En Kongerapport

[Ølgylt]

En Kongerapport

Hårvarfestivalen

For halvseks år siden var det en gjengs oppfatning at konge måtte man ha, og det burde jo helst være en som visste litt om Hookedland (også omtalt som Norge).

Siden det nå engang faktisk er deilig å være norsk i Danmark, tenkte de at det måtte jo kunne gå andre veien. Og danskene hadde uansett en prins til overs som bare gikk på fylla for apanasje.

Det var litt uenighet om han kunne duge, men tilslutt kom en opp med argumentet; Han seiler jo.

Og båtfolk, det vil vi gjerne ha. Hamlet (eller hva det nå var han het på dansk) fikk en ravn fra The Red Keep, med beskjed om å pelle seg til Hookedland, og ta med fiskestanga, og la elskerinnene bli igjen.

Og joda, plutselig hadde vi konge i Norge igjen.

Han skaffet seg krone, dronning, sine egne mynter, og dro på seiltur. Og i en Kølnerregatta lå han ikke så galt an, og brølte til gastene sine: Ta i (de eufemistiske beskrivelsene av gastene har historien utelatt) for Konge og Fedreland.

Dette syntes jo gastene var festlig sagt, og et nytt munnhell var skapt.

Munnhellet lever videre og brukes ofte i sammenheng med havrelaterte aktiviteter, deriblant Surfcasting, der man gjerne må ta i så buksa revner, og kung og fedreland applauderer.

Denne, det vil si forrige, det vil den før det, helgen fikk det også komme til sin rett, mens to konger måtte utvikle nye teknikker på stedet.

Halvmuskongen (best kjent for sine bestikkelsesmetoder, samt bilder av halve fisk) og Blankekongen (Ikke så kjent på Bananmodneriet på Finsnes) skulle på Sildekongejakt.

Sildekongen er jo som kjent ikke verdens letteste fisk å finne, men det beste stedet å lete er i havet, og siden halvmuskongens skip er som blankekongen bemerket; riktig koselig og behagelig, men ikke akkurat rask, ble leteaksjonen plassert ved NordHookedlandsbroa.

Men først måtte det skaffes agn.

Nyere forskning viser at Sildekongens favorittføde er tagliatelle, sannsynligvis fordi det passer i magen, og selv om det er lett å skaffe er det å få det til å sitte på kroken like lett som, ja nettopp, å spikre spaghetti på veggen. Så da bestemte vi oss for å gå for det nestbeste.

Før måtte man til Rogaland for å skaffe det, men takket være nybrottsarbeid kan det nå anskaffes i Loddefjord. Nok en konge ble kontaktet og han var hjelpsomheten selv med å angi lokasjon. Desverre kunne han ikke stille selv, men vi fikk detaljerte beskrivelser om hvilke lyssky aktiviteter vi måtte bedrive.

For å forstå hvorfor vi kjørte på sightseeing i nærheten av Møvik mens vi ventet på kartet over loddefjord, henvises det til forskning på adferdsproblemer og memoteknikk.

Vel fremme kunne vi starte det som skulle bli en helg, og hårvarfestivalen.

Festivalens første fisk:

Festivalens andre art:

Reglene var enkle; ett poeng per art og ett poeng for største fisk, samt udødelig misunnelse til den som eventuelt ikke fikk sildekongen.

Med rett vinkel var det ganske naturskjønt der, og noen av bildene ble ikke helt håpløse. Men bakgrunnen er sannsynligvis lett gjenkjennelig og dermed får dere ikke se dem.

Det dere derimot kan se er at agnet var på plass, og at det slumpet til å være ny art for begge har ingen ting med saken å gjøre.

17,1

19,3

I tillegg plukket vi noen andre arter og kunne konstatere med at kongen ledet etter dag 1.

Konge 1: Svartkutling, Sandkutling, Rødflekket kutling, Sypike

Konge 2: Svartkutling, Rødflekket kutling, Bergnebb

Med agnet klart var det bare å gjøre noe som man nesten aldri har anledning til. Sove! Helt til man våkner av seg selv! For en luksus.

