Ølgylt

Det du bør starte med er to sett. Ett til slukfiske, dimensjonert for litt store fisk. 20-60 gram f.eks Og ett til kystmeite. Det er mye strøm i sjøen så det bør kunne takle søkkevekter opptil ihvertfall 150 gram. På begge deler er det snella som er den største utgiften.

Grei uttelling på få turer, og fint presentert. Den beste måten å få pigghå på er å finne en plass med en art du virkelig har lyst på, da pleier håene å være raskt på plass for å krølke og klippe tackler man har brukt lang tid på å tilspisse.

For noe tull. Trikset med sykkel er mange stropper og et snev av vektbalanse. Kystmeitestashet bak, og den kompakte vekten (dvs boksene) foran.

Brustein er enda verre på tråsykkel

Det du ikke dør av gjør deg j###a forbannet. De brosteinene tror jeg at det er en vag mulighet for at jeg har ytret ukvemsord om og. Men snedig påfunn, bare synd det ikke funket

Den som leter skal gå over bekken og ta seg vann over hodet Femundsmarka ljomer fremdeles godt i bakhue, og det å vase seg langt inn i ødemarka hadde også et lite aspekt som pekte fremover mot påska, som nå er over (joda, har fri i dag og morgen og, men men), og videre. Men for å komme fra Femund til påska må man gjennom en del hverdag, i en tid der det ikke er så altfor mange gløtt ut fiskevinduer, og dørstokken til tider vokser seg stor nok til å mure inn sofaen. En av tingene som ikke var vanskelig å motivere seg for dog, var vinterferie på sørlandet. Oppe i koia hadde jeg og brodern vært innom det at noen bruker ost som agn på ståsnører, og da følger det at man må sjekke om osten faktisk henger godt nok på kroken. Og hvilken ost? For å finne ut av det måtte jeg til noen som verdsetter ostetesting med vinskvett til, og da får man det som best kan beskrives som pussig bordpynt. At camemberten var udugelig som agn kom ikke som en overraskelse, og heller ikke at faste oster satt fast. Men det at blåmuggen holdt så godt var litt uventet. Så når det nå etterhvert kommer varme førsommerdager med fisk rett under føttene, blir det blåmuggost på brygga. Og før den tid må jeg vel nesten også finne ut hvilke kjeks som også kan brukes til flytebrød, mon tro? Den der familien min har mange påfunn, så mye fisketid blir det ikke, men en svipp innom brygga og hilse på politiets gamle kjenninger måtte til Så fulgte mange mange innholdsrike men ikke fiskerelaterte dager, og istedenfor å vise hva en innholdsrik men ikke fiskerelatert hendelse er, kan det illustreres med et tilfeldig bilde Innenfor rammene av dette bildet, og spesielt der man ikke ser pga hus, har det skjedd.. ja nettopp. Men også på en av de plassene som ville vært synlig hvis det ikke var for hus, fikk jeg endelig surret meg nedi vannkanten, med, hva skal man si... moderat suksess? Ubetydelig nederlag? Gressgylten er kul, og hysa kan diskuteres, men begge burde hatt noen gode prosenter på seg før man anser det som noe særlig. Mens jeg nå lirer av meg, lurer du sikkert på hva som egentlig er koblingen mellom Femundsmarka og påske på Vestlandet? Og svaret er ferdigheter. Jeg har observert at hver gang jeg og brodern befinner oss i ferskvann får han betydelig bedre fangst enn meg, muligens med unntak av gjedde og nå lake. Så jeg satt som en industrispion og studerte stangtuppbevegelsene til brodern, for deretter å kikke nedi vannet og se hvordan agnet beveget seg med hermede tupperier. Og det er noe pirk å måtte holde på sånn, jeg liker mye bedre å lempe ut ting og bare vente, hvor ferdighetene ligger i hvor og hvordan agnet ligger, men jeg og en kompis holder på med en teoriuttesting, hvor disse ferdighetene, pirket altså, blir litt vesentlig. Nå skal det sies at teorien muligens er mer en unnskyldning for å komme seg bort fra hverdagen, og vase rundt i fine omgivelser mens man fyrer både bål og annet. og det er digg som bare det. Fisk fikk vi ikke, men vi fikk samkjørt bedre hva slags grillmat vi begge liker, og det kan være vel så vesentlig. Kløen i hud, nese og øyne forteller at nå er det like før våren setter i gang for fullt, og da er det mye lettere å hive dørstokken i peisen, komme seg av gårde, og få noen fisk som det er verdt å fortelle om. Men enn så lenge: Sypike 17 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Bergnebb 2 Berggylt 2 Hvitting 5 Sandflyndre 4 Gressgylt 1 Hyse 2 Totalt 53

Nydelig fisk. Kortversjonen av rapporten ble bra den. Jeg trykker alltid ctr a og ctr c før jeg trykker post. Men problemet hadde sikkert vært enkelt å fikse hvis ikke forumet var dødt fra eiersiden. Det er ikke så lett å få meldt inn fisk i havfiskern, men jeg har klart en fisk hittil, men jeg tror fisken din fikk flere poeng

