Gå til innhold
Fiskersiden

Troms 03-17.07.09


erik
 Share

Recommended Posts

Etter å ha smelt kjæresten min på tjukka, var det bare rett og rimelig at jeg ble med til regionene langt nord for Sinsenkrysset for å hilse på slekta hennes. ;) Selv om tanken på 14 dagers kontinuerlig slektsturne kanskje burde virket skremmende, så jeg egentlig frem til å farte rundt i Troms igjen. Jeg har ikke vært i fylket siden det snaue året jeg hadde i Kongens Klær der for alt for mange år siden. Vissheten om at jeg hadde fått en dag eller tre til å fiske på, var selvfølgelig også en sterkt medvirkende faktor til at jeg faktisk smilte bredt i kaoset som kalles Gardermoen fredagen vi reiste. Selv ikke skrikerungen på seteraden bak oss klarte å ødelegge det gode humøret mitt. I bagasjen lå en fluestang i klasse 8 utstyrt med diverse synkesnører, en relativt tung og stiv havfiskestang (20-30LBS) med en Tiagra 16 og en lettere og mykere havfiskestang (12-25LBS) med en Tica 248R/C. Jeg følte meg godt bevæpnet, og drømmen om kveite var like levende som alltid.

Etter å ha kommet oss til Nordkjosbotn via Tromsø, og tilbragt noen dager med svært hyggelige mennesker i Balsfjorden dukket den første muligheten opp. Vi leide en liten leilighet i nabofjorden ved Mallangen Brygger og en 19` skjærgårdsjeep i aluminium med en 60HK på hekken for torsdag og fredag. Grunnet litt rot rundt båtutleien, fikk vi dessverre ikke båten før ganske sent på torsdagen. I tillegg sluttet ekkoloddet å fungere, samt at kjæresten fikk vondt i magen av sjøgangen, så vi fisket bare noen timer. Resultatet ble diverse små torsk, sei og en hvitting.

Fredagen startet fantastisk, med knallgod frokost og havblikk. Dessverre rotet utleier til bensinutdelingen, så vi kom oss ikke av gårde før nærmere 10, men med desto større glede over knallvær. Dagen brakte mer torsk og sei, samt brosme, hyse og uer. Ingen kjemper, men en fin dag uansett.

86936_s.jpg

Camilla (min bedre halvdel) koser seg som baugpryd i solen.

86937_s.jpg

Undertegnede med småsei.

86938_s.jpg

Camilla kjører fisk. Finnes det noe vakrere?

86939_s.jpg

Ingenting å utsette på denne utsikten.

Vi var begge gode og mette av sjø og småfisk når vi leverte båten klokken 18 fredagen. I tillegg fikk vi et betydelig prisavslag på båtleien på grunn av feilen på ekkoloddet og rotet rundt utleien, så dermed var selv lommeboken fornøyd.

Neste mulighet skulle vise seg å komme fortere enn antatt. Gunveig og Rune som vi bodde hos i Ballangen hadde et naust med en tilhørende liten trebåt, og Rune inviterte meg ut i denne allerede samme kveld. Etter å ha kjørt et par timer og punget ut noen tusen for bare å få småfisk var jeg nok litt skeptisk til prosjektet, men man sier da ikke nei når man får tilbud om fisketur med en lokalkjent?

Det var fortsatt blikk stille og godvær, så det var direkte trivelig å sitte bak i jolla mens Rune rodde utover. Som den ekte nordlendingen han er, hadde han en spesiell plass i sikte som faren hans hadde lært han å finne. Det er noe befriende ved å sitte i en enkel trebåt med årer og peile inn fiskestedet via holdepunkter i terrenget rundt fjorden, når man er vant til ekkolodd, kartplotter og båt og motor i til dels latterlige prisklasser. For å sitere reklamen; ”Det enkle er ofte det beste.”

Det begynte stille. Rune fisket med utstyr som stod i stil med båten, håndsnøre med en gedigen svenskepilk i bunnen og diverse blink og gummimark oppover. Den utstyrsfikserte østlendingen (meg) hadde med seg begge havfiskestengene og sverget til jigg med en enkel gummimakk som opphenger. Det kommer neppe som noen overraskelse, men det var selvfølgelig Rune som fikk den første fisken, i form av en kilostorsk som tok pilken med dødsforakt.

86940_s.jpg

Rune fisker.