At jeg da våknet etter 5-6timers søvn er vel bare dårlig vane.

I ro og mak kunne vi knytte Sildekongetackler, og noen flatfisktackler. For vi hadde planer om en liten stopp på et kjent flak for å gjøre hårvarfestivalen litt mere artsrik.

Trafikken på Damsgårdssundet og byfjorden minte om ringvei 3 i rushtiden, men vi putret ufortrødent avgårde i ensifret antall knop. Og svingte innom flaket. Ikke før var kroken i vannet før kystvakten var på plass. Terrortrusselen ble tatt alvorlig på lørdags ettermiddag.

Slik som vi så ut var vi nok litt for risikable å ha innenfor 200meterssonen til cruiseskipene. Og ulikt onkel blå og redningsselskapet som støtt og stadig er innom båten min for å høre hvordan formen er, men alltid avslutter med skitt fiske eller noe slikt, sa disse bryskt at vi måtte komme oss vekk. Ansiktsutrykket når jeg spurte om vi kunne fiske i noen minutter først var ganske ubetalelig, og vi trakk den konklusjon at vi like godt fikk flytte oss først som sist.

Dette kullkastet planene for både arter og annet agn, og satte oss litt ut av det, så i en vik måtte vi ta noen utslipp mens vi kokte kaffe. Dette resulterte i flere napp men ingenting opp. Sannsynligvis var vi allerede her borti sildekongen.

Så gasset vi på i retning NordHookedland. Været var strålende, fjorden rolig, og denne karen lot seg ikke affisere av at det tok litt lang tid. Men når jeg kalte han en studie i tålmodighet måtte telefonen frem.

NordHookedlandsbrua er en plass jeg liker meg godt. Ingen dregg som må slippes ned, fin variasjon i dybde, og ly mot både vind og lyn. Jeg oppdaget riktignok en ting jeg hadde tenkt å ta med som ikke var blitt med, og i den anledning hører det hjemme med en liten anekdote.

Ved en tidligere anledning hadde jeg foreldrene mine i båten, og Papa Gabrielsen flyttet litt på ting for å gjøre det komfortabelt. Han stusset et øyeblikk på tauvasen som var stripset i hop, før han sa, aha, det er en fender. Du vet vel hva en fender er? Det siste henvendt til Mor. Hun svarte kjapt: Selvfølgelig, det er en gitar.

Vel, båthavnfenderene på størrelse med armringer til småbarn fikk duge, og vi kunne slippe ut ca 400 meter med snøre.

Det varte ikke lenge før Sildekongen var borte og nappet på den smårødkutlete flekkingen, men den ville ikke sette seg fast. Det gjorde derimot en slektning av fandens oldemor, dermed gitt en slektning av Santa sjøl. Og vinsjingen kunne begynne. Det tar sin tid men opp kom den.

4,3kg fenskap

Og jeg var ikke alene om å bedrive slike festligheter:

Tor med spikerpistolen var grim i hu, og durte i vei så jotnene føyk veggimellom og spaghettien ikke ble sittende fast, og det kom nærmere. Jeg vet ikke hvem av oss som er verst på digresjoner, men sannsynligheten for at vi måtte avlede var ikke påtrengende stor der vi lå. Vi fortsatte å ha kontakt med den store stimen av Sildekonger uten å få dem til sette seg fast.

Plutselig akselerte båten fortere enn den noensinne har gjort før. En usaklig kraftig vindbyge strammet opp fortøyningen som hadde ligget slapt siden vi kom, og det totale kaos tok overhånd.

En konge fikk på underlig vis reddet stangtuppene fra å smelle inn i bruelementet, mens den andre fikk løs kilen og fikk startet opp motoren. Men vi hadde 400 meter snøre ut. Tilfeldigvis og heldigvis bare ett. Aolos (gresk vindgud) var innstilt på å pælme oss av gårde med en kraft kystvakta kunne se langt etter, og Tor fattet interesse og sendt Mjølner i vår retning. Og ut fra dette pandemoniumet oppstod en ny fisketeknikk. Speed Thunder Waking.

