Nils Master

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3 842
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Mottatte likerpoeng

17 Good

Om Nils Master

  • Rang
    Superbruker
  • Bursdag 20. mai 1965

Contact Methods

  • Website URL
    http://
  • ICQ
    0

Profile Information

  • Bosted
    Melhus Sør Trøndelag
  • Interesser
    Fiske, jakt , snowboard, heavy metal, gitar.
  1. Det ligger an for at det blir lovlig å avlive storlaks igjen i Gaula i 2016 http://www.gaula.no/sider/tekst.asp?side=372
  2. Skal jeg være helt ærlig så er det heller litt dumt å rapportere her inne om disse småelvene. Vigda havnet i fokus her inne på forumet tidligere en gang, mens det enda var mange aktive brukere her inne. Resultatet ble folk i hver eneste kulp oppover elva 24 timer i døgnet....................
  3. Dorger du etter storfisken kan du godt gå "midtfjords" Områdene rundt de små holmene (skjærene) "Djupen" og "Måssån" er også verd å prøve. http://kart.gulesider.no/m/j6obT
  4. Stor ørret på Ånøya krever litt innsats. har du tilgang på båt så dorger du med store wobblere. 10-15 cm Bakdelen med dette er at det kan gå timer,dager og uker, uten ett hogg, men når det først hogger så er nok kilosgrensen brutt.......
  5. Og her i Bjøra går det tregt. Fasit for meg nå på det 6. Døgnet er to hogg og en fisk sett. Akkurat slik som vi gærningene som fisker Bjøra i mai vil ha det!
  6. Trodde nesten Fiskersiden var avgått med døden, men plutselig dukket Sølvreven opp....., Vi kan vel ikke være dårligere her fra Bjøra... Grillet pølser og sett på ei perfekt elv i kveld. 7 grader i vannet og 40 kbm/s det kam ikke bli bedre.......,.
  7. Ørekyte er snadder for Nidelvørreten når den når en viss størrelse.
  8. Greier dere å vade tett nok innpå flatfisken til at den ikke stikker?
  9. Har enda ikke fått summet meg tiil en årsrapport for 2014, men her er i alle fall en liten smakebit i form av en sommervideo fra Gauldalen:
  10. Med fare for å virke dum: Handler dette om å vade mens man bruker et vindu/vannkikkert for å spotte fisk foran beina sine som man så fisker på?
  11. Sykt!! Kveitefiske er noe jeg må få prøvd en gang.
  12. Der var det noen arter som henger høyt gitt!
  13. Jeg tenkte egentlig å gå løs på 2014 nå, men så ser jeg at jeg fullstendig har forsømt denne tråden i 2013 også. Heldigvis ble 2013 på et vis oppsummert i luke 21 i Fiskersidens Julekalender i fjor. Jeg tar meg den frihet å kopiere kalenderinnlegget inn i denne tråden slik at den blir kronologisk når jeg etter hvert får samlet meg til en slags årsrapport 2014. Anyway, mange av dere har nok lest dette før i kalenderen, men her er altså lakseåret 2013…. Allerede i februar, når dagene blir litt lengre, besøkes Gaula igjen for første gang i det nye året. Elva er for det meste isdekt og det er ikke mye tegn til liv.. Campen står stort sett slik den ble forlatt for 5 mnd siden. Drøye 3,5 mnd igjen før det igjen skal grilles, drikkes, flires, gråtes og juges her nede. Utover i mars og april begynner sola å få tak. Isen langs elva får sørgerand. Det begynner å bli en herlig forventning mot sesongen som skal komme og turene til elva blir flere og flere. Når isen trekker seg tilbake dukker også de reinspiste restene av de som ikke klarte vinteren, men ble mat for ørn, kråke, rev og oter, fram. Ikke dårlig tannsett på laksen. Med nattefrost og lite nedbør utover april synker gjerne vannstanden i Gaula kraftig. I april 2013 var den uvanlig lav. Dette er faktisk vannføringen i hele Gaula Mot slutten av april var det også klart for en av årets høydepunkter på fiskefronten. Tjuvstart på sesongen i Skottland! Turen gikk til Aberdeen, River Dee og Park estate. Mangeårig