Det finnes ikke stygt vær, bare stygge klær. Jeg merker også at det skal mindre til før jeg velger andre aktiviteter. Nå er det helt uaktuelt å sitte i en buss som rister i vindkastene og bøttes ned og glede meg til jeg kommer frem. Bedre klær hjelper, strandtelt og primus hjelper enda mer, men det som funker best for meg er å legge lista lavere. Heller fiske små tullefisk enn å drømme om å fiske ordentlige greier. Og så legge de seriøse turene til de dagene været nærmer seg komfortsone.

nice. Det var på tide at forbannelsen din ble brutt. Gratulerer med pers på lange, men jeg tror ikke den kommer til å bli stående lenge

Et øyeblikk trodde jeg det var skapet ditt hjemme. Ja, vi må få det til snart

Denne dukket plutselig opp som minne. Turen husker jeg ikke så godt, men sykkelturen hjem sitter spikret i minnet. Etter en tilsvarende sykkeltur veide jeg dressen som tørr veier ca 800 gram til litt over fire kilo. Siden den gang er det blitt mye bedre utvalg i glutenfrie øl, og noen av dem begynner faktisk å bli drikkelige, men løsningen jeg landet på er å være ekstremt nøye på alt annet inntak av gluten noen dager før tur, og dermed ende opp med middels ubehag. Ikke optimalt, men til å leve med. forøvrig lenge siden jeg har vært på kvarven

Fullt mulig, men må se an avkommets planer først. Noen bestemt plass i tankene?

Fin start. Flaks du så på måleren før du var kommet langt

Glimrende. Jeg er også stort sett enig, og jeg tror også at sportsfiskefremtiden inneholder mer elektronikk. Jeg tilhører den typen gretten gubbe som synes det er morsomt å utfiske elnerder, og den gleden ville jeg ikke fått hvis ingen brukte duppedittene. Når eller hvis økonomien min får et reelt oppsving blir lodd man bare kan klipse på og koble til telefonen høyt på lista. Jeg mistenker forresten at en del av de drukningene som alkoholen får skylden for er årsaken elektronikk. Dvs autopilot. Når store båter ferdes i rundt 30 knop uten noen personer i styrhuset ligger folk i små leiebåter dårlig an uansett om de har tatt en pils eller ikke. Forøvrig blir nok det å bruke sportsfiskeelektronikk snart en egen sportsgren

Som regel har man med mye man ikke har bruk for og mangler noe vesentlig. Utover fiskeutstyret man skal bruke er førstehjelpsgreiene viktige. Plaster, bandasje og sportstape dekker de fleste hendelsene. Og tang. Ellers var det jo lite plass til ølbokser i skrinet.

Du må ikke bare sette inn på den kontoen. Husk å ta ut noe og. Fin rapport ja. Jeg havnet nesten på steinestø på søndagen når bussen til salhus gikk fra meg med en time til neste. Sjove endegrejer

Som enhver anstendig superskurk har Mr Igor også en hvit katt, og han sendte den for å spionere på meg. Nå ligger jeg jo greit an til å faktisk redde verden, men for sikkerhets skyld bestemte jeg meg for å bestikke spionen. Den var litt skeptisk først. En skarve sypike var vel litt i minste laget? Men sult overvinner det meste av tvil. Ps Sypike 11 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Bergnebb 1 Berggylt 2 Totalt 33

Jeg er jo helt enig med at det er rimelig dust å glemme å ta skikkelig bilde, men det er nå litt fascinerende hvordan hjernen virker. Angående merlota må jeg presisere litt. Det jeg la merke til er at folk som har vært i Portugal og noen steder i Spania får du en rett på restauranter som heter merlota, som da er lysing. Men bruker du google translate på lysing finner den ord som har med lys å gjøre. Så antageligvis er dette et tilfelle der språkutveksling har medført en kuriositet, der folk fra norge som har levert diverse tørrfiskvarer til portugal har fått servert den lille varianten av lysing som finnes der, og sagt dette er ikke ordentlig lysing det er jo bare en liten... og så videre. Det hadde vært gøy å finne ut den reelle etymologien her.

Det var da en merkelig ting å si. Med fisken på isen måtte jo først agnet ut igjen. Det kunne jo være en enda større der, og så måtte jeg ta en røyk og juble litt, og innen den tid var den frossen så jeg ser ikke helt hvordan det skulle gått til.

Har vært inne og lest dine gamle innlegg om området. Men så er det jo også det at man kan få så mye informasjon at det kommer i veien for utforskningen. Nå som jeg har egen kunnskap om området vil tips være mye mer verdt. Mistenker at dette ikke var siste tur ditover

Takker og bukker

Joda. Bare telefonbilder. Har selv prøvd med kamera, men det ender alltid opp med å ikke være med når man trenger det.

Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde. Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt. At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst Linnea Borealis. Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka. For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig. Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger. Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid. To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden. Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer. Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster? Det er bare et svar på det Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde. Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke. Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom. Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men de jævl% pinnene gjør ikke som de skal. Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak. Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint! Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse. Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir Salve O! Salva ! Salvelinus! Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet. Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget. Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt. Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner. Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv. Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne. Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen. Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre. Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget. Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake. De fleste vi fikk var på denne størrelsen Men toppfisken var hakket bedre 3390 gram. Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge. Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig. Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse. Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus som ikke ville posere og fremdeles ikke men til slutt Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian. Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær. Og så var det det med kulhet da. Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks. To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Totalt 26

Jepp

På lyreneset er det en fin gapahuk som oppfyller kriteriene dine. Det myldrer ikke av fisk i kasteavtand, men noe er det.