tyrifjorden 13.09.14 - endelig vertikalrøye

[erik]

I september rundet jeg toårsdagen for mitt første forsøk på å vertikalfiske etter røye fra båt i Tyrifjorden. Den septemberdagen for to år siden ble fulgt av flere forsøk, ikke minst en hel serie høst og tidlig vinter i 2013. Et av flere mål for 2014 var nettopp å lykkes med dette fisket, noe jeg skrev om i DENNE saken.

Men det har ikke vært tid til så mange forsøk i 2014, delvis fordi jeg har prioritert gjeddefisket og delvis fordi Evadaen ikke akkurat er en ideell båt for vertikalfiske. Jeg er avhengig av ganske nøyaktig 1 m/sek vind for å få vertikalfiske på litt dybde til å fungere rent praktisk. Mindre vind gir null avdrift, som igjen betyr endel styr med motor og drivanker. Mer vind betyr at det er omtrent umulig å holde jiggen innenfor ekkoloddets konevinkel.

Med andre ord har det stort sett blåst for mye (mest det) eller for lite (på DENNE turen gjorde det faktisk begge deler.) Samtidig har jeg unektelig vært litt lei av å se fisken stige etter jiggen på ekkoloddet, men uten å ta. Men en artikkel i siste nummer av FishEco+ ga ny motivasjon! Ikke fordi det kom frem så mye nytt men fordi bildene var bra og jeg fikk en påminnelse om at fart på jiggen er viktig ved dette fisket.

I dag klaffet plutselig alt. 1 m/sek, strålende sol og bare god stemning hele veien. Egentlig for bra vær til å spinnfiske eller trolle i med tanke på Tyrifjordens klare vann, så Erica og jeg tok bare med vertikalstengene i dag.

Man skal huske å matche farger på stenger og sneller, det gir visstnok fiskelykke. Westin 3776 til venstre og ABU Veritas til høyre.

Men nok om stenger, la oss snakke om Carl og været.... Vi møtte nemlig Carl (cral her på forumet) ved slippen på Storøen.

Snart i mål.

For et vær! Det er ikke lov å klage på noe som helst når det ser slik ut i september.

På vei utover.

Utøya langt der borte til venstre

I dag var det altså vertikalfiske det skulle handle om, og målet var som vanlig røye. Vi prøvde noen av de vanlige plassene i dag, men først og fremst var dette dagen for nye plasser. Tanken var å fiske dypere enn før, på steder med minst 20 meters dybde. Under trollingen etter gjedde og ørret ser man ofte store mengder byttefisk på ekkoloddet i Tyrifjorden, og denne fisken står gjerne dypt på dagtid. Jeg har alltid trodd at røya jakter på disse byttefiskene, som jeg har antatt har vært krøkle siden ekkoloddet viser de som skyer og ikke som enkeltfisk. Større byttefisk som sik og mort klarer CHIRP å vise som enkeltfisk ved mindre de står ekstremt tett selv på 30-40 meters dyp og kanskje mer.

Etter diverse resultatløse forsøk etter røye passet det godt å bruke Veritasen til litt spinnfiske etter abbor for å få opp humøret igjen. (En av årsakene til dalende humør er sammenfallende med mangel på vest på bildene under; en termos med kakao løp løpsk i kabinen med påfølgende vask og skylling av absolutt alt som befant seg i kabinen.) Små shadjigger er helt topp til dette fisket.

Abborgodis

Resultatet drøyde litt, men etter 20-30 kast dukket denne opp:

Nesten like strålende fornøyd som pappa?

Etter motivasjonsinnsprøytningen var det tilbake til evighetsprosjektet.

Vi konsentrert oss altså om fiske på steder med 20-40 meters dyp, steder med byttefisk på ekkoloddet på disse dybdene. Etter noen timers resultatløse forsøk, endte vi på et sted med en grunnrygg som går opp til bare 5-10 meters dybde og hvor det stuper ned til snaue 30 meter før det flater ut. Her var det godt med byttefisk å se på ekkoloddet under rekognoseringsrunden, så jiggen stupte ned.

Her skulle jeg egentlig hatt en haug med skjermbilder fra mine Lowrance HDS. Jeg fikk tatt flere fine skjermbilder i dag, men glemte å overføre de fra internminnet til minnekortet før vi dro hjem. De får komme senere.

For på denne plassen var det mye liv på ekkoloddet, og man kunne tydelig se større fisk som skjøt inn og ut av skyen av agnfisk der nede. Etter 20 minutter eller så smalt det til i Westinstangen, noe hadde tatt min lille shadjigg der nede.

680 gram med vertikalrøye sendte pappa til himmels

Røyegodis

Det er merkbar forskjell på å fighte disse relativt små røyene på det lette vertikalutstyret med multifilament og de ellers grove trollingstengene mine med monofilament. Med sine snaue 680 gram var ikke røya noe monster, men den sparket godt i fra seg. Trolling med dyprigg kan ellers være vel så effektivt som vertikalfisket, men dette var mye mer morsomt.

