Gå til innhold
Fiskersiden

Ut i naturen - Er det trygt å spise fisken en drar opp midt i byen?


faust
 Share

Recommended Posts

Er det trygt å spise fisken en drar opp midt i byen? Vi drar på fisketur i Oslo, Bergen og på Mjøsa og tester fisken for miljøgifter. Og i seernes egne opptak skal vi se at seler ikke bare er gode jegere - de kan også hjelpe folk med å få fisk!

http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA60000115/21-04-2015

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Co 2 går foran alt og det er faktisk de som ikke vil ta tak i andre ting med begrunnelsen at får vi ikke kontroll på utslippene vil alt gå til Helv**... og hvorfor da bruke tid på noe så smått som livet under vann. Det finnes svært få politikere og miljøvernere som er opptatt av miljøet under havet. Det selger ikke. Bare hvis noen søler litt olje da kommer blålysene på med en gang. Selv et utslipp i Horten havn som ga en tynn oljefilm på overflaten ble førstesidestoff med bilde av lenser og folk i full mundur. At havet rett på utsiden er tomt for fisk får ingen oppmerksomhet.

Godt å se at selv torsken fra innerst i fjorden kan spises.

Friluftsfjorden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var jo fint dette Ut i Naturen programmet. Bokstavelig talt matnyttig folkeopplysning. Og bottom line er at fisken i norske vann og farvann stort sett er trygg å spise. Vil nok unngå bunnlevende fisk på de mest utsatte stedene, og store eksemplarer av rovfisk i ferskvann, ihvertfall fra lavlandsvann. Men selv om det er litt mye kvikksølv i for eksempel stor abbor, hvor ofte spiser man slik fisk? For mitt vedkommende blir det kanskje et par abbormiddager i året - og da kun steikefisk opp til 200-300 gram. Tror neppe det er noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det var jo fint dette Ut i Naturen programmet. Bokstavelig talt matnyttig folkeopplysning. Og bottom line er at fisken i norske vann og farvann stort sett er trygg å spise. Vil nok unngå bunnlevende fisk på de mest utsatte stedene, og store eksemplarer av rovfisk i ferskvann, ihvertfall fra lavlandsvann. Men selv om det er litt mye kvikksølv i for eksempel stor abbor, hvor ofte spiser man slik fisk? For mitt vedkommende blir det kanskje et par abbormiddager i året - og da kun steikefisk opp til 200-300 gram. Tror neppe det er noe problem.

Nå er det vel ikke hvor stor fisken er, som er det avgjørende, men heller hvor gammel den er. Tror helt sikkert du overlever den dietten der piscator, men at abbor, lake ,gjedde og ørret i veldig mange sjøer er giftige, er faktisk et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke hvor stor fisken er, som er det avgjørende, men heller hvor gammel den er. Tror helt sikkert du overlever den dietten der piscator, men at abbor, lake ,gjedde og ørret i veldig mange sjøer er giftige, er faktisk et problem.

-----

enig, alder er viktigere enn størrelse i forhold til innhold av miljøgifter. Og for all del, det er et problem at fisken har høyt innhold av miljøgifter. Og hvis man signaliserer at det ikke er noe stort problem i praksis, vil naturligvis ikke myndigheter gjøre noe med dette. Så ja, det er viktig å skrike høyt om at det er miljøgifter i fisk, og at dette er noe vi må sette fokus på, og prøveå gjøre noe med. Uten å overdrive. Samtidig tror jeg også det at det er mye miljøgifter i fisk er et resultat av "gammel moro", og at utslippene i dag er lavere. På LANG sikt vil nok nivåene derfor synke. Og dessverre vil nok noe av svineriet være bundet i økosystemene i all fremtid, fordi giftstoffene bare resirkuleres i systemet. Når en gammel gjedde full av kvikksølv dør en naturlig død, vil jo giften havne i bunnsedminetene, for så å starte ferden oppover i næringskjeden på nytt. Hvis vi skal få ned nivåene burde vi altså ta ut gammel fisk av økosystemet, og destruere dem som farlig avfall! Dette er samtidig et dilemma i forhold til økosystemets stabilitet, og vannets kvalitet som sportsfiskearena, fordi de store individene gjerne regulerer bestandene, og er de mest attraktive som sportsfiskeressurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En by er og forblir en by, utslipp lekkasjer ol. skjer uheldig men det er definitivt ett tema i diverse by-styrer. Bergen har vel prøvd bla. å rydde litt i havna. Sliter med stoffer som engang var i bruk, som i hindsight viste seg å være kreftfremkallende ol. Feks så bør en for all del unngå at barn spiser barnehage snø, da mange av lekeapparatene har/har hatt maling med litt kjipe stoffer som idag gjerne ligger i grunnen rundt.