fiskekompis «Vassfis» på forumet var reisefølge. I tillegg hadde vi pønsket ut den genistreken å be med oss våre bedre halvdeler. På den måten kunne vi slå to fluer i en smekk: Fisketur i Skottland og masse goodwill for resten av sesongen.. Forberedelser hjemme på kjøkkenbenken. Ikke mye å utsette på boforholdene og atmosfæren: Det manglet egentlig bare et bjørneskinn på gulvet som butleren kunne snuble i Vi satt og spøkte under middagen om at «krigshelten» på maleriet sikkert hadde en 3-4 dobbeltnavn og det stemte på en prikk. Men vi hadde jo ikke reist helt til Skottland for å spise og beundre kunst. Elva var rett og slett nydelig! Akkurat passe stor til at man dekket den med tohåndsen og de flotteste pooler og glides lå som perler på en snor. Fisken var dog noe vanskelig. Som seg hør og bør på slike turer, bommet vi selvsagt bigtime på de dagene vi var der. Knallfiske både før og etter oss, men hva gjør vel de i slike omgivelser. Vi fisket i 3 dager og hadde kontakt med 5 fisker, hvorav jeg greide å lande en liten en på 3,5-4kg. Bildet av fisken ble så som så, da jeg var helt alene og ville ha den raskt tilbake i elva. Jeg lar bildene av dette flotte stedet tale for seg og konkluderer med at hit skal jeg tilbake. Forhåpentligvis allerede til våren om jeg greier å få booket noen døgn. Og fiskedagene ble selvfølgelig, som seg hør og bør, avsluttet med en scotch i vinterhagen før man gikk til middagsbordet. Vel hjemme fra Skottland var det etter kort tid klart for den årlige Bjøraturen. I år med varmebølge og 100 kubikkmeter i sekundet i Bjøra. Det var knapt nok grønnskjær på skogen ved vår ankomst til Bjøra i år, men jaggu ble det sommer. Det er vel den første gangen jeg har maifisket Bjøra i shorts. Skogen langs elva ble grønn så det formelig kunne høres at knoppene spratt. Kanskje like greit at man ikke fikk en eneste kontakt med fisk i år når man ser på landingsforholdene langs den flomstore elva. Jeg fikk i det minste, i tråd med siste års tradisjoner, feiret nasjonaldagen ved Bjørabredden. Båten pyntes og man lager sine små 17.maidekorasjoner i rødt, hvitt og blått. Den rituelle vadebukseofringa ble også utført etter alle kunstens regler og med de rette besvergelser. Det hjalp heller ikke på fisket. Ikke ett eneste lite hogg ble det på oss på disse 4-5 flotte maidagene. Men neste år. Så var det klart for båtpuss og klargjøring for ny sesong i Gaula. Når det lukter nyoljet trebåt, da er ikke fiskesesongen på hjemmebane langt unna.. Det var ikke stillt store forventninger til årets sesong i Gaula på forhånd, noe som skulle vise seg å slå til. Vi måtte faktisk helt til den 10. juni før det ble fisk på makker Vassfis og meg. Da landet vi en nygått fisk på 8,2kg tatt på en stor Vaaralawobbler. Det nydelige junilyset i Gauldalen over stor og brun elv. Vassfis ser rimelig fornøyd ut med årets første på kroken: Perfekt Gaulasølv: Det ble som forventet rimelig tregt i Gaula så jeg søkte etter hvert til andre jaktmarker. Det ble en svipptur til Åfjord og nedre del av Stordalselva. Her har jeg sjelden hatt hellet med meg. Det hadde jeg ikke denne gangen heller, men det ble en fin tur og det er jo ingen tvil om at det er et flott strekk å fiske. Støvelfossen i bakgrunnen: Kastebrygga i Støvelfossen: På vei over mørke og sleipe steiner ut til den sagnomsuste «kassen» På plass på Kassen. Jeg var borti to stykker her, men det er noen svært sære strømmer som gjør det vanskelig å kroke for den som ikke er lommekjent. Jeg hadde kjøpt dobbelkortet som gjelder for begge elvene i Åfjord. Det ble en snartur innom Nordalselva også. Ei flott elv det også, men her var det rett og slett for lite vann: Det ble noen turer til de lokale smålakselvene