fiske porno

[drivafisker]

andre end jeg som tycker denne film er ganske bra?

woops https://www.youtube.com/watch?v=5TL5T9TaxW0

Endret February 12, 2013 av drivafisker

[Dr. Hook]

andre end jeg som tycker denne film er ganske bra?

Kva for ein film?

[Glalaksen]

andre end jeg som tycker denne film er ganske bra?

Jeg anbefaler at du, dei som har produsert filmen og andre leser denne artikkelen av Tone Løvold (seniorrådgiver) og Frode Staldvik (daglig leder) hos Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (KLV):

Usolidariske gyrotilhengere

Link:

http://www.klv.no/nyheter/bilder_nyheter/Gyrodriva.pdf

Endret February 14, 2013 av Glalaksen

[MrVolcom]

Synes d var hyggelig at John Bridgeman får en tanks som takk for musikken!

[Deetuben]

Man ryker ikke på fisk... Litt spedt det haspelutstyret så det ut som...

[Maritim]

Usolidariske gyrotilhengere

"Spredning av Gyrodactylus salaris er en av de mest omfattende tapsfaktorer mennesket har påført norske laksebestander de siste årene! Til tross for gode metoder for å fjerne parasitten ønsker mange nå å beholde den i Driva. Det er kunnskapsløst, kortsiktig og usolidarisk.

Forskerne har funnet at nesten 90 % av lakseungene dør etter introduksjon av parasitten og at laksebestanden i løpet av få generasjoner er utrydningstruet eller utryddet. Miljøvernmyndighetenes mål er å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag og handlingsplan forligger. Faglig grunnlag og politisk vilje er på plass.

Mange i Drivaregionen synes det er blitt mer laks i elva, at det observeres mindre gyro og mer yngel i vassdragets øvre del. Flere mener bygging av fiskesperre og behandling av vassdraget er unødvendig og kan gi økonomiske tap i turistnæringen. Dette er uansett kortsiktig tenkt. Å fjerne parasitten vil gi de største økonomiske gevinstene. Tidsperspektivet må være at kommende generasjoner også skal kunne drive lakseturisme rundt den unike villaksen i Driva. Nå utgjør hybrider av laks og sjøaure nesten en tredjedel av alle utvandrende smolt og fangstene er langt lavere enn før parasitten kom.

Å beholde gyroen i håp om at naturlig seleksjon skal gi en laks som kan leve med parasitten er en usolidarisk løsning. En slik strategi vil over tid føre til spredning av parasitten til nye vassdrag og det blir også umulig å fjerne den fra allerede smittede nabovassdrag.

Det er kunnskapløst, kortsiktig og usolidarisk å ville beholde gyroen i Driva!"

Tone Løvold Seniorrådgiver

Frode Staldvik Daglig leder

Kunnskapssenter for laks og vannmiljø

Det kan man jo kalle klar tale. Ellers var filmen knall den.

Endret February 15, 2013 av Maritim

[NoBody]

Glalaksen!

Disse to personer du refererer til opptrer som om de har ubegrenset med midler og kunnskap til disposisjon i denne kampen for å bekjempe parasitten. Vi sportsfiskere har ikke så mye annet å bidra med enn å holde med i at det er for jævelig at elvene er blitt smittet og vi kan ikke annet enn forholde oss til dette faktum. Er det slik å forstå at du er av den oppfatning at vi ikke skal utøve sportsfiske i denne elva med begrunnelse i at den er smittet? Hva med andre elver som har fått samme diagnose, skal sportsfiskerne holde seg borte fra disse også? Hva galt er det i at en person legger ut en egenprodusert film med skildring av sitt fiske i denne aktuelle smittede elv. Jeg regner med at personene på filmen har betalt sin fiskeravgift, løst fiskekort og at bestanden i elva ikke er fredet.

Hva ønsker du og dine meningsfeller med utsagnet ”usolidariske gyrotilhengere”? Ingen sportsfisker fortjener slik hets, jeg vil nok påstå at du ikke vil finne noen som er tilhengere av nedsmitting av vassdrag men noen ganger må man forholde seg til realiteter. Derfor får man heller vurdere om bekjempelse av parasitten i dette vassdrag med planlagt løsning er tidsriktig, naturvennlig og om det er samfunnsmessig økonomisk forsvarlig å sette inn slike resurser i et så lite lokalsamfunn. Er det også riktig å utprøve et så omfattende tiltak uten nødvendige erfaringer i en såpass stor og lunefull elv?

Vi har en relativt stor elv på sør-østlandet som også er smittet, hvorfor ikke begi seg i kamp med Goliat først? –lykkes man her burde de neste ”bekkene” gå greit.

Endret February 15, 2013 av NoBody

[Maritim]

Glalaksen!

Er det også riktig å utprøve et så omfattende tiltak uten nødvendige erfaringer i en såpass stor og lunefull elv?

Vi har en relativt stor elv på sør-østlandet som også er smittet, hvorfor ikke begi seg i kamp med Goliat først? –lykkes man her burde de neste ”bekkene” gå greit.

Blir du ikke helt enig med deg selv?

[NoBody]

Blir du ikke helt enig med deg selv?

Jeg er da enig med meg selv.

Når man hovmodig skal gå til det skritt å benytte ei stor elv som prøveprosjekt for sine metoder, kan de vel likegodt gå løs på en av de virkelig store om de tør. Lyktes de der burde vel disse andre være greie.