Ikke overbevist om at alder er viktigere enn størrelse, du blir hva du spiser. Mange av giftstoffene akkumulerer i fett. Samtidig som de forsvinner med forbrenning med muligheter for complications naturlig nok, sykdom evt for dens yngel med feks deformasjoner.

Stoffene er i omløp, men de oksiderer og noe vil alltid forbli liggende i grunnen. Samtidig søker stoffene er alltid på mot polene. De vil nok ha noen detours før de ender opp her om de levetiden tillater det. Iniutter blir ofte frarådet å bryst fø pga konsentrasjonene av miljøgifter i morsmelka (fettet). Miljøgiftene har da akkumulert innad systemet, før det er inuittens tur til å forsyne seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En by er og forblir en by, utslipp lekkasjer ol. skjer uheldig men det er definitivt ett tema i diverse by-styrer. Bergen har vel prøvd bla. å rydde litt i havna. Sliter med stoffer som engang var i bruk, som i hindsight viste seg å være kreftfremkallende ol. Feks så bør en for all del unngå at barn spiser barnehage snø, da mange av lekeapparatene har/har hatt maling med litt kjipe stoffer som idag gjerne ligger i grunnen rundt.

Ikke overbevist om at alder er viktigere enn størrelse, du blir hva du spiser. Mange av giftstoffene akkumulerer i fett. Samtidig som de forsvinner med forbrenning med muligheter for complications naturlig nok, sykdom evt for dens yngel med feks deformasjoner.

Stoffene er i omløp, men de oksiderer og noe vil alltid forbli liggende i grunnen. Samtidig søker stoffene er alltid på mot polene. De vil nok ha noen detours før de ender opp her om de levetiden tillater det. Iniutter blir ofte frarådet å bryst fø pga konsentrasjonene av miljøgifter i morsmelka (fettet). Miljøgiftene har da akkumulert innad systemet, før det er inuittens tur til å forsyne seg.

----

naturligvis er det generelt større forekomst av skadelige stoffer i en by enn ute på landsbygda. Og uansett hvor miljøvennlig vi gjør det er nok dette uunngåelig. Men mye av de farligste sakene kom dit for mange år siden, og det har blitt gjort rimelig mange grep for å skape et bedre og renere miljø både i byer og på landet. Noen av de skadelige stoffene kan fjernes mekanisk, og det man fjerner kan behandles som spesialavfall. Det vil i noen situasjoner hjelpe, selv om bare det å fjerne stoffene kan føre til økt oppvirvling og dermed spredning av skadelige stoffer. I noen situasjoner kan det hende den beste løsningen er å la skiten ligge, og heller grave den godt ned, eller helst kapsle den inn med duk eller liknende.

mulig at du har rett i at sammenhengen mellom alder, størrelse og innhold av skadelige stoffer ikke er så enkel? Et individ som får i seg mye mat på kort tid vil vokse raskt, og kunne bli større enn et gammelt individ som over tid har spist mer (av de farlige stoffene), men som i tillegg har hatt totalt sett større forbrenning fordi det har gått lengre tid. Hva som veier tyngst kan variere, og som en tommelfingerregel kan man vel si at man bør styre klar av både stor og gammel fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det også nevnes at det var kun en hvitting som ble testet. Man skal være forsiktig med å anse en test av en hvitting som en seriøs referanse hvorvidt fisk fra byfjorden kan inkluderes i et kosthold.

Under er linken til offisielle rapporter. Her fremlegges det resultater med innhold datert etter sist vurdert år. I Bergen er sist vurdert år, 2010 og her fremkommer det helt klart at man skal unngå å spise fisk fra byfjorden. Det er absolutt av interesse å få fremlagt data som viser nivået av giftstoffer, men dette bør fremkomme i en offisiell rapport fra et godkjent og uavhengig organ. Jeg mener at inntil et slikt resultat er fremlagt, er fisk fra byfjorden å anse som ikke spiselig.

NIFES - 2008.

http://nifes.no/hoyt-niva-av-miljogifter-i-flere-arter-fra-byfjorden-i-bergen/

Mattilsynet - 2011, sist endret 2013.