Kilostorsken viste seg å være den første av en vanvittig mengde torsk. På det værste var det bare å slippe ned, og sveive opp. Jeg gikk fort lei av småtorsken, og tok av gummimarken min. Jeg kjente hele tiden at fisken var bortpå jiggen, men som planlagt sorterte den effektivt ut småfisken. Derimot var det flere trekiloser som lot seg friste. Vi beholdt en av disse, mens vi stadig drev videre utover mot dypet. Ettersom det ble gradvis dypere forsvant småtorsken, men til gjengjeld klarte vi å få hverandre… Dette resulterte i at vi kappet snøret til Rune, og hengte hele opphengerstasen og pilken over på den letteste stangen min, som han så lånte. Siden det begynte å nærme seg 90 meter dypt (i følge linetelleren på Ticaen) tror jeg han satte pris på å kunne sveive opp og ned istedenfor å dra opp håndsnøret hver gang det gikk på en liten torsk.

Så smalt det skikkelig til på stangen til Rune. Den myke stangen hadde i utgangspunktet mer enn nok med den tunge pilken hans, men nå stod den som et hjul mot overflaten. Dette var ikke en torsk!

86942_s.jpg

Kampens hete.

Etter en kort og intensiv kamp kunne jeg ta tak i pilken og med hjelp av hytten løfte en fin steinbit over ripa. Dessverre hadde vi ikke vekt, men det var i hvertfall en voksen fisk. For min del var dette første gang jeg så en levende steinbit på nært hold, og i følge Rune var det også hans første steinbit på ”sportslig” utstyr. Vi gliste like bredt begge to, kun bikkja til Rune var skeptisk.

86943_s.jpg

Steinbit.

Rett etterpå smalt det på noe på jiggen min også. Denne var ikke på langt nær så hissig som steinbiten, men klarte i hvertfall å dra av noen meter snøre fra Tiagraen. Etter noen minutter kom en pen torsk på 6-7 kg til overflaten. Matfisken var sikret i form av steinbiten, men med tanke på dybden fisken tok på fikk den et kakk i skallen og ble med hjem.

Så stilnet det av, og siden Rune skulle på jobb dagen etter rodde vi mot land. Klokken var nærmere 2 på natten innen vi kom oss på land, men vi kan trygt si at det var hvert det. Dagen etter var det grillet steinbit på menyen, og det kan anbefales!

Så fulgte en dag eller to med mer slektsbesøk, før vi ble invitert ut på hytta til en tante. Hytta lå på Uløya, en vakker plass ut mot storhavet.

86944_s.jpg

Selv fergeleiet var vakkert.

Siden fjordene vi hadde vært i så langt var såpass langgrunne, øynet jeg en mulighet til å teste fluestangen litt, så nok en gang var håpet om mer fisking tent.

86945_s.jpg

Langgrunt, klart vann og godt vær.

86946_s.jpg

Undertegnede pisker med spagetti.

Uløya skulle vise seg å være akkurat så vakker som den ble beskrevet av tanten, og været holdt seg fortsatt. Vi hadde et par fine dager der, med sol, måkeskrik og Nordnorsk idyll på sitt beste. Jeg oppdaget at det var mulighet for båtleie ved fergeleiet, men dessverre var alle båtene allerede utleid mens vi var der. Det viste seg også å være like langgrunt der som de andre stedene vi var. Men det hindret meg ikke i å prøve å fluestangen uansett. Resultatet ble kanskje ikke det helt store, med kun mikrosei å vise til, men for et vakkert sted!

86947_s.jpg

86948_s.jpg

Utsikt utover fjorden.

Siste fiskemulighet ble med onkel Arthur i Rysjavannet. Jeg hadde ikke med meg noe utstyr som var spesielt godt egnet, men håpet om endelig å få en røye på fluestang gjorde at jeg takket ja til tilbudet om guidet tur rundt vannet. Det er ikke hver dag jeg får mulighet til å dra veksel på 70 år med lokalkunnskap. Som før var det knallvær, med kun en liten bris som holdt myggen på en armlengdes avstand.

86951_s.jpg

Helt perfekt, og sporadisk vaking langs land bidro til å fyre oppunder håpet om røye. Dessverre viste det seg å bli vanskelig å komme i kontakt med røya, kun ørreten ville leke med oss. Arthur fisket med mark, mens jeg dengte med fluestangen med et sinktipsnøre og noen våtfluer på dobbeltkrok størrelse 12 som jeg panikkkjøpte på den lokale bensinstasjonen. Småørreten beit villig vekk på våtfluene, og en enkel harehørenymfe som hadde forvillet seg med i boksen min med sjøfluer.

86952_s.jpg

86953_s.jpg

Jeg var borti 10-12 fisk i løpet av dagen, men alle var i sardinstørrelse og fikk friheten tilbake.

De siste dagene av ferieeventyret vårt tilbragte vi i Tromsø. Litt shopping og et besøk på Polaris (Polarmuseet) var en fin avslutning på turen. Der stiftet vi bekjentskap med blant andre disse to:

86949_s.jpg

86950_s.jpg

Det ble ingen kveite på meg denne gangen heller, men det er bare en god unnskyldning for en ny tur til neste år. Jeg gleder meg allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.