En snau time senere kom neste sug i stangen. Merkbart lettere denne gangen men artig lell.

Litt mindre men like gledelig

Mer røyegodis

Begge røyene ble med hjem, å sette ut igjen fisk (med svømmeblære) som er tatt opp fra disse dybdene er uansett bare tull i mine øyne. Vel hjemme på kjøkkenbenken viste det seg at begge røyene hadde langt utviklede rognposer, og mager fulle av krøkle.

Krøkle

Begge røyene hadde et svakt rosa skjær i kjøttet og havnet på middagsbordet dagen etter.

Solnedgang over Tyrifjorden

Endret September 18, 2014 av erik

[Stian N E]

Grattis med endelig å lykkes med vertikalrøya!

Fin,fin rapport! Moro å se fiskeglede hos barn, gir håp for at min 9 mnd gamle datter skal bli hekta og:)

[erik]

Om det egentlig er såååå mye fiskeglede kan sikkert diskuteres, men det er absolutt glede når vi får fisk. Tålmodigheten ligger +/- 0 men fordelen med Evadaen er at man kan drøye tiden med tegnesaker, IPad og DVD-spiller, noe som ikke var så enkelt i den forrige båten min. Erica er 4,5 år nå og har vært med på fisketur siden den første sommeren, så hun har etterhvert innsett at hvis hun skal få ha pappa for seg selv så må hun være med på tur. En slags frivillig tvang.

Men du har mye å se frem til, så det er bare å glede seg. I ettertid kan jeg si at det nettopp var den perioden dere er i nå, og så etter ca 3 års alder at det var enklest å komme seg på fisketur med jentungen. Så fort de begynner å krabbe blir det en periode hvor det ikke er fult så enkelt, og den varer et år eller mer til de blir gamle nok til å klare seg littttebitttte på egenhånd. For oss var den perioden sommeren 2011, og da ble det lite fisketur, faktisk det året jeg kan huske hvor jeg har hatt minst driftstimer i båten, jeg tror ikke jeg passerte hundre timer engang det året...

[kje]

Gratulerer med røye og ikke minst god fiske-"oppdragelse". Bra jobba Erik!

[Stian N E]

Om det egentlig er såååå mye fiskeglede kan sikkert diskuteres, men det er absolutt glede når vi får fisk. Tålmodigheten ligger +/- 0 men fordelen med Evadaen er at man kan drøye tiden med tegnesaker, IPad og DVD-spiller, noe som ikke var så enkelt i den forrige båten min. Erica er 4,5 år nå og har vært med på fisketur siden den første sommeren, så hun har etterhvert innsett at hvis hun skal få ha pappa for seg selv så må hun være med på tur. En slags frivillig tvang.

Men du har mye å se frem til, så det er bare å glede seg. I ettertid kan jeg si at det nettopp var den perioden dere er i nå, og så etter ca 3 års alder at det var enklest å komme seg på fisketur med jentungen. Så fort de begynner å krabbe blir det en periode hvor det ikke er fult så enkelt, og den varer et år eller mer til de blir gamle nok til å klare seg littttebitttte på egenhånd. For oss var den perioden sommeren 2011, og da ble det lite fisketur, faktisk det året jeg kan huske hvor jeg har hatt minst driftstimer i båten, jeg tror ikke jeg passerte hundre timer engang det året...

Hehe, mye gode tips her, likte frivillig tvang:)

Da er nok vi inn i den heller vanskelige tiden allerede. Hun krabber og åler seg rundt i høyt tempo, trekker seg opp i bord, hyller og det som passer/ikke passer seg:)

[erik]

Så fort Erica begynte å krabbe, tok jeg et tau i passe lengde og satte en karabinkrok i hver ende. Den ene klipses på vesten hennes, den andre på et passende sted i båten. På den måten er det fort gjort å få henne ombord igjen dersom hun skulle havne på feil side av rekka. (Noe som ikke har skjedd enda, men hun blir stadig modigere i sine klatreekspedisjoner opp på kabintaket etc så det er nok bare et spørsmål om tid.) Med dagens båt bruker jeg ikke tauet når hun er på akterdekket, men skal hun fremover kommer tauet på. I den gamle båten var tauet på hele tiden.

Jeg har også et tynnere tau med små karabiner på, som jeg fester fiskestangen hennes med etter det samme prinsippet. Med det utstyret hun bruker nå er det ingen økonomisk krise om stangen går over bord, men forsøpling er uansett en uting. Til neste år blir det nok mer skikkelig utstyr til henne, og da blir det i hvertfall flittig bruk av tautrikset. Fra min egen barndom husker jeg at både jeg og fiskestang ble reddet med samme teknikk.

Endret September 19, 2014 av erik

[havtryta]

Grattis med suksess og flotte fisk!

[stoffers]

Gratulerer!