[MrVolcom]

<fjernet>

Endret February 15, 2013 av MrVolcom

[NoBody]

Ble det bygget og benyttet fiskesperrer der da?

[MrVolcom]

Leste ikkje skikkelig her seg eg ^^

[Glalaksen]

Hva galt er det i at en person legger ut en egenprodusert film med skildring av sitt fiske i denne aktuelle smittede elv.

Ingen ting er galt med selve filmen.

Driva er en flott elv og Sunndalen er et flott dalføre!

Hva ønsker du og dine meningsfeller med utsagnet ”usolidariske gyrotilhengere”?

Det jeg reagerer på i filmen er "de røde boksene" som popper opp i øverste venstre hjørnet de første 15 minuttene, og hvor det skinner gjennom at produsentene av filmen er motstandere av rotenonbehandling av Driva.

Produsentene av filmen har dermed selv valgt å delta i debatten om rotenonbehandling av Driva, og må akseptere at det kommer reaksjoner.

Disse to personer du refererer til opptrer som om de har ubegrenset med midler og kunnskap til disposisjon i denne kampen for å bekjempe parasitten.

Det er norske myndigheter som bevilger midlene over statsbudsjettet:

"Regjeringens mål er å utrydde parasitten i infiserte vassdrag hvor dette vurderes som realistisk og i tillegg minimalisere risikoen for videre spredning. Dette skal nås gjennom systematisk arbeid i åtte avgrensede smitteregioner og tre risikoregioner".

Det er forvaltningen representert ved Direktoratet for naturforvaltning (DN), Mattilsynet, Veterinærinstituttet (VI) med flere som sitter på kunnskapen om utryddelsen av Gyrodactylus Salaris, og Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø (KLV) baserer seg på denne kunnskapen.

Minner om hvordan våre vassdrag ble infisert av Gyrodactylus Salaris:

Kappløp mellom forskere bragte Gyro til Norge

Link:

http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/sann_er_livet/samfunn/politikk/577097.html

Disse sakene er diverre forelda, og det kan derfor ikke fremmes krav mot dei involverte instansene.

Norges Bondelag ønsker forøvrig å øke innsatsen mot Gyrodactylus Salaris med 35 millioner kroner i statsbudsjettet for 2013, hvorav 10 milllioner kroner øremerkes behandling av Rauma i 2013 og 25 millioner kroner til oppstart av sperrebygging i Driva.

Bondelaget vil øke innsatsen mot gyro

Link:

http://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/bondelaget-vil-oeke-innsatsen-mot-gyro-article70910-3805.html

Er det også riktig å utprøve et så omfattende tiltak uten nødvendige erfaringer i en såpass stor og lunefull elv?

Vi har en relativt stor elv på sør-østlandet som også er smittet, hvorfor ikke begi seg i kamp med Goliat først? –lykkes man her burde de neste ”bekkene” gå greit.

Forvaltningen har opparbeidet seg betydelig kunnskap og erfaring når det gjelder utryddelsen av Gyrodactulus Salaris:

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Regioner infisert av Gyrodactylus salaris og regioner som venter på friskmelding

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Regioner-infisert-av-Gyrodactylus-salaris/

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Friskmeldte vassdrag

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Friskmeldte-vassdrag/

Er det slik å forstå at du er av den oppfatning at vi ikke skal utøve sportsfiske i denne elva med begrunnelse i at den er smittet? Hva med andre elver som har fått samme diagnose, skal sportsfiskerne holde seg borte fra disse også?

For meg er det helt greit at det utøves fiske i vassdrag infisert av Gyrodactylus Salaris, dersom forvaltningen åpner for dette.

Selvsagt under forutsetning av at fiskerne gjennomfører nødvendig desinfisering av utstyret.

Edit: Fikset linker (Miljødirektoratet).

Endret July 13, 2013 av Glalaksen

[NoBody]

Disse røde reklameboksene gadd jeg engang ikke lese, bare klikket de bort. Om det var budskapet i disse som provoserte hadde jeg ikke anelse om da jeg leste ditt innlegg. Om lokalbefolkningen og rettighetshaverne ville annonsere sin misnøye med fattede vedtak på denne måten syntes jeg nok reklamefilmen hadde litt tynt innhold. –litt mer kjøtt på beinet ville nok hjulpet.

Vi er sikkert enige om målet men veien dit tror jeg kan ha mange hinder. Sittende regjerings mål ja, men de har da ikke gitt noen blankofullmakter hva gjelder kostnader. Er man sikret at tiltaket utføres med kontinuitet og fullføres om det påbegynnes? Påbegynte samfunnsoppgaver finner vi mange eksempler på flere av disse stopper opp pga manglende midler faren er vel at det lett kan bli at dette føyer seg inn i rekken. Helsevesen, eldreomsorg og samferdsel kan være stikkord.

Endret February 15, 2013 av NoBody

[Maritim]

Disse røde reklameboksene gadd jeg engang ikke lese, bare klikket de bort. Om det var budskapet i disse som provoserte hadde jeg ikke anelse om da jeg leste ditt innlegg. Om lokalbefolkningen og rettighetshaverne ville annonsere sin misnøye med fattede vedtak på denne måten syntes jeg nok reklamefilmen hadde litt tynt innhold. –litt mer kjøtt på beinet ville nok hjulpet.