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/undersokelser_av_byfjorden_i_bergen

Mattilsynet - 2011, sist endret 2015.

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/oversikt_over_havner_fjorder_og_innsjoer_med_forurensning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det også nevnes at det var kun en hvitting som ble testet. Man skal være forsiktig med å anse en test av en hvitting som en seriøs referanse hvorvidt fisk fra byfjorden kan inkluderes i et kosthold.

Under er linken til offisielle rapporter. Her fremlegges det resultater med innhold datert etter sist vurdert år. I Bergen er sist vurdert år, 2010 og her fremkommer det helt klart at man skal unngå å spise fisk fra byfjorden. Det er absolutt av interesse å få fremlagt data som viser nivået av giftstoffer, men dette bør fremkomme i en offisiell rapport fra et godkjent og uavhengig organ. Jeg mener at inntil et slikt resultat er fremlagt, er fisk fra byfjorden å anse som ikke spiselig.

NIFES - 2008.

http://nifes.no/hoyt-niva-av-miljogifter-i-flere-arter-fra-byfjorden-i-bergen/

Mattilsynet - 2011, sist endret 2013.

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/undersokelser_av_byfjorden_i_bergen

Mattilsynet - 2011, sist endret 2015.

http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/oversikt_over_havner_fjorder_og_innsjoer_med_forurensning

---

selv om Ut i Naturen programmet var nyttig nok, var det naturligvis ingen vitenskapelig test. Og en hvitting, selv om den er delvis knyttet til bunnen, er nok ikke helt representativ. Jeg ville ikke spist bunnlevende fisk inne i havnebasseng i større byer, ihvertfall ikke i Sør-Norge. Men jeg ville ikke vært så redd for å spise pelagisk "sesong"-fisk, som makrell, som jo kommer "utenfra", selv om makrell er fet fisk, som derfor lett tar opp tungmetaller i kjøttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

---

selv om Ut i Naturen programmet var nyttig nok, var det naturligvis ingen vitenskapelig test. Og en hvitting, selv om den er delvis knyttet til bunnen, er nok ikke helt representativ. Jeg ville ikke spist bunnlevende fisk inne i havnebasseng i større byer, ihvertfall ikke i Sør-Norge. Men jeg ville ikke vært så redd for å spise pelagisk "sesong"-fisk, som makrell, som jo kommer "utenfra", selv om makrell er fet fisk, som derfor lett tar opp tungmetaller i kjøttet.

Det ble også understerket at dette ikke var noen vitenskapelig test, av han som ble interjuvet i forbindelse med testene. Det som kanskje var litt "matnyttig" hvis man legger litt godvilje til. Var at resulatene for hvittingen og torsken stemte bra med tidligere undersøkelser gjort for disse stedene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La meg korrigere deg her. Det var den kvinnelige programlederen som sa at dette ikke er forskning. Hvis man skal legge godviljen til for at et resultat skal føles riktig, kan man trekke opp en fisk fra bonten, lukte på den og si, jepp denne er godkjent. Synsing er ikke forskning.

At resultatene stemte bra med forrige målinger burde gi grunnlag for å ta en ny gjennomgåelse av fjordene og legge frem en ny rapport. Her vil det være interessant å se nivået på endringer og hvilken vei endringene går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

La meg korrigere deg her. Det var den kvinnelige programlederen som sa at dette ikke er forskning. Hvis man skal legge godviljen til for at et resultat skal føles riktig, kan man trekke opp en fisk fra bonten, lukte på den og si, jepp denne er godkjent. Synsing er ikke forskning.

At resultatene stemte bra med forrige målinger burde gi grunnlag for å ta en ny gjennomgåelse av fjordene og legge frem en ny rapport. Her vil det være interessant å se nivået på endringer og hvilken vei endringene går.

-----

man burde ha regelmessige målinger av innholdet av tungmetaller og andre giftstoffer i fisk, over lang tid, og av ulike arter og på ulike steder. Det er bare slik at man kan få et vitenskapelig holdbart grunnlag til å kunne si noe om hvordan ting er, og om det blir bedre eller verre. Og det er bare slik vi kan avgjøre om fisken faktisk er trygg å spise eller ikke, og eventuelt hvor mye og ofte. Men jeg trodde slike undersøkelser faktisk ble gjort jeg..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.