Agn - fet vs blodig fisk

[AsleB]

Fet fisk omtales ofte som å foretrekke til meite, da grunnet at oljen sprer seg og lager et duftsport. Jeg har tenkt litt på dette, og gjort litt amatørresearch.

Olje er ikke vannløselig, og fisk lukter partikler oppløst i vann på samme måte som vi lukter partikler oppløst i luft. Fisken lukter kun i vann, vi lukter kun i luft. Fet fisk er ofte også blodig fisk - høyt aktivitetsnivå, mye hemoglobin, mye myoglobin sammenlignet med slappere fiskearter.

I en fisk er det flere stoffer som vil løse seg opp i vann - aminosyrer, hormoner, salt, mineraler, blod - er det ikke da logisk at det er fortrinnsvis disse som lager duftspor? Et frossent agn vil ha vev som er penetrert av iskrystaller, og derfor avgi mer lukt enn et ferskt agn.

Jeg opplever at blodige agn leverer bedre enn de mest fettdryppende, og har ofte bedre fiske på kebabrigger av hodeseksjonen av fisk som drypper med blod sammenlignet med fetere stykker.

Endret February 23, 2016 av AsleB

[stranger79]

Blod, innvoller og gørr FTW, noe fet fisk har mye av. Og er det slapt i kjøttet etter en frysing, desto bedre. Dette frigir litt ekstra partikler fra kjøttet.

Oljen pipler mot overflaten, og sannsynligheten for att det blir registrert av vanlig rovfisk er liten. Med mindre den allerede står og snuser på agnet og drar neseborene fulle.

Fett har vel aldri vært betegnet som en "Ekte" attraktor såvidt jeg vet. Men lukt er jo langt fra eneste sansen fisken har da. Og ikke alltid den eter selv om det har rette Au de fiskelik aromaen.

[Fiskemannen]

Fet fisk omtales ofte som å foretrekke til meite, da grunnet at oljen sprer seg og lager et duftsport. Jeg har tenkt litt på dette, og gjort litt amatørresearch.

Olje er ikke vannløselig, og fisk lukter partikler oppløst i vann på samme måte som vi lukter partikler oppløst i luft. Fisken lukter kun i vann, vi lukter kun i luft. Fet fisk er ofte også blodig fisk - høyt aktivitetsnivå, mye hemoglobin, mye myoglobin sammenlignet med slappere fiskearter.

I en fisk er det flere stoffer som vil løse seg opp i vann - aminosyrer, hormoner, salt, mineraler, blod - er det ikke da logisk at det er fortrinnsvis disse som lager duftspor? Et frossent agn vil ha vev som er penetrert av iskrystaller, og derfor avgi mer lukt enn et ferskt agn.

Jeg opplever at blodige agn leverer bedre enn de mest fettdryppende, og har ofte bedre fiske på kebabrigger av hodeseksjonen av fisk som drypper med blod sammenlignet med fetere stykker.

Du har rett her. Fisk lukter kun vannløselige stoffer. Olje stiger og vil derfor kanskje kunne være behjelpelig med å spre andre luktstoffer oppover i vannet. Det er mye rart man kan tilsette for å lokke til seg fisk, men olje er langt nede på lista.

[don don]

Uansett, makrell er et dritbra agn.

[cannonbang]

Hei

Dere er inne på det riktige, men ikke helt.

Forskjellen på fet og mager fisk er at fet fisk lagrer næring i musklaturen, mens mager fisk lagrer i levra (f,ex torsk)

Sild og makrell spiser mye krepsåte, og lagrer proteinene i kjøttet for å bruke dette til å produsere rogn og melke når de skal gyte, spesielt rogn. Laks og ørret gjør det samme, noe som også gjør disse egnet til agn, om enn ikke som sild og makrell. Sei som har gått i rødåte på seinsommeren er også ganske bra som agn, men på vinteren når den spiser lite kan den være ubrukelig.

