Stian N E

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 808
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Mottatte likerpoeng

164 Excellent

1 følger

Om Stian N E

  • Rang
    Seniorbruker

Contact Methods

  • Website URL
    http://

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Hokksund

Nylige profilbesøk

2 600 profilvisninger
  1. Forståelig at den legges ned med såpass laber interesse, men hva med vi som vant en runde eller to i 2016, kommer det noe premie snart;-) ?
  2. Hehe, fin, fin avslutning. God jul!
  3. Synes du har hatt et knall år jeg:-) God jul!
  4. Mye fin "ferie-fisk" her! Jeg og har fått innarbeidet i alle familieferier at det må settes av litt fisketid. Har alltid med en Shimano S.T.C-stang og litt div. småutstyr i kofferten.
  5. Ja, må si meg enig med Ølgylt, nesten så jeg må rote fram slukboksene og denge litt bly!
  6. Fin, fin luke! Rødknurren mangler jeg, men håper å treffe på den i 2017.
  7. Flott luke med mye fin flatfisk!
  8. Bra år du har hatt til tross for fiske-tørke på høsten.
  9. Husker du når du ble «hektet»? Din første fisk?Ditt første fiskeutstyr? Hvilke plasser og arter som la grunnlaget for din brennende fiskeinteresse? Jeg husker mine. Min første stang var en oransje «Snoppy-stang» som jeg ivrig tørrtrente med i hagen. Kastet og kastet med gummidupp. Min første fisk på denne stangen var en liten abbor tatt på en flytebrygge i Tyrifjorden, tror jeg var 4 år. Husker så godt som ikke noe annet fra den alderen, men den abboren husker jeg. Selektivt minne var tydeligvis tidlig på plass i midt hode! Avanserte raskt til en gul Abumatic, lukket haspelsnelle, montert på en burgunder Abu-stang med «ståltråd-stangringer», denne fulgte meg i flere år. Enkle saker i plast, men var topp for en liten gutt på midten av 80-tallet. Etter det fikk jeg, til 9 – eller 10års dagen, min første åpne haspelsnelle, jeg var blitt voksen! Det var en DAM Quick 30 ett eller annet på en Abu Conolon 800 grafittstang. Den var gradert som 3-15 gr kastevekt, men var stiv som en stokk og med toppaksjon. Med denne stangen var jeg klar for verden! Jeg var heldig og vokste opp i gangavstand til Drammensfjorden. Nærmere bestemt området rundt Solumstrand renseanlegg og seilbåthavnen der. For en fiskeplass! Her hadde vi et vell av arter å fiske etter innen kort avstand fra hverandre. Tror jeg var en artsfisker i 10 års alderen uten å vite om det. En oversikt over mitt «fiskeunivers» i barndommen. Ned hit dro jeg sent og tidlig, etter skolen, i ferier og i helger. Med kompiser eller alene, fiske skulle jeg! I 1990 -1991 hadde Drammen kommune et sjøørretprosjekt i forbindelse med at de gjorde et formidabelt løft for å rense fjorden. Åpne kloakkrør ble stengt et etter et og nye renseanlegg satt i drift. «Vårt» kloakkrør gikk også en tørr skjebne i møte med det resultat at de tusenvis av hvitfisk som pleide å henge i et utømmelig mat(dritt)fat spredte seg utover. På den positive side satte kommunen ut titusener av sjøørretsmolt rett i fjorden og en ny æra på Solumstrand ble innvilget: målrettet sjøørretfiske! Samtidig som små-sjøørretene nærmest tok over fjorden slukte jeg bøker som «Sjøørret, sjøørret!» og «Sjøørretfiske i saltvann» her var det heftige beskrivelser av store sjøørreter fra danske og sørsvenske kyster. Dette skulle jeg kopiere! …….i Drammensfjorden, ved et tørrlagt kloakkrør. At jeg fikk lov å dra ned alene i mørket på vinterstid som 11-12 åring hadde vel i dag blitt regnet som omsorgssvikt, men så lenge jeg hadde på meg en «seilvest» var det fritt frem. Hadde ikke latt min egen datter gjøre det samme i dag gitt… Heldigvis gikk det bra, men hadde nok ikke hatt mye sjans om jeg hadde ramla utti vinterstid er jeg redd. Mine «bibler» på starten av 90-tallet. Var vi riktig heldige fikk vi en av foreldrene til å kjøre oss den lange veien om Drammen og Lier bort til Lahellholmen på motsatt side av fjorden, her var det svaberg, skog, og et par små skjær = Sjøørrethimmelen trodde nå vi. Jeg kunne drømme i dages vis om de feite sjøørretene som svømte langs holmen. Vår drømme-sjøørretplass, Lahellholmen. Tvers over fjorden bodde jeg, fantaserte ofte om en gedigen bro som kunne bringe meg over fjorden uten hjelp av foreldre. Sannheten var vel ikke helt som drømmene, men fikk vi sjøørret der, så var vekta som regel noe høyere enn hjemme på Solumstrand. Samtidig som fokuset på sjøørret økte begynte jeg å føre fiskedagbok, her ble hver eneste 300-grams sjøørret registrert. Disse bøkene har jeg spart på og nedenfor kommer noen utdrag fra de: Til slutt noen bilder av fisk. Legg merke til stilen, rød Berkley Trilene cap og Sølvkroken pins for «rekordfisk» på vesten. Looking good! Det var litt om min fiskebarndom, håper det kan bidra til litt hyggelig mimring hos flere, god jul! *oi,oi, jeg begynner å bli gammel Hilsen Stian
  10. Gratulerer med et knall år og fin båt!
  11. Fantastisk!
  12. Takk for fin brusk-luke!