Kom dokker ut og fesk folkens 
Inviterer hele bunten til fri guiding på valdet mitt. Ta en laks, slipp den uti eller ta den inn. Så kan vi grille den og kose oss med litt hvitvin og greier og levva livets glade dager. Og drikke litt konjakkersk og prate skit og høre på skrønene til Silver som aldri er sanne. Myttji likar enn å sitte her og gørrkjede seg gjennom sumaren hehe.
takk for invitasjon! Dette er jo kanskje det beste som har vært skrevet i tråden...!?
Fersk nygrillet laks med hvitvin, og med en kaffe royal (kaffe og konjakk - til forskjell fra kaffe brutal som bare er konjakk) til dessert høres jo fristende ut. Og skitprat er jo alltid noe av det viktigste med enhver fisketur. Selv skal jeg oppover til femundstraktene sammen med en kamerat og hans tre fremadstormende og fiskesugne guttunger. Skal bli med som en slags guide/inspirator for de unge håpefulle. Så får vel vi voksne noen gode lattere, og forhåpentligvis får guttungene noen fisk å hive i steikepanna. Og får vi noen som er for store for panna, eller vi mot formodning får mer fisk enn vi klarer å spise opp, så settes de pent tilbake. Vi har med utstyr for forsvarlig C&R...!
Det er tydelige kulturforskjeller her. Selv synes jeg det er forferdelig å tenke på at denne vakre fisken dør unødig. Man kan jo diskutere hvem som har mest respekt for fisken - og liv generelt. Den som behandler fisken på en human måte, avliver den umiddelbart og utnytter den til god mat. Eller de som drar den på land opptil flere ganger til den kanskje ikke har mer bensin på tanken til å hevde revir på gyteplassen eller dør for å råtne på elvebunnen.
nå er det vel knapt noen som får den samme laksen flere ganger. Og det fleste dedikerte C&R fiskere ønsker jo mest av alt at laksen skal klare seg, og de vet å gjøre det som skal til for å maksimere sjansene for dette. Og enten må man gjør dette, eller så må man avlive fisken så raskt og effektivt som mulig, og utnytte den gode maten laks tross alt er. Begge disse alternativene er like respektable, forutsatt at betanden tåler beskatningen. Derfor er det egentlig et blindspor i C&R debatten å forsøke å moralisere over C&R vs kakking som sådan. Begge deler må ses i forhold til bestandens situasjon. Og begge deler må ses i forhold til hvordan den utføres. At NOEN utfører en metode feil, er ikke et argument mot metoden, kun mot hvordan den praktiseres. Ja, noen C&R fiskere gjør dette på en uakseptabel måte. Dette er gjerne utrente fiskere, eller fiskere som helst ønsket å kakke fisken, men setter fisken tilbake bare fordi de er tvunget til det. Dette er meningsløst, sløsing med fin mat, og vitner om dårlig respekt for livet. Men mange dedikerte kakkere er også utrolig slurvete med hvordan de behandler fisken, både med tanke på utstyrsvalg, måten fisken kjøres på, og hvordan den landes. Tenk på hva som skjer dersom laksen mistes uti igjen, noe som kan skje når som helst i denne kjeden? Og mange av de dedikerte kakkerne er jo de samme fiskerne som er dårligere C&R fiskere (som sagt, de setter fisk tilbake bare fordi de må, ikke fordi de vil). Den dedikerte C&R fisker gjør alt - i alle ledd i prosessen - for at fisken ikke skal skades; valg av utstyr, hvordan fisken kjøres, hvordan den landes, hvordan den behandles på land, og hvordan den settes tilbake. Det faktiske resultatet er at laksen ikke skades og at den overlever. Da kan det også forsvares at man gjentatte ganger leker med fisk. Det er ihvertfall MYE bedre enn den slurvete leken med liv mange C&R-motstandere driver med.
Ja. Fordi jeg tror ikke alle urbane sportsfiskere er klar over at det er liv de leker seg med.
Dyrevernere er er gruppe for seg og har også sin funksjon i verden. Jeg må ikke fiske storlaks for å overleve, men jeg må ha mat og en plass må den komme fra. Jeg må heller ikke ha pizza eller taco så da kan vi slutte å produser kjøttdeig ?
men er alle rurale kakke-fiskere klar over at det er liv de leker med?
at man må ha mat er ikke noe argument for å drive med sportsfiske. Fisken kan vi skaffe på annet vis, hvis det er det om å gjøre. Og i forhold til matvareproduksjon, hvis ALLE skulle skaffe maten sin gjennom sportsfiske, hadde vi ødelagt de fleste ferskvannsbestander på kort tid. Dette er rett og slett ikke bærekraftig. Vi er for mange mennesker med for stort behov for mat i forhold til næringsproduksjonen i elv og vann. Den maten sportsfiskere får er en hyggelig bieffekt for de få privilegerte og interesserte, med knapt noen betydning for samfunnets ernæring.