Vi er sikkert enige om målet men veien dit tror jeg kan ha mange hinder. Sittende regjerings mål ja, men de har da ikke gitt noen blankofullmakter hva gjelder kostnader. Er man sikret at tiltaket utføres med kontinuitet og fullføres om det påbegynnes? Påbegynte samfunnsoppgaver finner vi mange eksempler på flere av disse stopper opp pga manglende midler faren er vel at det lett kan bli at dette føyer seg inn i rekken. Helsevesen, eldreomsorg og samferdsel kan være stikkord.

Norge blir til stadighet kåret til verdens beste land å leve i, like vel er det enkelte som er født missfornøyde..

Man kan da ikke gå ut fra at rotenonprosjekt ikke blir fullført, og bruke det som argument for å ikke gjøre noe!?

[NoBody]

Norge blir til stadighet kåret til verdens beste land å leve i, like vel er det enkelte som er født missfornøyde.. Man kan da ikke gå ut fra at rotenonprosjekt ikke blir fullført, og bruke det som argument for å ikke gjøre noe!?

Klart man må ha lov til å ytre sin misnøye når viktige samfunnsmessige tiltak blir tilsidesatt tilfordel for mindre viktige tiltak. Det er faktisk snart 40år siden disse elvene ble infisert av parasitten, lokalsamfunn og naturen har lært seg å leve med problemene gjennom alle disse år. Det man for denne elva (faktisk 3 stk) her snakker om er ikke bare en Rotenon behandling. Det er faktisk store inngrep i naturen med forutsetning om at denne også skal tilbakestilles. Alt dette med en høyst usikker diagnose om restitusjon. Kanskje greit at noen stikker fingeren i jorda og vurderer om dette egentlig er riktig pengebruk med dagens kunnskap. Selvfølgelig ville det gledet meg om vi også evnet å løse denne samfunnsoppgaven men syntes egentlig andre ventende oppgaver har større prioritet.

[Maritim]

Klart man må ha lov til å ytre sin misnøye når viktige samfunnsmessige tiltak blir tilsidesatt tilfordel for mindre viktige tiltak. Det er faktisk snart 40år siden disse elvene ble infisert av parasitten, lokalsamfunn og naturen har lært seg å leve med problemene gjennom alle disse år. Det man for denne elva (faktisk 3 stk) her snakker om er ikke bare en Rotenon behandling. Det er faktisk store inngrep i naturen med forutsetning om at denne også skal tilbakestilles. Alt dette med en høyst usikker diagnose om restitusjon. Kanskje greit at noen stikker fingeren i jorda og vurderer om dette egentlig er riktig pengebruk med dagens kunnskap. Selvfølgelig ville det gledet meg om vi også evnet å løse denne samfunnsoppgaven men syntes egentlig andre ventende oppgaver har større prioritet.

Det er selvfølgelig bra at flest mulig deltar i div. debatter. Det jeg ikke har like stor sans for er unyansert svartmaling og system/politiker-forakt.

Å sette kontadene i fiskeforvaltinga opp mot sykehjemmsplasser blir litt for enkelt, (med den logikken burde du gi alle pengene du bruker på fiskekort og utstyr til de som trenger det mest). Ambisjonen må selvfølgelig være å klare begge deler..

[NoBody]

Det er selvfølgelig bra at flest mulig deltar i div. debatter. Det jeg ikke har like stor sans for er unyansert svartmaling og system/politiker-forakt. Å sette kontadene i fiskeforvaltinga opp mot sykehjemmsplasser blir litt for enkelt, (med den logikken burde du gi alle pengene du bruker på fiskekort og utstyr til de som trenger det mest). Ambisjonen må selvfølgelig være å klare begge deler..

Dette handler vel ikke om hvordan jeg burde disponere mine penger? Vi snakker vel her om til hvilke formål politikere velger å bruke våre (fellesskapets) penger? Selvfølgelig kan vi enes om at det ideelle er om vi kan løse alle oppgaver. Greiest ville også være om du retter dine synspunkter på sak og ikke på meddebattant.

[Kjetil Rio Bergsvåg]

Litt av problemet rundt dette spørsmålet er vel kanskje også knyttet til at dette er politisk, og i politikk havner en ofte på kompromisser. Og når det gjelder rotenonbehandling er vel et kompromiss, altså at vi behandler noen elver som er infisert men ikke alle, den dårligste løsningen.

Det er jo veldig synd om en har lagt store vassdrag døde for å bli kvitt dette og så blomstrer det opp igjen flere år senere fordi de blir smittet av andre vassdrag. Om en skal bruke denne metoden eller ikke kan jeg skjønne at det er delte meninger om, men jeg vil i allefall mene at om en skal benytte seg av dette så bør en gå for en total utryddning av Gyroen i alle vassdrag som er infisert, eller holde seg borte fra metoden fullstendig. Ellers driver vi vel bare med brakklegging av en masse vassdrag uten å bli kvitt problemet? Eller?

[Maritim]

Dette handler vel ikke om hvordan jeg burde disponere mine penger? Vi snakker vel her om til hvilke formål politikere velger å bruke våre (fellesskapets) penger? Selvfølgelig kan vi enes om at det ideelle er om vi kan løse alle oppgaver. Greiest ville også være om du retter dine synspunkter på sak og ikke på meddebattant.

Mitt eksempel på dinsponeringen av dine penger var for å syneliggjøre hvor meningsløst det er å sette pengebruk på fiskeforvaltning opp mot pengebruken på sykehjemmsplasser. Det er et forsøk på å poengtere et moraldilemma som faktisk ikke finnes. I så måte er vårt forbrukersamfunn og vår private pengebruk et mer gyldig moraldilemma.