Jeg kjørte båten i ringaktig mønster for å holde den under brua mens den gale bananen sveivet som en gal, eh… banan. Et saftig hugg gjorde situasjonen enda mer spennende, men i akkurat dette tilfellet ville nok en J-krok vært mer riktig enn sirkel. Så det var ikke mer enn blanke kroker som kom opp.

Så kunne vi seile medvinds mot nødhavn, og det gikk fort.

I nødhavna led vi ingen nød, men oldemors slektninger hadde tatt turen inn dit de og. Bananen fant ut at det var på tide å jevne ut litt på hårvarfestivalen og plukket opp knurr og hvitting, så jeg måtte også hive meg rundt igjen.

Sett litt utenfra virker det jo veldig underlig å kjøre fra Toten til Bergen, og så putre i timesvis for å tilbringe de beste fisketimene med å ligge i havn og fiske hvitting i skumringen. Virkelig veldig underlig. Men som det var sagt på forhånd. Det er viktig å ha en plan, derimot er det ikke så nøye om man følger den.

Aolos og Tor fant andre lekeplasser og vi kunne rigge oss til på hundremeteren for natta. På dette tidspunktet fant vi ut at jakkene var blitt liggende i bilen. Og så kunne vi endelig starte det ordentlige fisket.

Plassen har ved flere anledninger levert godt, så selv om forholdene med fjære og vindretning og månefaser og slikt ikke var optimale, hadde vi troa. Ikke bare skulle Sildekongene hagle, men Bananen skulle plukke lysing og blålange og jeg skulle få de tre havmusene jeg mangler på femti, samt en anstendig matfisk. Men for å gjøre en lang historie kort, slik gikk det ikke.

Brunsneglene utkonkurrerte alle andre arter i å ta tak i agnet, dra det en meter og så slippe. Så vi hadde god tid til a drikke kaffe og diskutere alt mellom hvordan kjente fiskeprofiler ville egnet seg som statsminister til sirkel vs J. Den siste diskusjonen hadde et markant preg av redundans, ettersom jeg hevdet at selv om det finnes situasjoner der J-krok er riktigere å bruke, foretrekker jeg sirkel til nesten alt, og Den gale bananen hevdet at selv om det finnes situasjoner der J-krok er riktigere å bruke, foretrekker han å bruke sirkel til nesten alt.

Etter en stund ble vi lei av å se på at snøret forsvant ut en meter, men med ingenting på, så vi måtte finne måter å få dem til å sitte fast. Den berømmelige J-kroken fikk seg en sjanse, og til å begynne med gjorde det ikke noen forskjell, helt til bananen begynte med tilslag av en annen verden. Mao han tok i for konge og fedreland. Og da satt brunsneglene fast. Nå vet jeg ikke helt om det var en forbedring men det ble i hvert fall litt mer fiskeslim i båten. Jeg hadde ikke helt den samme rojalistiske og patriotiske ånden over meg, så jeg fikk ingen. Men jeg fikk da testet ut en ny strategi, Preemtive strike! Kort fortalt å gjøre tilslag før fisken napper. Dette hadde jeg strengt tatt troa på, selv om det ikke slo til denne gangen.

Mens jeg kjederøykte, drakk kaffe (ingen magisk eliksir denne gangen), og hadde det forbausende fint til å ikke få fisk, fikk plutselig Blankekongen på en fisk som gjorde motstand. Vi håpte på en fornuftig art, og var litt skuffet når denne kom opp:

Men like fullt, Fisk som gjør motstand er morsommere. Og 8 og litt mer kilo er ikke så galt. Og sannsynligheten for at dette skulle bli hårvarfestilvalens største fisk var stor. Bare synd at vi på dette tilfellet klarte å rote med begge kameraene slik at det ikke ble noe ordentlig bilde.

