Et tackel til lysing og lusuer

[Ølgylt]

Våren og den tidlige sommeren her i Bergen har vært preget av Enhjørningsrideturer. Det vil si befunnet seg i eventyrland. Normalt ville ikke det påvirket fiskelysten i det hele tatt siden jeg er utpreget dårligvær-fisker, men i år har jeg rett og slett ikke hatt noe særlig lyst å fiske.

Og skylden for det har FACEBOOK, og regjeringen og IS og Ganesh.

Koblingen for de andre er vel enkle og selvforklarende, men jeg må selv si at jeg ikke helt vet hvorfor en elefantgud har noe med det å gjøre, men sånn er det nå bare.

Noe blir det jo selvfølgelig, en ting er testfiske, som sikkert kommer i en egen rapport en gang i løpet av tusenåret, noe annet er at jeg og Espen har brukt mulighetene vi hadde til idiotisk tullefiske i ferskvann. Etter siste tur spurte vi oss selv om hvorfor vi holder på med sånt? Ferskvannsfiske er jo for stakkarene på østlandet som ikke har sjø å dra til. Neste tur, ja pokker meg, neste tur altså, da skal vi....

Så bød anledningen seg. En søndag med barnefri og høvelig grei værmelding. Men hva skulle vi dra på jakt etter?

Muligens fordi jeg trenger lesebriller, men ikke helt vil innrømme det, ble det til at targetartene var lysing og lusuer. Jeg syntes jo det var en underlig kombinasjon av ønsker, men selv er jeg ikke fri for å få ideer i hodet, og tackelmessig var det ingen stor utfordring å knyte. år vi da pratet litt senere fant jeg ut at det var nok ikke helt det som var tanken allikavel, men nå hadde jeg både knytet tacklet, og funnet plass på kartet der det burde funke, så dermed ble det lysing og lusuerfiske.

Mens jeg satt og drakk kaffe tidlig en søndags morgen, syntes jeg det så litt gråere ut enn det var meldt, og med slik utsikt under utkjøring

mistenkte jeg at solfaktor 30 var en anelse overkill.

Men kjøringen var smooth, og flytende frokost er aldri feil, og vips så var vi der.

Espen startet med å få på fisk med en gang, men ikke helt sorten...

og ikke helt størrelsen. Men fisk er fisk er fisk er en rose er lik m opphøyd i andre og andre floskler. Neste driv ga litt mere flex i stanga

og vi hadde håpet , og joda, eller jadda! som Lars ville sagt det.

7,6kilo og en ørliten økning av persen hans (og helt uvesentlig i denne sammenheng, men også en økning i ledelsen hans over meg på arten)

Da var det viktigste målet på plass og vi kunne dra hjem igjen glad og fornøyd.

Vel hjemme syntes vi det ble litt kort tur allikavel, og spolte tiden tilbake til der vi var, og fisket videre.

Neste driv over samme spot resulterte i nok en sykkelpumpe, på Espen. Jeg hadde sålangt ikke hatt et napp, nesten så jeg begynte å tvile på om lysingoglusuertackelet var riktig skrudd sammen.

Det kom et snev av solskinn og varme, så vi lot båten drive videre og inn på et område der det var mindre sjanse for lysing, og bingo! Der fikk jeg ikke lysing.

Siden jeg var i storslag nå fikk jeg ut tackelet igjen, og så. Var det napp, eller var det det, jo, nei, jo, det må jo være noe, eller. Jeg blir nødt å dra det opp å se. Og Jadda!

Nå var jo alt i boks, og generell stor stemning. Så kunne vi drive litt på måfå, uten at det ga noe særlig mening.

Men vi var høvelig nært osen, og da må man jo innomm og hilse på vasssild og svarthå.

og med en gang søkket traff bunn tok det. Det kjentes ikke ut som hverken vassild eller svarthå, og begge artene ville vært å foretrekke fremfor en slik en.

Så den fikk seg en luftetur i retning av denne

Værsågod!

Måka gitt rett i gattet på den, og ble drivende mens den bedrev sitt.

Så ned igjen, og det samme skjedde, med en forskjell, det ble en double

Det fulgte med en slik en

Og den var såpass stor at jeg måtte ha den med inn til land for veiing. Min gamle pers er på magre 140 gram, så jeg hadde forhåpninger om at jeg også skulle ha fått ny pers denne dagen.

Jeg overså glatt kommentarene fra andre enden av båten om hva slags fisk jeg skulle ta med inn.

På vei utover hadde vi sett en jekla stor måke, som når den dreide seg ikke var det. Og nå skulle vi straks se hvor dn hadde flydd.

Jeg plukket opp en slik en

Og lot den gå samme vei som langene og brosma (og lusueren), men ikke de to makrellene som jeg ikke tok bilde av, og idet vi var drevet passe langt unna kom rakkeren ned og tok den i klørne. Stilig å se. Av erfaring gadd jeg ikke engang å prøve å få et ordentlig bilde av det.

Og så plutselig nærmet det seg tiden der Espen skulle ha besøk, og strengt tatt burde være hjemme og åpne døren, så vi ga gass hjemover (igjen, men uten tidsspoling og virkelighetsalternering denne gangen)

I båthavna kunne jeg konstatere ny pers

Og så kunne den også bli måkemat. Mat til oss ble det av lysingen, ettersom Espen syntes så synd på meg som hadde fått tre ganger så mange arter som han.

Neste gang jeg leser feil og planlegger deretter håper jeg han skriver noe som minner om pelamider og glatthai. Litt mere utfordring å få til et tackel som passer begge dem.

[Fisk og rask]

Herlig!

[Stian N E]

Du leverer som vanlig rare og leseverdige historier, takker!

[Ølgylt]

Takker