Det er ikke slik at pengene som går til fiskeforvaltning går på bekostning av sykehjemsplasser, det handler om hvor mye penger vi ønsker å prioritere til hvert av formålene. Slik retorikk er det bare Karl I. som trur på.

Jeg retter synspunktene mine mot sak, og du må tåle at jeg syneliggjør det når du kommer med argumenter som ikke holder vann.

Siste komentaren var rettet mot deg som svar på tiltale

[Glalaksen]

Litt av problemet rundt dette spørsmålet er vel kanskje også knyttet til at dette er politisk, og i politikk havner en ofte på kompromisser. Og når det gjelder rotenonbehandling er vel et kompromiss, altså at vi behandler noen elver som er infisert men ikke alle, den dårligste løsningen.

Det er jo veldig synd om en har lagt store vassdrag døde for å bli kvitt dette og så blomstrer det opp igjen flere år senere fordi de blir smittet av andre vassdrag. Om en skal bruke denne metoden eller ikke kan jeg skjønne at det er delte meninger om, men jeg vil i allefall mene at om en skal benytte seg av dette så bør en gå for en total utryddning av Gyroen i alle vassdrag som er infisert, eller holde seg borte fra metoden fullstendig. Ellers driver vi vel bare med brakklegging av en masse vassdrag uten å bli kvitt problemet? Eller?

Brakkvann i fjordene er den smitteveien som innebærer størst risiko for smitte av Gyrodactylus Salaris til naboelver.

Derfor blir alle elver i en smitteregion behandlet samtidig.

For Drivaregionen innebærer dette at alle infiserte elver (Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordselva) blir behandlet samtidig.

Forvaltningen har beredskapsplaner for hurtig rebehandling av et vassdrag dersom Gyrodactylus Salaris blir påvist på nytt.

Mer om informasjon om Drivaregionen her:

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Drivaregionen (Møre og Romsdal)

Link (mer informasjon under relaterte dokumenter til høyre i artikkelen):

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Regioner-infisert-av-Gyrodactylus-salaris/Drivaregionen-More-og-Romsdal/

Usolidariske gyrotilhengere

Spredning av Gyrodactylus salaris er en av de mest omfattende tapsfaktorer mennesket har påført norske laksebestander de siste årene! Til tross for gode metoder for å fjerne parasitten ønsker mange nå å beholde den i Driva. Det er kunnskapsløst, kortsiktig og usolidarisk.

Forskerne har funnet at nesten 90 % av lakseungene dør etter introduksjon av parasitten og at laksebestanden i løpet av få generasjoner er utrydningstruet eller utryddet. Miljøvernmyndighetenes mål er å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag og handlingsplan forligger. Faglig grunnlag og politisk vilje er på plass.

Mange i Drivaregionen synes det er blitt mer laks i elva, at det observeres mindre gyro og mer yngel i vassdragets øvre del. Flere mener bygging av fiskesperre og behandling av vassdraget er unødvendig og kan gi økonomiske tap i turistnæringen. Dette er uansett kortsiktig tenkt. Å fjerne parasitten vil gi de største økonomiske gevinstene. Tidsperspektivet må være at kommende generasjoner også skal kunne drive lakseturisme rundt den unike villaksen i Driva. Nå utgjør hybrider av laks og sjøaure nesten en tredjedel av alle utvandrende smolt og fangstene er langt lavere enn før parasitten kom.

Å beholde gyroen i håp om at naturlig seleksjon skal gi en laks som kan leve med parasitten er en usolidarisk løsning. En slik strategi vil over tid føre til spredning av parasitten til nye vassdrag og det blir også umulig å fjerne den fra allerede smittede nabovassdrag.

Det er kunnskapløst, kortsiktig og usolidarisk å ville beholde gyroen i Driva!

Tone Løvold - Seniorrådgiver

Frode Staldvik - Daglig leder

Kunnskapssenter for laks og vannmiljø

Det kan man jo kalle klar tale.

Ellers var filmen knall den.

Dette er klar tale, og absolutt på sin plass.

For egen regning vil jeg legge til et ord; egoistisk.

Dette på grunn av at så lenge elvene i Drivaregionen er infisert av Gyrodactylus Salaris, så innebærer dette en latent risiko for smitte til naboelver der Surna, Orkla og Gaula er dei mest kjente.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) har en artikkel om denne saken:

Det er duka for omkamp om bygging av laksesperre og mulig rotenonbehandling i Driva når Sunndal JFF møtes til årsmøte om ei drøy uke.

Både grunneierlag og NJFF-medlemmer krever at rotenonbehandlinga blir utsatt, men de møter motbør utenfra.

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF): Gyrokrangel i Driva

Link:

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=199400082&displaypage=TRUE

Her er en artikkel hvor det stilles spørsmål om Driva er på vei tilbake til gamle takter som lakseelv, eller om den fortsatt bare er en skygge av seg selv.

Aura Avis: Hvor godt er egentlig fisket i Driva?

Link:

http://www.auraavis.no/lokale_nyheter/article6501083.ece

Det fremgår av artikkelen at det er viktig å ikke se seg blind på fangst i kilo, men i større grad fokusere på antall fisk i hver vektklasse og totalt.

Man må heller ikke glemme at en betydelig andel av den utvandrende smolten fra Driva er hybrider (krysning mellom laks og sjøørret).

Edit: Fikset link (Miljødirektoratet).

