Gå til innhold
Fiskersiden

I dag skulket jeg fotballtrening for å dra på fisketur


lias
 Share

Recommended Posts

I dag skulket jeg fotballtrening for å dra på fisketur

Enkelte dager er fisket bare ræv. Dette er ofte turer med mye potensiale, men som bare blir totalt knust på grunn av manglene flaks og marginer, samt slurv.

Jeg hadde i grunn bare et klart mål foran dagens fisketur, og det lyder som følger: ikke mist noen jigger slik at helgas ekspedisjon går duken. Dere har vel allerede skjønt at dette var et mål som ikke gikk, men jeg velger likevel å skrive videre og fortelle hele historien fra start av.

Den siste tiden har jeg vært så ‘’heldig’’ å få trene fotball med a-laget til moderklubben min. Dette er noe jeg egentlig aldri har hatt lyst til, (jeg har ingen ambisjoner med fotballen og spiller utelukkende fordi det er gøy) og etter tiende trening fikk jeg nok. Det var rett og slett ikke gøy å spille fotball lenger. Derfor bestemte jeg meg for å skulke dagens trening, og for å sjekke om det var det rette valget kjørte jeg på med en fisketur som erstatning.

Dette viste seg å være feil valg, og moralen med det hele er vel at skulking er en uting og at ærlighet varer lengst. Som godt oppdratt skoleelev burde jeg jo strengt tatt vite det, men til mitt forsvar har jeg blemmet på dette før. I tiende klasse bestemte nemlig jeg og en kompis oss for å skulke skolen for å fiske, men siden ingen av oss er spesielt bad tenkte vi det var lurt å si fra til læreren om at vi skulket. (i den gode tro om at ærlighet varer lengst)

Ærligheten varte en drøy halvtime….

Midt oppe i fjellsiden begynte mobilene å vibrere og før vi nådde første fiskevann var vi allerede jaget ned igjen på skolen av en illsint lærer som truet med nedsatt ordenskarakter... (jeg hadde ikke engang en eneste anmerkning fra før av, på tre år…)

Klok av skade skulket jeg altså dagens trening med sykdom som alibi, og dro ut på eventyr alene. Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å dra ganske langt, men allerede halvveis fant jeg et spennende område. I dag, som de fleste andre turer jeg har vært på siste tiden, var det lyr som skulle til pers, og med bratte berg på alle kanter var jeg rimelig sikker på at jeg hadde funnet en hotspot. Troen ble ikke akkurat svekket av at jeg observerte stimer med småsei som patruljerte langs land, men lyren glimret likevel med sitt fravær. Etter 40 resultatløse minutter bestemte jeg meg for å bevege meg videre bortover langs berget.

Siden trærne sto tettere enn fjøsfisk i oppdrettsanlegg og berget var brattere enn nedgangskurven til villaksen tok jeg med kun en av stengene og lot også sekken (som inneholdt mat og klær) ligge igjen på første plassen. Heldigvis var jeg lur nok til å ta med hodelykta og det var vel også det eneste positive som fulgte. Etter 15 minutt med banning og krattskog kom jeg meg endelig ned til nok en fiskbar plass, men her var det også helt dødt. Ferden gikk videre, og på neste plass smalt det til. Skuldrene senket seg og den deilige go-følelsen bredte seg, men allerede under første utras var den søkk vekk. Go-følelsen forsvant, men ble nå erstattet av stå-på-vilje. Det fantes i alle fall fisk her, og jeg fortsatte videre gjennom skauen.

I det jeg strammet opp snøret på det 14. kastet var det plutselig liv i andre enden, og jeg skjønte raskt at det var snakk om stor fisk. Med kraftige hoderistninger og lange deilige utras vitnet dette om lyr i 4-7kilosklassen. Jeg kjørte den relativt hardt for å unngå at den skulle gå seg fast i taren, og så gikk alt galt. Spjong sa det og vips så var også denne borte. Og ikke bare fisken, men jiggen med den. Slurv under knytting hadde ført til knutebrist, og snøret som angivelig skulle tåle en 8-10 kilo bukket under for et press tilsvarende en kilo eller tre maks.

Det var da det begynte å bli ræv å være ute på fisketur.

Klokka var rundt 6, det var bekmørkt, og 30 min krattgange unna sekk og mat begynte det å bli kaldt. Jeg hadde også klart kunststykket å slite vekk en av jiggene mine, og når jeg 3 kast senere kylte neste jigg i bunn kunne det bare gå en vei. Det ble enda verre. Nok en fin lyr slukte jiggen min, men også denne forsvant etter bare noen sekunder. For å toppe det hele klarte jeg å lande et par kukseier på knappe 200 gram, og forfrosset både her og der satte jeg kursen hjemover. Heller ikke dette skulle være lett, og å gå i den stupbratte krattskogen midt på svarteste natta var ikke noe for mørkeredde for å si det sånn. Nå har det seg slik at jeg er mørkeredd, så hver gang jeg klarte å løsne en stein eller sparke løv inn i lyset til lykta ble det et himla leven. Da var det lite greit å ikke finne igjen sekken. Det viste seg at jeg hadde gått for langt, og jeg la derfor fra meg stanga jeg hadde i hånda for å lete. Sekken fant jeg til slutt, men så var det stanga da. Etter totalt 50 min med vasing i krattet hadde jeg tilslutt alt jeg trengte, og kunne endelig sette meg på sykkelen og sykle hjem. Noe særlig moral vil jeg ikke trekke ut av denne tragedie, men velger heller å fastslå det faktum at: ‘’life is a bitch, and then you die.’’

Endret av lias
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idet minste ble det en rapport av det.

Vestlandsskråninger i mørke er selvplaging på høyde med pilates for menn, og ren galskap å begi seg utpå

Uten tvil Ølgylt, og den skråninga skal nok få ligge øde noen uker, om jeg i det hele tatt gidder å begi meg ut på noe lignende igjen..

Veldig bra. Det er veldig morsomt å lese det du skriver.

Utrolig trivelig å få slike kommentarer :turned: Lyser opp en ellers trist og mørk ''dagen derpå.'' :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.