også i månedskiftet juni/juli. Resultatet var to stakkarslige lakser på til sammen 5 ettermiddagsturer. Begge ble tatt på denne minituben, bundet av Arctic Char her på forumet. Jeg har fulgt med litt på utviklingen i disse lokalelvene i de siste årene og samvittigheten min tilsa at ingen av disse laksene havnet på middagstallerkenen. Så, mot slutten av juli, kom regnet. Regn i bøtter og spann fristet meg til en ny Fosentur. Denne gangen til «hemmelig» destinasjon. Om noen skulle kjenne seg igjen på bildene så ber jeg ydmykt om dere kan holde destinasjonen for dere selv. Her renner det ca 35kbm/s i denne elva som gjerne har en sommervannføring på ca 1kbm/s: Fisk var det helt klart i kulpen, men jeg sleit litt med å knekke koden i de frådende vannmassene. Etter hvert fant jeg heldigvis ut hvordan ting skulle gjøres. En fortynget Red Francis ble fisket dead drift innover i bakevja på flyteline med så lang fortom at den nesten subbet bunnen. Bakdelen med denne metoden var at fisken regelrett slukte flua før du merket at den var der så begge fiskene jeg landet her ble faktisk kakket. Man kan da fremdeles sine gamle kakkekunster, selv om det blir lengre og lengre mellom hver gang de praktiseres: Med full kvote og slikt vær som dette gjorde det egentlig ikke så mye å avslutte tidlig og sette nesen hjemmover mot «fastlandet» Tilbake i Gaula igjen skjedde det egentlig ikke mye. Noen ettermiddagsbyger sørget for litt vann og jeg og Vassfis benyttet muligheten til et lite sveip med båten. Det resulterte i en nygått hannlaks på ca 6kg. Situasjonen i Gaula tatt i betraktning, var vi ikke et sekund i tvil om at den skulle tilbake i elva med et klapp på ryggen. Ingen bilder av fisken dessverre. Mer spennende var alle de fantastiske lyssettingene som ble skapt av ettermiddagsbygene: Etter ferien hadde jeg i jobbsammenheng et snarlig ærend i Namdalen. Det måtte selvfølgelig kombineres med noe lakserelatert Først et besøk ved Øyensåa for å kikke på den flotte laksetrappa: Deretter gikk turen til Bjøra og idylliske Storskogmo hvor jeg hadde vært så heldig å fått ordnet meg fiske for ettermiddagen. Det var ei ganske annen Bjøra som møtte meg enn floden fra mitt maibesøk. Mindre vann og mere fisk. Det sto flere fisker i hølen, deriblant en skikkelig rugg på mellom 15 og 20 kg. Interessen for mine fjær og hårprydede kreasjoner derimot, den var ikke særlig stor. Dessverre hadde jeg ikke anledning til å være der så lenge at jeg fikk prøvd skumringsfisket. Det kunne nok fort ha gitt uttelling. Så var det klart for det som kanskje skulle vise seg å være årets høydepunkt. Augustfiske på vestlandet har nesten blitt en tradisjon for meg de siste årene. I år hadde jeg vært så heldig å få innsmett på en helt fantastisk vestlandsperle hvis navn vi lar stå uskrevet. Denne lodgen står ikke tilbake for Park i Skottland på noe sett og vis. Fantastiske omgivelser, nydelig mat og en gjestfrihet av en annen verden var prikken over i`en. Hovedhuset: Bjella skal ringes når man har fått laks. Ett slag pr kilo. Interiøret står heller ikke tilbake for noe: For ikke å snakke om selve elva Hølene og omgivelsene er som tatt ut av en laksefiskers våte drømmer: Om jeg fikk fisk? Joda! Først en smålaks på ca 2 kg Deretter gikk jeg i en litt bedre fisk på enhåndsen. Taket var så brutalt nede i strupen på denne hølen at jeg trodde laksen ville ha både stang, snelle, vadebukse og ryggsekk. Fiskekompisen påsto han så panikk i øynene mine da jeg bøyde enhåndsen til snellefestet og tvangsnudde laksen nede på det steinharde brekket. Alt fiske i denne elva er på reint C&R basis og alle fiskere er utstyrt med enten fløyte, eller som i vårt tilfelle, som fisket litt lenger unna lodgen, med