Endret July 13, 2013 av Glalaksen

[drivafisker]

jeg må jo sige at rotenon behandlingen af driva er noget som jeg helst havde været foruden! Som jeg kan forstå så stammer parasitten jo fra et forskningsprojekt tilbage i slut 70erne. driva var en af de aller første elve som blev smittet og bestanden faldt drastisk. siden da har parasitten spredt sig med meget stor hastighed.

min mening vedrørende en løsning på problematikken omkring smittede elve må bero på at samtlige elve behandles samtidig da en enkelt elv derfor ellers vil fungere som smittekilde. når samtlige elve skal behandles samtidig skaber det imidlertid meget store udfordringer både logistisk men også rent sportsfiskermæssigt. mens elvene rotenonbehandles må der nemlig ikke fiskes i de inficerede elve og det vil skabe et øget fiskepress på de resterende elve som er sygdomsfri, her snakker vi om en brakklegning på 15-20 år.

der kan opstå yderligere problemer med tidsgrensen hvis andre vanløb i mellemtiden bliver smittede da de jo så også skal behandles, og dermed rykkes tidsgrensen og behandlingstiden frem i tiden hvis nye smittede elve bliver opdaget.

når så dagen kommer og alle elve erklæres for sygdomsfri så man kan fiske og laksestammen igen er oprettet, ser jeg et tidsperspektiv som kan ligge 30 - 40 år ude fremtiden, og sker der det fatale at blot en enkelt lille bitte gyro stamme overlever kan man begynde forfra.

når man hælder rotenon i en elv så er det jo heller ikke blot elven man behandler. fuglearter som lever af fisk vil forsvinde da dere fødegrundlag er væk. padder frøer isfugl fiskehejre vil forsvinde fra områderne og hvad sker der med vildt som drikker af vandet? kan rotenonen ophobes i fødekæden som dioxin og dermed skabe grundlag for forgiftninger af mennesker og dyr?

det har i mange år, ihvertfald i danmark, været et mål at nedsætte landbrugets forbrug af sprøjtegifte fordi det har haft en enorm indvirkning på vores vandmiljø, og hele faunaen omkring vanløb og søer har da også meget tydeligt haft stor gavn af disse reformer inden for begrænsningen af sprøjtegifte og pesticider. Rotenon er fortsat under mistanke for at forårsage parkinson syge.

Fare

H-kode®/sætning(er) H301 : Giftig ved indtagelse. H315 : Forårsager hudirritation. H319 : Forårsager alvorlig øjenirritation. H335 : Kan forårsage irritation af luftvejene. H410 : Meget giftig med langvarige virkninger for vandlevende organismer. P-kode®/sætning(er) P261 : Undgå indånding af pulver/røg/gas/tåge/damp/spray. P273 : Undgå udledning til miljøet. P301 + P310 : I TILFÆLDE AF INDTAGELSE: Ring omgående til en GIFTINFORMATION eller en læge. P305 + P351 + P338 : VED KONTAKT MED ØJNENE: Skyl forsigtigt med vand i flere minutter. Fjern eventuelle kontaktlinser, hvis dette kan gøres let. Fortsæt skylning. P501 : Indholdet/beholderen bortskaffes i ... Fareklasser T,N Risiko-sætninger 25-36/37/38-50/53 Sikkerheds-sætninger 22-24/25-36-45-60-61 R/S-kilde DK05 Grænseværdi 5 mg/m**3 Grænseværdi-kilde GV2011DK Langtidseffekter CSA;MUT;TER RTECS DJ2800000
Risiko-sætninger 25 : Giftig ved indtagelse. 36/37/38 : Irriterer øjnene, åndedrætsorganerene og huden. 50/53 : Meget giftig for organismer, der lever i vand; kan forårsage uønskede langtidsvirkninger i vandmiljøet. Sikkerheds-sætninger 22 : Undgå indånding af støv. 24/25 : Undgå kontakt med huden og øjnene. 36 : Brug særligt arbejdstøj. 45 : Ved ulykkestilfælde eller ved ildebefindende er omgående lægebehandling nødvendig; vis etiketten, hvis det er muligt. 60 : Dette materiale og dets beholder skal bortskaffes som farligt affald. 61 : Undgå udledning til miljøet. Se særlig vejledning/sikkerhedsdatablad.

at jeg er imod en behandling af driva beror på at jeg ikke i min vildeste fantasi kan forestille mig at parasitten nogensinde KAN blive udryddet. hvis jeg troede det kunne lade sig gøre på en forsvarlig måde - også overfor andre arter, ville jeg bakke op om forslaget om brug af rotenon.

i sverige, hvor parasitten kommer fra, har laksen levet som vært i tusindvis af år og ikke været påvirket af den. den norske laks besidder samme gener som den svenske men det er dog kun i begrænset omfang. det er påvist at laksesmolt der overlever parasitten kan videreføre gener til dens afkom som gør den "immun" det er altså ikke raketvidenskab eller genmanipulation der skal til for at laksen kan leve side om side med gyro, men derimod en naturlig udvikling af elvens egen stamme. at hjælpe naturen på vej til hurtigt at bære en reproducerende laksestamme uden omkostninger for andet dyre eller planteliv i hele norge vil tage 3 - 4 laksegenerationer hvor man avler på de fisk fra elven som allerede er "immune"

jeg forstår udemærket at man unsker at udrydde en invasiv art men man må også se på om det i forhold til det dyre og planteliv der eksisterer samt økonomisk overhovedet er rentabelt. og som jeg har forstået det er eneste taber i dag laksen og den kan hjælpes til at opnå sit tidligere potentiale ved almindelig avl.