Det er disse næringsstoffene som sprer mye lukt i vannet, og tiltrekker seg annen fisk. Spesielt makrellen kan ha et høyt innhold på seinsommeren, slik makrell blir ofte frosset og solgt som lineagn, da den er lite egnet til konsum. Åta gjør den også løs i fisken, slik at den sprer mye lukt i vannet. Høyt fettinnhold i seg sjøl er ikke noe som gjør det til et godt agn, andre fisker med enda høyere fettinnhold er ganske ubrukelige siden de ikke har dette innholdet av proteiner

[Fiskemannen]

Hei

Dere er inne på det riktige, men ikke helt.

Forskjellen på fet og mager fisk er at fet fisk lagrer næring i musklaturen, mens mager fisk lagrer i levra (f,ex torsk)

Sild og makrell spiser mye krepsåte, og lagrer proteinene i kjøttet for å bruke dette til å produsere rogn og melke når de skal gyte, spesielt rogn. Laks og ørret gjør det samme, noe som også gjør disse egnet til agn, om enn ikke som sild og makrell. Sei som har gått i rødåte på seinsommeren er også ganske bra som agn, men på vinteren når den spiser lite kan den være ubrukelig.

Det er disse næringsstoffene som sprer mye lukt i vannet, og tiltrekker seg annen fisk. Spesielt makrellen kan ha et høyt innhold på seinsommeren, slik makrell blir ofte frosset og solgt som lineagn, da den er lite egnet til konsum. Åta gjør den også løs i fisken, slik at den sprer mye lukt i vannet. Høyt fettinnhold i seg sjøl er ikke noe som gjør det til et godt agn, andre fisker med enda høyere fettinnhold er ganske ubrukelige siden de ikke har dette innholdet av proteiner

Veldig interessant. Har du noe kildemateriale på dette? Hadde vært moro å lese.

[cannonbang]

Hei

Har ikke egentlig noe kildemateriale, annet enn erfaring. Jeg har vært yrkesfisker i endel år, og dette er egentlig ikke noe hokus pokus. linefiskere f.ex bruker makrell som er full av åte, hvis ikke så fungerer den dårlig som agn. åteholdig fisk er heller ikke særlig egnet til mat, nesten uansett sort, da den blir fort blaut og råtner. Brisling f.ex som skal brukes til ansjos eller sardiner på boks må settes i lås(steng) et par uker for å gå seg tom for åte før den kan selges, hvis ikke så kan den ikke brukes til disse formålene.

Et fellestrekk ved disse fiskeartene er at de gjør vandringer eller de overvintrer i områder der det er liten tilgang på føde. De overlever derfor på denne måten, ved å legge opp store reserver med næring. Silda slutter å spise når den går inn på fjordene på seinhøsten og til den går ut i mars, laksen slutter å spise når den går opp i elva osv. da lever de på opplagsnæringa de har i kroppen, og for feite fisker, da i musklaturen

[Fiskemannen]

Hei

Har ikke egentlig noe kildemateriale, annet enn erfaring. Jeg har vært yrkesfisker i endel år, og dette er egentlig ikke noe hokus pokus. linefiskere f.ex bruker makrell som er full av åte, hvis ikke så fungerer den dårlig som agn. åteholdig fisk er heller ikke særlig egnet til mat, nesten uansett sort, da den blir fort blaut og råtner. Brisling f.ex som skal brukes til ansjos eller sardiner på boks må settes i lås(steng) et par uker for å gå seg tom for åte før den kan selges, hvis ikke så kan den ikke brukes til disse formålene.

Et fellestrekk ved disse fiskeartene er at de gjør vandringer eller de overvintrer i områder der det er liten tilgang på føde. De overlever derfor på denne måten, ved å legge opp store reserver med næring. Silda slutter å spise når den går inn på fjordene på seinhøsten og til den går ut i mars, laksen slutter å spise når den går opp i elva osv. da lever de på opplagsnæringa de har i kroppen, og for feite fisker, da i musklaturen

Hei,

Jeg mener å ha lest at grunnen til at makrell/sild med raudåte blir løs i kjøttet er enzymlekkasje fra raudåten. Disse enzymene bryter ned proteinene i kjøttet. De brytes ned til peptider og aminosyrer, og disse er kjente lokkestoffer. Dette kan derfor være årsaken til at fisk med raudåte er mer effektivt agn.