Og så skjedde det egentlig ikke noe mer. I grålysningen kom nok en stim med sildekonger forbi, men de satt ikke denne gangen heller, sikkert fordi vi ikke hadde flere flekkrødkutlete. Jeg lekte meg litt med hekle og speedjigg, og satte den fra meg, noe som resulterte i at snøret plutselig hylte ut av snella, og i likhet med resten av turen var det ingenting når jeg grabbet stanga og strammet opp. Nå skal det jo ikke store fisken til for å få det til å hyle men jeg hadde plutselig litt tro igjen, helt til jeg fikk napp og dro inn en halvkilos sei. Jaja, nok en art til hårvarfestivalen, og dermed lå vi likt på arter.

Det ble lysere, vi ble trøttere, og vi fant ut at det kunne være på tide å tutle seg hemattover.

Byfjorden som aldri ligger stille, la seg helt stille.

Og på speilblank sjø var det lett å se både sjøørret og makrell, men nå var det ikke så fristende å fiske agn. Derimot var det digg å sveve over vatnet.

Terrortrusselen som var så alvorlig på lørdagskvelden var det visst ikke fullt så farlig med på søndags morgen, i hvert fall kunne ikke jeg se en eneste av kystvaktbåtene.

Grunnet en tannlegetime som var vanskelig å få avbestilt ville det ikke bli mye fisking på hårvarfestivalens siste dag, og når vi sto opp til kjipt regn og vind ga vi blaffen i hele greia.

Og dermed endte vi likt på arter

Svartkutling, Sandkutling, rødflekkkutling, sypike, brosme, hvitting, sei VS Svartkutling, rødflekkkutling, bergnebb, brosme, hvitting, knurr, lange, Hvilket ga Blankekongen seieren med poenget for størst fisk.

Fortsettelse følger utpå høsten en gang når det er St Petersfisken som skal til pers.

Endret August 10, 2014 av Ølgylt

[Kim Rasmussen]

Kongen av morsomme og underholdende rapporter!

[Ølgylt]

Kongen av morsomme og underholdende rapporter!

takk takk, og stor takk for hjelpen med agnet

[nanablag]

Takk for turen og takk for informasjonen om at også Tor har byttet ut hammeren med spikerpistol

[Fisk og rask]

Tror det er noe i vannet i Bergen. Og på Toten også, for den saks skyld...

[Ølgylt]

Tror det er noe i vannet i Bergen. Og på Toten også, for den saks skyld...

jepp. Det er fisk i vannet

[krishau2803]

Super duper rapport!

[Stian N E]

Gale, gale mennesker...

...men hyggelig at galskapen deles her;)

Endret August 12, 2014 av Stian N E

[havtryta]

Haha, dette er underholdning på høyt nivå.

[Aspen]

Takker for særdeles fornøyelig rapport.

[Ølgylt]

Super duper rapport!

Gale, gale mennesker...

...men hyggelig at galskapen deles her;)

Haha, dette er underholdning på høyt nivå.

Takker for særdeles fornøyelig rapport.

Takker for dette. Hyggelig å få litt positiv feedback når man tar seg bryet med å koke i hop en rapport

[Hysic]

Fantastisk rapport! Alltid spennende å se overskrifter med ølgylt som trådstarter!

Ser du nå har tutlet den søte båten din både i byfjorden og ved den såkalte Nordhookedlandsbroen. Jeg bor midt i mellom ca, uten båt... Skulle du ha lyst til å bringe fiskekunnskap videre så sitter det tidvis en intetvitende fiskenoob og ønsker han hadde båt, som gjerne blir med på tur om det er plass!

[Ølgylt]

I år virker det ikke som fiskekunnskapen min er mye å samle på, men detå nå helt sikkert la seg gjøre å få til en tur. Jeg sender pm når anledning byr seg

[Relaks]

Hahaha, leste denne på sengekanten nå, og kan trygd si at det blir en stund før jeg får sove pga. latterkrampe

[Heavy met....fish man!]

Ha ha. Konge rapport!

[Ølgylt]

Snart på tide med St. Peters fiskival, nana?