ønsker "norge" og dens befolkning virkelig at forgifte så mange elve og floder med en gift som nok er "naturlig" men hvis invirkning på mennesker og miljø stadig ikke er undersøgt til bunds? ikke nok med prisen for selve det at bygge dæmninger og prisen for rotenon skal med i det regnestykke som udgør de samlede priser for omkostningerne i denne sammenhæng. manglende lystfiskere til at besøge de norske elve vil blive et faktum og store dele af de lokalsamfund som ligger ved og lever af de inficerede elve vil kort og godt gå til grunde. det er jo ikke blot elvejerne som ikke får intægt fra fiskekort men også sportsforretninger, spisesteder, campingpladser, hoteller,indkøbscentre og meget andet som vil lide i den lange periode som en behandling pågår. og de samlede omkostninger som følge af at fisketurismen finder andre steder at besøge vil være i milliardklassen, og nogle af de nævnte dele af lokalsamfundet vil opleve fyringer og måske endda konkurser som en direkte konsekvens af behandlingen!

så normen stil jer selv disse spørgsmål med en hånd på hjertet og svar ærligt på dem:

1: tror jeg virkelig på at gyro kan elimineres fra ALLE vandløb?

2: kan jeg leve med at udrydde millioner af insekter planter og dyr for MÅSKE at slippe af med gyro?

3: er jeg sikker på at Rotenon er FULDSTÆNDIG fri for skadelige virkninger for vandløb og omgivelserne?

4: er jeg HELT klar over de økonomiske konsekvenser af at behandle disse elve?

5: er det virkelig rigtigt at man kan fremavle GYRORESTISTENT laks på få generationer?

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=89335897&displaypage=TRUE

[Glalaksen]

jeg må jo sige at rotenon behandlingen af driva er noget som jeg helst havde været foruden!

Det er flere år fram til en kjemisk behandling av Driva, og det er heller ikke tatt stilling til hvilket kjemikalium som skal benyttes.

Nå er det viktig å få på plass fiskesperra så hurtig som mulig!

Som jeg kan forstå så stammer parasitten jo fra et forskningsprojekt tilbage i slut 70erne. driva var en af de aller første elve som blev smittet og bestanden faldt drastisk. siden da har parasitten spredt sig med meget stor hastighed.

min mening vedrørende en løsning på problematikken omkring smittede elve må bero på at samtlige elve behandles samtidig da en enkelt elv derfor ellers vil fungere som smittekilde. når samtlige elve skal behandles samtidig skaber det imidlertid meget store udfordringer både logistisk men også rent sportsfiskermæssigt. mens elvene rotenonbehandles må der nemlig ikke fiskes i de inficerede elve og det vil skabe et øget fiskepress på de resterende elve som er sygdomsfri, her snakker vi om en brakklegning på 15-20 år.

der kan opstå yderligere problemer med tidsgrensen hvis andre vanløb i mellemtiden bliver smittede da de jo så også skal behandles, og dermed rykkes tidsgrensen og behandlingstiden frem i tiden hvis nye smittede elve bliver opdaget.

når så dagen kommer og alle elve erklæres for sygdomsfri så man kan fiske og laksestammen igen er oprettet, ser jeg et tidsperspektiv som kan ligge 30 - 40 år ude fremtiden, og sker der det fatale at blot en enkelt lille bitte gyro stamme overlever kan man begynde forfra.

Hvordan har Gyrodactylus salaris spredd seg i Norge?

Fra infiserte anlegg med fiskeproduksjon har parasitten spredd seg videre med transport og utsetting av fisk i andre anlegg og i elver, og ved rømming av fisk. Infisert fisk som har vandret mellom elver har bidratt til å spre parasitten ytterligere. Forutsetningen er da at saltholdigheten i sjøvannet er så lav (mindre enn 25 promille) at parasitten overlever brakkvannsoppholdet.

Det er så langt ikke kjent at Gyrodactylus salaris har blitt spredd på andre måter, for eksempel med utstyr som flyttes fra et infisert vassdrag til et annet. Denne spredningsmåten kan imidlertid ikke utelukkes og kan være forklaringen for spredning til enkelte elver der årsaken er ukjent.

Veterinærinstituttet (VI): Fakta om Gyrodactylus salaris

Link:

http://www.vetinst.no/Faktabank/Alle-faktaark/Gyrodactylus-salaris

Selv om det så langt ikke er kjent at Gyrodactylus Salaris har blitt spredd med utstyr som flyttes fra et infisert vassdrag til et annet, så innebærer et infisert vassdrag en latent risiko for smitte til andre elver. Både via fiskere, raftere, kajakkpadlere og andre. Det er derfor viktig at alle brukere av infiserte vassdrag er sitt store ansvar bevisst.

Jeg tror du misforstår når du skriver at alle infiserte vassdrag må behandles samtidig, for det er alle infiserte vassdrag i en smitteregion som blir behandlet samtidig:

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Regioner infisert av Gyrodactylus salaris

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Regioner-infisert-av-Gyrodactylus-salaris/

Jeg er nok betydelig mer optimistisk enn deg når det gjelder tidshorisonten frem til friskmelding av en smitteregion.

