Gå til innhold
Fiskersiden

Ringnotbåten Talbor fikk makrellstørje i nota


maskinisten
 Share

Recommended Posts

Kanskje dette blir noe jeg også får oppleve under høstens makrell og hestmakrellfiske..

http://www.tv2.no/2015/09/10/nyheter/fangst/fisk/haugesund/7360312

Jeg har komentert saken i min post om Størje! Den har nok fått feil behandling og ikke blitt rett behandlet for 1. klasses kvalitet, som kreves for høeste kg pris.. de fikk kun 55kr per kg! Langt under det man knne fått.. Det er meget viktig at de særskildte prosedyrene for bløgging kuttflater og nedising skjer umidelbart. Det ble på 40-50 tallet utarbeidet 46 paragrafer fra fiskeridirektoratet om hvordan Størja skulle behandles!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har komentert saken i min post om Størje! Den har nok fått feil behandling og ikke blitt rett behandlet for 1. klasses kvalitet, som kreves for høeste kg pris.. de fikk kun 55kr per kg! Langt under det man knne fått.. Det er meget viktig at de særskildte prosedyrene for bløgging kuttflater og nedising skjer umidelbart. Det ble på 40-50 tallet utarbeidet 46 paragrafer fra fiskeridirektoratet om hvordan Størja skulle behandles!

Dette er noe alle på disse båtene i utgangspunktet vet, men disse ringnotbåtene er i utgangspunktet heller ikke rigget for å behandle og ivareta disse fiskene, denne båten har verken kvote eller tillatelse og har således ikke nødvendig utstyr eller teknikk for å ivareta fangsten med tanke på å oppnå best mulig pris/kvalitet.

Første bud er at man må ha rikelig is tilgjengelig, det har ikke disse båtene, de kjøler fangsten i nedkjølt sjøvann (RSW), om det er tilfredsstillende for denne type fisk skal jeg derimot ikke uttale meg om, men RSW vann er i utgangspunktet mellom 1,5 og 2 minusgrader.

Det er for øvrig ikke bare selve behandlingen av fangsten som bestemmer pris, fettinnhold, farge og sikkert flere andre parameter som bestemmer det.

Endret av maskinisten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her er det mange parametre som er med på å bestemme kvaliteten, og uten rett behandling og utstyr forringes kvaliteten på kjøttet drastisk Det ser ut som det er en økning med Størje langs norskekysten tross kaldere sommer..Forsøksfiske i fjor endte uten resultat, selv om de så Størje flere steder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den spiser helt sikkert makrell, vi fikk tuna i trålen for et par år siden under kolmulefiske vest av Irland.

Det var mye makrell i området da, og det er kjent at en del tuna oppholder seg en del i det området på den tiden av året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel burke noen timer skal man klare å lure ho :) Hadde vært mulighet for anna bifangst eller litt større sjanse skulle jeg ha prøva. Et anna problem er vel at det er ikke sikkert kveiteutstyret holder mål om det skulle sitte på en av de store i andre enden.

Nei det er vel tvilsomt, men man vet jo aldri, det er nok uansett en stor fordel å være to i båten om man virkelig skulle være så heldig, ser for meg at det kan bli mye kjøring og manøvrering for å holde følge, dykker den så er vel slaget tapt etter ganske få sekunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Østkysten av Kanada har tunfisken kommet tilbake og danner grunnlag for et innbringende sportsfiske. Ingen tvil om at vi kan få den tilbake, og ikke bare på Vestlandet. Problemet er at griskheten er langt større enn viljen til å få det til.

Friluftsfjorden!

Nå var det forsøksfiske i fjor uten resultat! Dette er strengt og kvotene utarbeides meget møysommelig og etter regler som gjør dette bærekraftig.. Det er gitt konsesjon for forsøk med line i år, noe jeg tror også blir resultatløst. Først må det være en bærekraftig bestand.