jaktradio. Ved hjelp av fiskekompisen fikk vi etter hvert tilkalt vår eminente Sør-afrikanske guide, selvfølgelig kommer han kjørende langs elva i en skikkelig Ghillie Land-rover. Her er et par videosnutter fra seansen. (velg youtube og HD for best kvalitet) Jeg skulle kanskje ha tatt meg bryet med å redigere litt, men.. Så får man selvfølgelig ringe bjella som seg hør og bør! Stor er gleden på min side når også fiskekompisen, på ett av de aller siste kastene før vi må reise hjem, greier å få på en pen fisk som han lander. Et fantastisk sted! Og gjett hva. Jeg skal tilbake til sommeren!!! Vel hjemme igjen er det duket for enda ett av årets høydepunkter. Junior får suksess i elva. Han har trippet lenge og lurt på om det ikke kan være noe gang i å fiske i Gaula snart. Etter en liten vannstandsøkning aner jeg at tidspunktet kan være riktig og stikker opp i elva med junior. På vei oppover snakker vi om tilstanden til Gaulalaksen, hunnlaksfredning C&R osv. Vi blir enige om at den eneste fisken som kan være aktuell å beholde er en forholdsvis nygått hannfisk. Jeg spør om han vil at vi skal ro, eller kaste. Gutten vil kaste, men etter noen forsøk, der han ikke når hotspoten på brekket med den lette wobbleren, blir vi enige om at han skal ta på seg redningsvesten og sette seg bak i båten mens jeg ror ham i posisjon til å legge kastene inn i farlig område. 3 kast tar det før det smeller , eller rettere sagt, plasker, bak på brekket. Guttungen begynner å få dreisen på dette med kjøring av laks og fikser alt selv, kun med minimal rådgivning fra opphavet. Jeg ser den første gangen fisken kommer inn mot land at dette er «rette sorten» og legger litt ekstra press på junior ved å fortelle ham at dette er årets røykalaks til jul. Selv har jeg ikke kakket røykefisk i år. Laksen sitter godt, faderen får hovet og gleden er stor over den flotte og beintøffe hannfisken. Mot slutten av sesongen fikk jeg anledning til å fiske noen økter på NFC`s flotte vald både på Rognes, Støren og Kvål, men bortsett fra en mistet fisk i nydelige Bridgepool på Rognes så ebber Gaulasesongen ut uten mere action for meg.. Noen dager ute i september er jeg på Fosen i jobbsammenheng og benytter selvfølgelig anledningen til å se innom en av perlene mine. Dette er den samme hølen som jeg besøkte under flommen i juli. Det ser ikke ut til at jeg trenger å ha dårlig samvittighet for de to fiskene som måtte bøte med livet der De siste årene har jeg hatt glede av å følge laksegytinga i nærområdet utover høsten. Så også i år. Det var, som ventet, lite gytefisk i de lokale smålakselvene, men noe fikk jeg da, på et vis, festet til filmen. Velg HD og ha fokus mot den motsatte bredden helt nede på brekket. Her er det laks som både graver og jager. Og et aldri så lite forsøk på undervannsfilming av gytefisken: Så,helt i starten på november, fikk jeg en forespørsel jeg ikke kunne si nei til: Ville jeg være med og assistere NINA i habitats og skjulmålinger fra Haltdalen og ned til Støren? Det ville jeg og fikk et par utrolig spennende, givende og ikke minst lærerike dager nedover Gaula. Her er et par videoklipp fra noen av transportetappene på turen ned. Det er litt spennende å se deler av elva du ikke ser fra riksveien: Til slutt er det bare å si at dette ble langt, mye lengre enn jeg hadde tenkt, men slik blir det kanskje når man skriver kun en eneste rapport på et år.
  14. Det kommer. Ting tar bare litt tid. Tenkte å ta hele sesongen i en stor rapport og da er det mange bilder og filmklipp og mye tekst som skal på plass............... :-)
  15. Er det av interesse med en liten oppdatering av denne tråden, med henblikk på sesongen 2014, eller er Fiskersiden så død som det kan se ut for?