Det har skjedd - og skjer stadig utvikling på metodikk- og utstyrsfronten ved kjemisk behandling, og forvaltningen høster kontinuerlig ny kunnskap.

Det tas årlige prøver av et behandlet vassdrag, og forvaltningen har i dag (i motsetning til tidligere) beredskapsplaner for hurtig rebehandling av et vassdrag dersom Gyrodactylus Salaris blir påvist på nytt.

På Sunnmøre ble 7 vassdrag infisert av Gyrodactylus Salaris; Tafjordelva, Valldalselva, Norddalselva, Eidsdalselva, Aureelva, Vikelva og Korsbrekkelva.

I Aureelva (en betydelig mindre elv enn Driva) ble det forøvrig bygget fiskesperre.

Som du kan se av denne tabellen gikk det relativt kort tid fra Gyrodactylus Salaris ble påvist i elvene, til rotenonbehandling og friskmelding:

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Friskmeldte vassdrag

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Friskmeldte-vassdrag/

når man hælder rotenon i en elv så er det jo heller ikke blot elven man behandler. fuglearter som lever af fisk vil forsvinde da dere fødegrundlag er væk. padder frøer isfugl fiskehejre vil forsvinde fra områderne og hvad sker der med vildt som drikker af vandet? kan rotenonen ophobes i fødekæden som dioxin og dermed skabe grundlag for forgiftninger af mennesker og dyr?

det har i mange år, ihvertfald i danmark, været et mål at nedsætte landbrugets forbrug af sprøjtegifte fordi det har haft en enorm indvirkning på vores vandmiljø, og hele faunaen omkring vanløb og søer har da også meget tydeligt haft stor gavn af disse reformer inden for begrænsningen af sprøjtegifte og pesticider. Rotenon er fortsat under mistanke for at forårsage parkinson syge.

Fare

H-kode®/sætning(er) H301 : Giftig ved indtagelse. H315 : Forårsager hudirritation. H319 : Forårsager alvorlig øjenirritation. H335 : Kan forårsage irritation af luftvejene. H410 : Meget giftig med langvarige virkninger for vandlevende organismer. P-kode®/sætning(er) P261 : Undgå indånding af pulver/røg/gas/tåge/damp/spray. P273 : Undgå udledning til miljøet. P301 + P310 : I TILFÆLDE AF INDTAGELSE: Ring omgående til en GIFTINFORMATION eller en læge. P305 + P351 + P338 : VED KONTAKT MED ØJNENE: Skyl forsigtigt med vand i flere minutter. Fjern eventuelle kontaktlinser, hvis dette kan gøres let. Fortsæt skylning. P501 : Indholdet/beholderen bortskaffes i ... Fareklasser T,N Risiko-sætninger 25-36/37/38-50/53 Sikkerheds-sætninger 22-24/25-36-45-60-61 R/S-kilde DK05 Grænseværdi 5 mg/m**3 Grænseværdi-kilde GV2011DK Langtidseffekter CSA;MUT;TER RTECS DJ2800000

Risiko-sætninger 25 : Giftig ved indtagelse. 36/37/38 : Irriterer øjnene, åndedrætsorganerene og huden. 50/53 : Meget giftig for organismer, der lever i vand; kan forårsage uønskede langtidsvirkninger i vandmiljøet. Sikkerheds-sætninger 22 : Undgå indånding af støv. 24/25 : Undgå kontakt med huden og øjnene. 36 : Brug særligt arbejdstøj. 45 : Ved ulykkestilfælde eller ved ildebefindende er omgående lægebehandling nødvendig; vis etiketten, hvis det er muligt. 60 : Dette materiale og dets beholder skal bortskaffes som farligt affald. 61 : Undgå udledning til miljøet. Se særlig vejledning/sikkerhedsdatablad.

at jeg er imod en behandling af driva beror på at jeg ikke i min vildeste fantasi kan forestille mig at parasitten nogensinde KAN blive udryddet. hvis jeg troede det kunne lade sig gøre på en forsvarlig måde - også overfor andre arter, ville jeg bakke op om forslaget om brug af rotenon.

Hva er rotenon?

Rotenon er en naturlig plantegift som framstilles fra røttene av tropiske erteplanter. Rotenon er tungt løselig i vann, og må derfor tilsettes spesielle kjemikalier for å få god innblandingsevne i vann. Rotenonløsningen som benyttes i dag inneholder 2,5-5 % rotenon utblandet med løsningsmidler og andre tilsetningsstoffer. Rotenon brytes raskt ned i naturen når det utsettes for sollys, luft og organisk stoff. I tillegg brytes rotenon raskt ned av biologiske prosesser. Den raske nedbrytningshastigheten gjør at rotenon ikke oppkonsentreres i næringskjeder, slik tilfellet er for mange alvorlige miljøgifter som tungmetaller og plantevernmidler.

Er det sant at rotenon dreper alt liv?

Nei. Planter vil ikke påvirkes i det hele tatt, mens rotenon har ulik effekt på ulike dyregrupper. Den eneste dyregruppen som rotenon er 100 % dødelig for er ferskvannslevende fisk. En rotenonbehandling fører også til en forbigående reduksjon av vannlevende insekter i det behandlede området. De mest følsomme insektgruppene som døgnfluer og steinfluer blir kraftig påvirket, mens mindre følsomme grupper av virvelløse dyr, som snegler og muslinger, blir lite påvirket. Fugler og pattedyr påvirkes i liten eller ingen grad av rotenon, og følgene er indirekte ved en forbigående tilbakegang i tilgangen på næringsdyr.