Det kommer uansett ikke til å bli reprise på det som skjedde på 40-50 tallet! nok om det.. denne diskusjonen har en stor tråd her på forumet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser dessverre ut som om vi må vente noen år før denne arten vil være bærekraftig.
Ihvertfall dersom man skal tro denne undersøkelsen:

Tuna and mackerel populations suffer catastrophic 74% decline, research shows

http://www.theguardian.com/environment/2015/sep/15/tuna-and-mackerel-populations-suffer-catastrophic-74-decline-research-shows

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sjekk-dette-varpet-3441079.html

Før dere kritiserer bifangst av Størje vær så snill å tilegne dere litt mere kunnskap om det!! Jeg prøvde å skrive et svar på alle som har lagt inn inlegg på dette.. Faktumet er at det er helt vanlig med bifangst av Størje ved f.eks Hestemakrellfiske eller annen notfiske.. Når Størja har gått i nota er den så stressa og utkjørt at den neppe lever særlig lengre uansett.

En annen sak er jo at det kansje ikke er så veldig mye å juble over heller for de som får den som bifangst. Dem har skjelden nokk kunskap nokk med is eller rette typen utstyr ombord til å håndtere den.. Tunfisk på en pall på land er nermest som vrakfisk å rekne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst er det en glede å oppleve at størja tydeligvis er tallrik langs deler av kysten vår i høst. Både fangster og observasjoner viser at det her ikke er snakk om enkeltfisk som har "forvillet seg" til vår kyst. Den går i større stimer, og det er mange stimer. Det er ikke så lett for alle å forstå hvorfor båtene med kvote ikke får fisk, mens mange båter uten kvote nå blir mistekeliggjort dersom de får størje på dekk. Båter som nå får størje, får den som bifangst. Det betyr at de ufrivillig får innblanding av størje under målrettet fiske etter et annet fiskeslag. Slikt skjer når størja er på beitevandring og konkurrerer om de samme ressursene som fiskerne.

Disse båtene har da ikke utstyr for størjefiske og fiskerne har ikke kompetanse (og er ei heller forberedt) til å drive størjefiske på en måte som gir best mulig kvalitet på fangsten (noe som er alfa-omega når det gjelder pris). Størja ødelegger nota (ettersom nota ikke er dimensjonert for så store og sterke fisker), og den gir fiskerne uventet merarbeid. Forhåpentligvis får de likevel såpass betalt for størja at de har litt igjen for jobben økonomisk (i tillegg til en uventet opplevelse). Når størja blir så "vanlig" som den er i år, lar den seg vanskelig passe inn i bifangst-bestemmelsene og kvoten for bifangst. Dersom størja - de neste årene - blir enda mer tallrik, kan vi risikere at hele Norges kvote blir sprengt grunnet uønsket fangst. Det betyr ikke nødvendigvis at størje-bestanden plutselig er så mye større, men kan også være et utslag av at større deler av totalbestanden vandrer nordover til vårt rike matfat. Likevel oppgir ICCAT at østlige bestanden av makrellstørje er i vekst, så her er det uansett grunn til optimiske på størjas vegne.

I diskusjonene omkring bifangst er det mange som har rett utgangspunkt for sine uttalelser. Ja, det er forbudt å fiske størje i Norge, Ja, det er unntak som gjelder to fartøy med konsesjon. Ja, det er lov å ta størje som bifangst dersom den er vurdert til å ikke overleve. Ja, det er pålagt å slippe kast dersom størja virker å ha en kondisjon som tilsier at den vil overleve. Ja, størje kan gi svimlende kilopriser. Ja, noen får bare noen titalls kroner pr. kilo størje. Ja, de som får uønsket størjefangst synes det er en fantastisk opplevelse uavhengig av hvilken kilopris de får og hvor mye merarbeid det gir. Ja, med dagens regulering vil det alltid være noen som vil beskylde og mistenkeliggjøre fiskere for å ta feil vurderinger når størja viser seg i nota. Ja, det vil komme flere rapporter fra organisasjoner som mener at den østlige bestanden ennå ikke er stor nok til å slippe beskrivelser med de sterkeste adjektivene. Og ja, alle er enige om at det ennå er langt frem til vi får en så stor bestand som vi hadde på 1950-tallet. Det som skjer nå er likevel veldig oppløftende med tanke på fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, "Kvatro" sitt kast alene ville overskride hele den Norske kvoten (dersom fisk ikke hadde blitt sluppet ut av nota), og i tillegg er det tatt andre fangster denne uken. Det er tydeligvis mye størje utenfor kysten i disse dager. Følger selvsagt med, og oppdaterer utviklingen av årets størjefiske (eller bifangst-fiske) i denne posten på Kystbloggen (for spesielt interesserte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst er det en glede å oppleve at størja tydeligvis er tallrik langs deler av kysten vår i høst. Både fangster og observasjoner viser at det her ikke er snakk om enkeltfisk som har "forvillet seg" til vår kyst. Den går i større stimer, og det er mange stimer. Det er ikke så lett for alle å forstå hvorfor båtene med kvote ikke får fisk, mens mange båter uten kvote nå blir mistekeliggjort dersom de får størje på dekk. Båter som nå får størje, får den som bifangst. Det betyr at de ufrivillig får innblanding av størje under målrettet fiske etter et annet fiskeslag. Slikt skjer når størja er på beitevandring og konkurrerer om de samme ressursene som fiskerne.

