Er det liv her i i det hele tatt?

[Hysic]

På tross av stilling av klokken og det hele var jeg faktisk tidlig oppe i dag. Satt på kaffen, sjekket været ooooooog satt med foran tven. Etter to episoder fra sesong to av dansk tvs bondeknølen fant jeg ut at dette været måtte jeg nytte godt. Så jeg fikk slengt kaffen på en termos, pakket alt jeg trengte i en alt for liten sekk, rasket med meg agn fra frysen og tok bikkejn med meg ut på fisketur. Duskregnet startet i det vi kom ut døren, men jeg tenkte DETTE er bare en byge og satte i vei mot min faste blankeplass. To minutter senere striregnet det, med litt haggel innimellom. Tanken om en byge stod fremdeles fast i hodet. Vel fremme, søkk gjennomvåt men heldigvis med ull fra topp til tå var det bare å gjøre klart utstyret. Tenkte jeg skulle kna rekene litt så de skulle tine fortere. Veldig mye motstand i den remaposen da.... Helte innholdet på bakken og lot glosene hagle! I den posen, på den faste plassen i frysen, lå nemlig ikke agnet mitt, men dette:



Topp stemning. Våt og uten agn. Ro ned, ingen fare tenker jeg. Bare rett bort i viken og finne noen sneglehus, så er vi i gang igjen. Å joda, jommen var det ikke rensket for snegler!! Tre små snegler fant jeg nå tilslutt etter å ha sklidd på svabergene som en nittiåring på våt asfaltis! Endelig utti med agnprosjektet, finner frem spinnstangen og får meg noen kast. Litt kaffi, noen flere kast. Endelig kommer lyden jeg har ventet på i flere år nå. Det skriker fra baitrunneren. Jeg kaster fra meg kaffekoppen og løper mot stangen. Slår over brems og gjør mothugg. Ingenting. Helt dødt! Sveiver helt inn, tom krok. Eller, agnet var der fremdeles. Men det var ihvertfall liv. Denne gangen er jeg sikker. Blir litt kald i fingrene her jeg skriver, for .....



...jeg er ute igjen.

Fortsettelse følger!

EDIT: Her kommer fortsettelsen:

Som sagt var jeg på plass igjen. På kvelden, i mørket, alene, bare kos. Ingen regn denne gangen og med reker i en gjennomsiktig pose, sånn at jeg var HELT sikker. Stangen ble rigget med en lekker brun bleksprut, reke på og utti med det.

Nede til høyre.

Brukte også mine svært lite lekre hjemmelagde søkker, laget av pukk, ståltråd og svivel. Brukte make i formiddag og de viste seg å fungere overraskende bra.

Grunnen er jo rett og slett det at jeg er vant med å ikke ha med søkkene hjem igjen, men la dem ligge igjen sammen med noen meter snøre, agn, krok og resten av tacklet langt utenfor rekkevidde, i en stein, tangklyse eller en sunken båt, dass u name it....

Prosjektet ble lempet i retning av samme stedet som jeg hadde et lite run i formiddag. For anledningen hadde jeg laget meg et hurtig lite stativ til stangen, av tre blomsterpinner og en strikk. Det fungerte overraskende bra.

Så var det bare å finne frem kaffe, sitteunderlag og dunjakke, ettersom temperaturen sakte krøp nedover. Først et lite tikk fra snellen. Tikk, tikk, tikk, ca et halvt sekund og så datt hele stativet mitt sammen. Sjekker stangen, ingenting fast, bygger opp igjen stativet, setter det fra meg og fortsetter på dette innlegget. Skriver ferdig første del, fyller kaffekoppen og så skjer det. Det skriker. Ikke tikker. Det er tydelig at noe er på vei bort fra meg, MED agnet mitt. Jeg hopper bort til stangen og gjør mothugg. Fast fisk. Jeg skriker av glede. Har prøvd meg på kystmeiting i flere år (vel å merke med svært få turer) og endelig skal noe bite på noe som jeg har laget selv. (Ikke det at jeg har fått fisk på noe jeg har kjøpt heller). Ikke bare det, men det hele skjer på plassen min, som er en liten gåtur fra huset. Hodelykten på og det speides etter noe liv i sjøen. Jeg er så spent på hva som er i andre enden at jeg må konsentrere meg for å huske å ikke bare dra til alt jeg har. Jeg justerer brems underveis og lar fisken komme rolig til overflaten. Til slutt er den der. En liten tass av en torsk. Hadde det ikke vært for at jeg var så stolt over tacklet mitt og at den ikke hadde svelgt hele kroken til bak gjellene, så skulle den ha fått leve videre. Men jeg hadde rett og slett ikke kjangs til å få kroken ut igjen gjennom kjeften. Måtte ta den ut gjennom gjellene. Jeg hopper av glede.

Jeg agner opp på nytt og setter et kast litt mer ut mot fjorden. Mer kaffi, men tom for strøm på mobilen. Sveiver inn igjen etter en liten stund for å sjekke agnet, men setter meg fast i fjellskrenten og ryker av kroken. Blekkspruten min er tapt. Men på en dag som i dag, så gjør det så lite. Pakker utstyret og går hjem. Vekten viser rett over kiloen. Det blir pannestekt torsk, med løk, salt og pepper til kvelds. Det er deilig, alt er deilig.

Et dårlig bilde.....

Endret April 3, 2015 av Hysic

[ek73]

Moro innlegg:)

Stå på.

[Lars Holte]

[don don]

he,he en historie fra virkeligheten, ikke vanskelig å kjenne seg igjen her. Ble faktisk imponert av søkkene dine, hvorfor lager man ikke slike selv?

[Hysic]

Jeg lager slike selv!!! :-D Men merker at ståltråden er litt for tynn. Kunne nok med godt hell ha brukt en litt tykkere en.

[Ulketryne]

Moro rapport! :thumbsup: :thumbsup: :thumbsup: