En specimensatsing fra tida i Bergen

[Audun]

Er ikke helt overbevist om dette blir riktig, men imøtekommende som jeg er velger jeg å skrive en rapport fra én av mange specimensatsinger fra studietida i Bergen - en del av livet jeg ser tilbake på med stor, stor glede, både med tanke på vakker natur, store fisker og ikke minst sosialt samvær med noen av mine aller beste venner. Det skal handle om fisker med fettfinne - tro det eller ei...

Et vann i Hålandsdalen

Lenge før jeg betalte den første semesteravgifta ved Universitetet i Bergen, da jeg fortsatt fiska vederbuk med flytebrød i Høieevja, kom jeg tilfeldigvis over en artikkel i Jakt & Fiske skrevet av Atle Skjelde. Oppslagsbildet viste en lokal fisker med den korte, spesialbygde båtpilkestanga i helspenn. Været var innbydende grått og disig, og i bakgrunnen av bildet kunne jeg skimte et rødt naust i hjørnet av en rullesteinsstrand. På neset til venstre lå det en hytte. Kabelspennet over vannet beit jeg meg også merke i. ”5,8 kilo,” sto det. Røya veide 5,8 kilo, noe helt annet enn det jeg var vant til fra påsketurene ned Ividalen til Ividalsvatnet. 400 gram kunne jeg gå god for, men ikke usannsynlige og fryktinngytende 5,8 kilo. Jeg sparte lenge på nummeret med storfiskartikkelen, og straks jeg ankom Bergen startet søket.

Mannen på bildet i Atles artikkel het Trond, kjent for mange storrøyer og storørreter fra vannet i Hålandsdalen. Jeg fikk hverken tak i Trond eller mannen han visstnok hadde leid hytte av, så de første passene ble gjennomført i beste ”pionér-ånd”. Jeg leide en lekk plastbåt av en trivelig sauebonde som kalte maggot for ”margot”, ja, uten å snakke tull, han mente alvor, ”margot”. Det var det han anbefalte som krokagn under røyeblinken, og røyeblinken burde være stor og av kobber. De første nettene mellom dagsøktene ute på røyegrunna Klubben, sov jeg på den tørre mosen under en stor bølgeblikkplate i et skogholt ned mot vannet. Fantastisk utsikt fra soveposen – drømmene om nettene inneholdt storrøyer og kun det.

De neste nettene sov jeg tørt på hemsen i det røde naustet, som skulle vise seg å være det samme jeg hadde sett bakerst i bildet i artikkelen.

Åretak innover i tåka på vei mot nok en røyeplass. Vi valgte å utnytte alle timene den lyse delen av døgnet hadde å tilby.

Skogseidvannet var fascinerende. Jeg hadde jo selvsagt aldri opplevd maken. Den aller første storrøya kom som et sjokk, det var faktisk helt uvirkelig. Nappet kom på 35 meters dyp i kanten på Klubbegrunna, akkurat på plassen der kabelspennet henger lavest, kun et kort og bestemt rykk. Pulsen hamret i hodet da mothugget satt, røya sparket fra på hard brems – jeg husker at dreggtauet stramma seg på grunn av det tunge utraset. Etter en intens runde under båten kom den endelig til syne i det ginklare vannet – jeg begynte nesten å grine. Det var faktisk akkurat som i drømmen under bølgeblikkplata, like intenst og like spennende. Den veide 5,4 kilo...

Den kom som et sjokk.

7,15 kilo etter utallige turer og økter.

Morgenstund på Skogseid, det formelig ”lukter” storrøye.

Der fossekulpen er dypest

Det første jeg lærte meg å kjenne i Bergen var fiskeutstyrshyllene i samtlige sportsfiskebutikker – ikke hvor biologiauditorium 5 var. På Sportsdepoet til venstre for teateret tro jeg teppet slitt i mange sesonger, og gutta bak disken hjalp meg både utstyrstips og ikke minst plasstips. Butikken er kjent for mange fangstbilder på veggene, og ett bilde fascinerte meg litt ekstra. Laksen var stålblank og i toppkondisjon, den lignet en liten hval av sølv. ”Fra Sævareid,” fikk jeg høre. ”Over 20 kilo.”

Hver gang jeg var innom butikken måtte jeg avslutte med et kjapt blikk bort på drømmelaksen. Min aller første laks veide 1,3 kilo, en lettere lekfarget ”pjakk” fra Svarthølen i Solnørelva på Sunnmøre, bleknet litt i forhold til fisken på veggen. Fangsten skal overhode ikke degraderes, det var min aller første laks med stor l fanget sammen med morfar, akkurat slik det skal og bør være, men den bleknet uansett. Et nytt prosjekt ble derfor startet.

Det ble naturlig nok mange turer til Sævareid og andre brakkvannssoner innerst i diverse fjordarmer. Særlig i ettertid, men også underveis, har jeg ledd mye av bergensk laksementalitet og metoder. Det var trangt om plassene, meget trangt om plassene, et laksefiske som ”strammet rundt hoftene”, med isopordupper store som anleggsbøyer og fiskere sinte som uoppdragne rotweilere. Da gutta fant fram store treblekroker og blysøkker på 300 gram, brast det fullstendig for meg. ”Drømmefisken” veide 15 kilo og ble ”fanget” på mark – ingen tvil om den saken.

Jeg skiftet etterhvert taktikk, metode og plass, og søkte plasser som før hadde fisket meget godt, men som ingen valgte å satse på lenger. Det var faktisk en røyetur til Skogseidvannet som gjorde meg oppmerksom på Møllehushølen i Eikelandsosen. Bussen til Fusa stopper på Eikelandsosen og må ofte vente på korresponderende kveldsruter i motgående retning, og akkurat denne kvelden var den andre bussen forsinka. Jeg allierte meg med bussjåføren, rusla ned den bratte asfaltveien i utkanten av bussholdeplassen og fant den store fossekulpen. Elva fra de mange sjøene innover i Hålandsdalen stuper ned den bratte skrenten og ender i fjorden akkurat på dette stedet, og akkurat nå var vannføringen perfekt – det riktig buldret i fossen. Etter å ha kikket etter fisk i et kvarter kom en gammel mann gående mot meg. Han var nærmeste nabo og kunne fortelle om observasjoner av storlaks for bare noen dager siden. Han pekte ut i hølen, ”Han sto akkurat der, der hvor fossekulpen er dypest. Pass bare på at du fisker opp mot full flo, da kommer laksene inn fra fjorden,” sa han og gikk.

Hairrigget laksepellets i enden av fluorkarbonfortommen, bombarda og 16 fots meitestang.

Jeg var på plass ganske raskt igjen – jeg husker ikke helt om det var dagen etter. Uansett fikk jeg ikke fisk, ikke på mange, mange turer, men en og annen laks mellom 5 og 8 kilo så jeg. For det meste oppdrettere med flisete finner, men nå og da kunne jeg skimte konturene av finere fisker. En av dagene, da sola sto høyt, oppdaget jeg et monster, men det var 10 minutter til bussen gikk, så et kast var bare å glemme. To dager etter var jeg der igjen, og laksefight ble det!

Nervepirrende og totalt absurd – en nydelig og feilfri fisk på 20,1 kilo. Jeg har aldri sett en ryggbredere fisk enn denne.

Mellom bratte sognefjell

Igjen var det en sportsfiskeartikkel som utløste iveren mot neste prosjekt, men denne gangen var veien betydelig lenger å gå. Og stikkveiene langs hovedveien var mange og fristende, så alt i alt inneholdt sjøørretsatsingen mange kast på mange ulike plasser. Artikkelen sto på trykk i Alt om Fiske, og oppslagsbildet viste en svulmende sjøørret i bunnen av en dyp håv omkranset av kullsvart nattemørke. De hadde fluefisket inne på grunnene i nattestilla, og nå og da kunne de høre dumpe brakplask og tunge vendinger i overflaten et sted der ute – noen ganger tett inne, andre ganger betydelig lenger ute. Og alt var nattsvart, fuktig og sitrende spennende...

Ronny tok meg med til plassen den aller første gangen. Siden det var snakk om en ”hysj-hysj-plass” av dimensjoner gjaldt det å trå varsomt, jeg ville ikke virke innpåsliten og unødvendig storfisksugen, selv etter alle tidligere sjøørretpass og fisking på potensielle persfisker inne på ginklart, meterdypt vann – som selvfølgelig nektet å ta alt jeg presenterte av agn.

Storfisk og mystikk.

På ustanselig leit etter drømmeørreten. Kaste – gå litt til – kaste – gå litt til – kikke – kaste – gå litt til...

Da vi kom til pollen, hoppet vi raskt over i fiskehabitten. Været var lunt og stille, kun et svakt, sørlig vinddrag og småregn, og Ronny bestemte seg for å vise meg den innerste vika, visstnok plassen der nattfisket fra artikkelen hadde startet. Synet over kulen tvang meg ned i knestående, vi la oss på magen på den mosekledte kampesteinen og holdt kjeft! Den blikkstille overflaten ble svakt kruset av den flomstore elva helt innerst i pollen. Over den kremgule sandbunnen og i det turkise smeltevannet, svevde det ti sjøørreter på mellom 3 og 7-8 kilo. Som trædd på pinner sto de bare der, nesten urørlige. En betraktelig større fisk kom etterhvert opp langs dypkanten, akkurat der sandbunnen forsvant som en skygge ned i avgrunnen mellom de bratte fjellene, ”Vi snakker vel om nærmere 10 kilo nå,” hvisket Ronny. To fluekast seinere var alt spolert.

En urokkelig tro på glidedupp og agnfisk.

Research, research og atter research! Jeg spurte til og med en marinbiolog fra zoologisk avdeling om hva disse storørretene faktisk spiser, og selvsagt stemte det med det jeg allerede trodde. Sidearmene til Sognefjorden er unike på mange måter: Oppvekstelvene er mange, brakkvannssonene er store og gir fin bufring når fiskene skifter mellom fersk- og saltvann, de fleste brakkvannspollene inneholder store mengder brisling, småsild og faktisk makrell nesten hele året og klimaet er mildt. Det typiske for de store sjøørretene er at de oppholder seg i de frie vannmassene under næringssøk, et til tider ganske intenst og stressfullt jag, før de søker inn på brakkvannsgrunnene for å fordøye maten de nettopp har inntatt lenger ute i fjordsystemet. Og her skjønte jeg at utfordringen lå: Det å enten fiske de blindt ute i hovedløpet eller satse på en mellomting langs grunnkantene. Trolling hadde lenge vært utprøvd uten de store fangstene, så jeg la heller ned timer med sekk på ryggen, lass med tålmodighet og et oppsøkende kikkfiske fra land, i tillegg til meitefiske fra oppankret båt med god spredning på agnene dybdemessig. Alt av utstyr ble nedskallert og tilpasset det aktive meitefisket – det ble mye fluorkarbonfortommer og nøye justering av dupper og belastningsbly.

Det første beviset på at det fungerte.

Tommy holdt meg med selskap på noen av turene, særlig seiturene.

Aktivt spinnfiske ved siden av meitefisket. Denne morgenen skulle bli spesiell...

Jeg fikk heldigvis dele den kommende opplevelsen med en som har kjent området i mange, mange år. Vi pakket utstyrssekkene for en langhelg med sjøørret fra oppankret båt i fokus, og værmeldingene vitnet om knallforhold hele helga. Allerede på trappa på gårdshuset luktet det storfisk, utsikten utover pollen kunne ikke ha vært mer fullkommen, og kvelden gikk med til kortspill, tullprat og en nøye gjennomgang av utstyr og strategi. Mai-morgenen etter kom med småregn, sørlig fønvind, god sikt i vannet og dunkel belysning. Vi ankret oss opp over grunntoppen, rigget agnfiskduppene og lot kastene gå i vifteform for best mulig avdekking av området. Dypet vekslet mellom 7 og 14 meter, og fiskedypet under duppene ble hele tiden etterjustert etterhvert som timene gikk. Det aktive spinnfisket mellom duppene, og ikke minst på langdistanse, kortet ned ventetida. Allerede etter et par timer spottet vi en stor fisk som plutselig dukket opp på cirka 3 meters dyp under båten vår – en sjokkartet opplevelse, jeg så hver prikk på den store kroppen. Standarden var satt. Om et par timer nådde floa toppen.

Møresild og drømmefisk.

Jeg skal ikke plage dere med en lang og klisjéfylt avhandling om fighten, men det er utvilsomt en av de aller vasseste kampene jeg har opplevd – den slår det aller meste. I første utraset tok fisken nærmere 70 meter, den ble bare borte før den veltet seg i et tungt hopp på langdistanse, og den tvang oss til å kjøre etter før snella ble tom. Cirka tre kvarter seinere kunne fisken landes, faktisk etter to forsøk, vi hadde ingen håv som passet. Det siste utraset gikk rett mot en steinete strand med store kampesteiner stikkende opp av vannet i utkanten av området, men en rask båtmanøver inn mellom stranda og fisken tvang den utover mot åpent vann igjen. Det gikk veien.

Drømmen gikk i oppfyllelse – hele prosessen og den lange veien nådde toppunktet med denne fisken på 13 kilo.

Bonusfisker fra satsingen i Sogn

Sei-dublé på 18,1 og 15,4 kilo. Det ble mange tiplussere på glidedupp og agnsild etter en lengre sommersatsing etter storseien i området.

Store dupper og store agn.

Storlyr på stormjigg mellom hver storsei, de fleste på mellom 6 og drøye 10 kilo.

Helt grei kondisjon.

Fluefisket regnbueørret fra flytering.

Jeg kan ikke få takket Ronny, Roy og Lasse nok.

Fortsatt god fiskesommer

Endret August 16, 2008 av Audun

[ThorEH]

Nydelig Audun - har venta på disse !

Og der var jammen godregntøyet tilbake også

[Karl Inge S]

Ja, jeg har nesten ikke ord så imponerende er det- både forarbeid, satsning, resultat, rapport og bilder. Inspirerende på ALLE områder, rett og slett.

[OLHEI]

Fantastiske fisker - ingen tvil om at du har opplevd mer så langt i løpet av ditt fiskerliv enn de fleste rekker i løpet av hele sin fiskerkarriere

Endret August 16, 2008 av OLHEI

[asmund aa]

nydelig lesning, og gromme fisker

[angler]

Jøss

[Joost.L]

Ja, ka skal en si etter dette.....ord blir overflødig, rett og slett!

Endret August 16, 2008 av Joost.L

[Helge S]

Nydelig er ordet. Rett og slett nydelig.

[Ølgylt]

imponerende

fisk og bilder og forarbeid og hele pakka

[FishingBUDDY]

Nå fikk eg vondt i magen.... Dette ble for mye for meg!

[PerH]

For en stayerevne - blir målløs av slikt!

[Arne R.S]

Bileta av fangstane forklarar det meste, rett og slett kanonbra!!! Den sjøaure på 13kg er berre heilt rå!!!

[Ø.Bakke]

Fantastisk! Finns ikkje bedre...

[anonymefiskere]

Takk for fantastisk rapport!

[Chironomus]

Fytterakkern! Artig lesing!

[atomichaggis]

You aren't a bad fisherman. If you practice real hard, In a few years you'll be quite good at it.

just messing... If there is a better angler anywhere in Norway I've never heard of him.

[Blydonkern]

Fatter ikke at Audun finner tid til alt dett arbeidet.

Men fy for en lesning....herligt!

[Gjest StadJon]

En ser at du alltid har hatt standarden med gode bilder fra turene dine, dette var igjen en utrolig fin rapport og med fisk til å ta av seg hatten for.

Jeg husker at jeg en gang leste en artikkel i Alt om fiske(?) hvor du fortalte om duppmeite, tror det var i Sognefjorden. Og at du hadde på noe som slet snøret og som også viste seg å ha fliset opp snøret maaaaange cm ovenfor der bruddet på senen var. Var det på en av disse turene eller senere?

[BAN]

Flott lesning dette.

[Sephiroth]

En av de absolutt beste rapportene jeg har lest her

[truttakiller]

Fantastisk lesning!

Takk for nok en utrolig rapport!

[Gjest Matz]

Helt fantastisk å rått! Den sjøørreten der er bare totalt vakker!

EDIT; Oops ble dobbelt opp her gitt...

Endret August 17, 2008 av Matz

[Mr Big fish :)]

Mye fin fisk her ja

[MP]

Helt rått! Blir nesten målløs! Takk for at du tok deg tid til å dele det jeg oss.

[Audun]

En ser at du alltid har hatt standarden med gode bilder fra turene dine, dette var igjen en utrolig fin rapport og med fisk til å ta av seg hatten for.

Jeg husker at jeg en gang leste en artikkel i Alt om fiske(?) hvor du fortalte om duppmeite, tror det var i Sognefjorden. Og at du hadde på noe som slet snøret og som også viste seg å ha fliset opp snøret maaaaange cm ovenfor der bruddet på senen var. Var det på en av disse turene eller senere?

Publiserte en sak i Fiskejournalen, og det stemmer det, under en tur med Tommy fighta jeg en fisk i en drøy halvtime uten at den ga seg. Fortomsbruddet var ikke mulig å unngå, flisete og fælt var det... Mest sannsynlig en stor kveite. Det er fanget kveite på plassen på over 60 kilo.