Disse båtene har da ikke utstyr for størjefiske og fiskerne har ikke kompetanse (og er ei heller forberedt) til å drive størjefiske på en måte som gir best mulig kvalitet på fangsten (noe som er alfa-omega når det gjelder pris). Størja ødelegger nota (ettersom nota ikke er dimensjonert for så store og sterke fisker), og den gir fiskerne uventet merarbeid. Forhåpentligvis får de likevel såpass betalt for størja at de har litt igjen for jobben økonomisk (i tillegg til en uventet opplevelse). Når størja blir så "vanlig" som den er i år, lar den seg vanskelig passe inn i bifangst-bestemmelsene og kvoten for bifangst. Dersom størja - de neste årene - blir enda mer tallrik, kan vi risikere at hele Norges kvote blir sprengt grunnet uønsket fangst. Det betyr ikke nødvendigvis at størje-bestanden plutselig er så mye større, men kan også være et utslag av at større deler av totalbestanden vandrer nordover til vårt rike matfat. Likevel oppgir ICCAT at østlige bestanden av makrellstørje er i vekst, så her er det uansett grunn til optimiske på størjas vegne.

I diskusjonene omkring bifangst er det mange som har rett utgangspunkt for sine uttalelser. Ja, det er forbudt å fiske størje i Norge, Ja, det er unntak som gjelder to fartøy med konsesjon. Ja, det er lov å ta størje som bifangst dersom den er vurdert til å ikke overleve. Ja, det er pålagt å slippe kast dersom størja virker å ha en kondisjon som tilsier at den vil overleve. Ja, størje kan gi svimlende kilopriser. Ja, noen får bare noen titalls kroner pr. kilo størje. Ja, de som får uønsket størjefangst synes det er en fantastisk opplevelse uavhengig av hvilken kilopris de får og hvor mye merarbeid det gir. Ja, med dagens regulering vil det alltid være noen som vil beskylde og mistenkeliggjøre fiskere for å ta feil vurderinger når størja viser seg i nota. Ja, det vil komme flere rapporter fra organisasjoner som mener at den østlige bestanden ennå ikke er stor nok til å slippe beskrivelser med de sterkeste adjektivene. Og ja, alle er enige om at det ennå er langt frem til vi får en så stor bestand som vi hadde på 1950-tallet. Det som skjer nå er likevel veldig oppløftende med tanke på fremtiden.

interessante betraktninger. Ja, det er gledelig at det dukker opp makrellstørje langs kysten vår, og at det ikke bare er enkeltindivider, men stimer. Det er egentlig helt utrolig, med tanke på at makrellstørja har vært truet med utryddelse i mange år, ikke minst på grunn av Japanernes umettelige hunger for sushi. Men som du selv skriver om økte observasjoner av makrellstørje utenfor Norge;

"Det betyr ikke nødvendigvis at størje-bestanden plutselig er så mye større, men kan også være et utslag av at større deler av totalbestanden vandrer nordover til vårt rike matfat. Likevel oppgir ICCAT at østlige bestanden av makrellstørje er i vekst, så her er det uansett grunn til optimiske på størjas vegne."