Er rotenonholdig vann farlig for mennesker?

Konsentrasjonen av rotenon i et vassdrag under en behandling er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Det er anslått at en person som veier 60 kg må drikke over 60 000 liter rotenonholdig vann for å oppnå dødelig dose. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet. Et vilkår for behandling av vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas. Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men ut fra rent praktiske hensyn blir likevel bading frarådet under pågående behandling.

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Ofte stilte spørsmål

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Ofte-stilte-sporsmal/

Jeg viser forøvrig til dette debattinnlegget fra en bekymret Sunndaling, hvor Roar Sandodden (prosjektleder hos Veterinærinstituttet for kjemisk behandling av Drivaregionen og Raumaregionen) har tre svar under debattinnlegget:

Helle gift i elva? Hallo!

Link:

http://lesernes.driva.no/artikkel.php?aid=22345&ssoAction=getAuthId

ikke nok med prisen for selve det at bygge dæmninger og prisen for rotenon skal med i det regnestykke som udgør de samlede priser for omkostningerne i denne sammenhæng. manglende lystfiskere til at besøge de norske elve vil blive et faktum og store dele af de lokalsamfund som ligger ved og lever af de inficerede elve vil kort og godt gå til grunde. det er jo ikke blot elvejerne som ikke får intægt fra fiskekort men også sportsforretninger, spisesteder, campingpladser, hoteller,indkøbscentre og meget andet som vil lide i den lange periode som en behandling pågår. og de samlede omkostninger som følge af at fisketurismen finder andre steder at besøge vil være i milliardklassen, og nogle af de nævnte dele af lokalsamfundet vil opleve fyringer og måske endda konkurser som en direkte konsekvens af behandlingen!

Viser til:

Samfunns- og lokaløkonomiske virkninger av fiskesperre og kjemisk behandling i Driva

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_naturtyper/sweco-samfunns%c3%b8k.pdf

så normen stil jer selv disse spørgsmål med en hånd på hjertet og svar ærligt på dem:

1: tror jeg virkelig på at gyro kan elimineres fra ALLE vandløb?

2: kan jeg leve med at udrydde millioner af insekter planter og dyr for MÅSKE at slippe af med gyro?

3: er jeg sikker på at Rotenon er FULDSTÆNDIG fri for skadelige virkninger for vandløb og omgivelserne?

4: er jeg HELT klar over de økonomiske konsekvenser af at behandle disse elve?

5: er det virkelig rigtigt at man kan fremavle GYRORESTISTENT laks på få generationer?

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=89335897&displaypage=TRUE

Spørsmål 1:

Det vassdraget det knytter seg størst utfordringer til er Drammenselva, og dermed Drammensregionen.

Direktoratet for naturforvaltning (DN): Drammensregionen (Buskerud)

Link:

http://www.miljødirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Hva-pavirker-laksefiskene/Gyrodactylus-salaris/Regioner-infisert-av-Gyrodactylus-salaris/Drammensregionen-Buskerud/

For dei øvrige smitteregionene i landet mener jeg det er realistisk å ha tro på vellykkede behandlinger pr. i dag.

Spørsmål 2, 3 og 4:

Se svar ovenfor.

Spørsmål 5:

Jeg overlater til forvaltningen å bestemme strategien for Drammensregionen.

Et vassdrag infisert av Gyrodactylus Salaris er en latent risiko for smitte til andre elver.

For min del er det derfor ikke en ønsket strategi å forsøke å avle frem Gyroresistent laks i andre smitteregioner i landet.

i sverige, hvor parasitten kommer fra, har laksen levet som vært i tusindvis af år og ikke været påvirket af den.

Jeg registrerer at du (og også andre) refererer til Sverige.

Håper derfor du kan gi meg svar på hvordan tilstanden er for laksestammene i alle elvene i Sverige som er infisert av Gyrodactylus Salaris.

Edit: Fikset linker (Miljødirektoratet).

Endret July 13, 2013 av Glalaksen

[Glalaksen]

"Regjeringens mål er å utrydde parasitten i infiserte vassdrag hvor dette vurderes som realistisk og i tillegg minimalisere risikoen for videre spredning. Dette skal nås gjennom systematisk arbeid i åtte avgrensede smitteregioner og tre risikoregioner".

Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV):

Kan forskning på,- og avl av, resistent villaks være et alternativ til rotenonbehandling av lakseelver med Gyrodactylus Salaris?

Spørsmålet med begrunnelse fra Anders Anundsen (FrP) og svaret fra miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) kan du lese her:

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=56451

Endret February 25, 2013 av Glalaksen

[NoBody]

Vente på utvikling av resistens kan nok bli lang ventetid, mest sannsynlig lengre enn de 40år som allerede er gått.

Hva med å bevilge penger til forskning og utvikling av en selektiv gift / bekjempelsesmiddel for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i infiserte vassdrag? Altså en gift / bekjempelsesmiddel som virker kun på parasitten og ikke på vertsfisken. Fra Driva har jo ikke brakkvannet spredd parasitten videre nordover til Surna på de 40år som har gått, så kanskje det kunne være et alternativ til planlagte prosjekt i 200-300mill klassen.

Det skal vel også tillegges at laksebestanden har heller ikke blitt utryddet i dette vassdraget så raskt som påstått ville skje. På de 40år som er gått og siste års tall taler vel tydelig at naturen vil det annerledes.

Endret February 25, 2013 av NoBody