Vi vet altså enda ikke om bestanden er for oppadgående. Og jeg tror at vi alle skal være forsiktige med å stole for mye på ICCAT. Jeg er derfor ikke så optimistisk som deg. Jeg forstår at det er stas og spektakulært å få en makrellstørje, og jeg kan forstå at mange øyner utsikter til å tjene gode penger. Men det er en ting jeg ikke forstår. Det er den grunnleggende "utålmodigheten". Så fort det dukker opp en størje i ens egne farvann, vil man helst dra ut så fort som mulig for å prøve å få den, selv om man VET at bestanden trolig fortsatt er på utryddelsens rand. Hvorfor ikke ha is i magen, og vente til man VET at bestandene faktisk tåler beskatningen? Istedenfor å risikere at dette blir et kortvarig eventyr, bør man vente, både for tunfiskens del, og egne fremtidige inntekter. Men det er vel slik at penger helst skulle vært tjent i går?

For den som vil vite mer om makrellstørjas situasjon, biologi og historikk, kan jeg anbefale boka til Richard Ellis;

http://www.amazon.com/Tuna-Love-Story-Richard-Ellis-ebook/dp/B0030CMLHK/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1443595348&sr=1-1&keywords=tuna+a+love+story

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet altså enda ikke om bestanden er for oppadgående. Og jeg tror at vi alle skal være forsiktige med å stole for mye på ICCAT. Jeg er derfor ikke så optimistisk som deg. Jeg forstår at det er stas og spektakulært å få en makrellstørje, og jeg kan forstå at mange øyner utsikter til å tjene gode penger. Men det er en ting jeg ikke forstår. Det er den grunnleggende "utålmodigheten". Så fort det dukker opp en størje i ens egne farvann, vil man helst dra ut så fort som mulig for å prøve å få den, selv om man VET at bestanden trolig fortsatt er på utryddelsens rand. Hvorfor ikke ha is i magen, og vente til man VET at bestandene faktisk tåler beskatningen? Istedenfor å risikere at dette blir et kortvarig eventyr, bør man vente, både for tunfiskens del, og egne fremtidige inntekter. Men det er vel slik at penger helst skulle vært tjent i går?

Enig i mye av det du skriver. Selv om Norges holdning (i årene da bestanden var på et kritisk lavt nivå) foreslo total fredning for ICCAT, så må vi forholde oss til det ICCAT har bestemt - det er en realitet som gir rammer for det som er praktisk mulig. Deres oppbyggingsplan for bestanden har et langsomt tempo sammenlignet med om det hadde vært totalfredning eksempelvis fra 1990 - 2000. ICCAT ser nå at bestanden er i stadig bedring, og kanskje i enda bedre forfatning enn de hadde håpet på. Det sees mye størje i Middelhavet, og fiskere i mange land er fortvilet over de lave kvotene når det observeres så mye størje som man ikke har lov å ta. Likevel holder ICCAT seg til planen, og det vil være lave kvoter også de neste årene.

Den vesle kvoten til Norge har ingen betydning for bestanden. I flere år på rad har vi ikke tatt kvoten, så bestanden har i så måte gått i pluss pga at Norge har fått en del av totalkvoten. Likevel er Norges ufiskede kvote ikke stor nok til å dekke inn overskridelser av kvotene hos andre nasjoner. For Norge handler det ikke om å tjene penger i år eller til neste år. For oss handler det om å bygge opp en hensiktsmessig forvaltningsplan for vår vesle kvote, bidra med forskningsdata og å forberede mottaksapparat og logistikk for å kunne drive et lønnsomt størjefiske en gang i fremtiden. En av utfordringene nå er jo at det er så mye størje som vandrer med makrellen at vi ikke klarer å unngå bifangst. En av notbåtene i år hadde rundt 60 hull i makrellnota pga størje i kastet. Størjefiske har - så langt - gitt mer arbeid, utgifter og utfordringer enn inntekter. Regner man med utgifter ifm Norges deltakelse i ICCAT, betaling for observatør under fisket, reguleringsarbeid, og det norske forskningsarbeidet som pågår i forbindelse med størjefisekt, så ser man at dette er (og flere år vil bli) et nasjonalt underskuddsprosjekt

Målet med det vi gjør (både i ICCAT og i Norge), er derfor å bygge opp bestanden samtidig som vi skal tilegne oss kunnskap og erfaring for et fremtidig lønnsomt og bærekraftig størjefiske i Norge. "Glorifiseringen" i media er med på å skape interesse og kunnskap omkring makrellstørja, men ser man det store bildet så er makrellstørja alt annet enn "millionfisk" foreløpig.

(PS: Skal se på linken din senere i dag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.