Foto: Åsmund Isaksen
Jeg må ha et eller annet underbevisst behov for å plage meg selv. Etter kulde og regn og surt og kjipt vær i vinter har det nå blitt fint og varmt og digg og stas å være ute. Og hva må jeg gjøre? Joda, sitte inne og skrive oppgaver jeg burde ha skrevet tidligere i år, men ikke gadd... Innleveringsfristene nærmer seg fortere enn noen orker å tenke på, og jeg får smått panikk... 23 grader ute og jeg må sitte inne og skrive.
Etter en slik dag er det kun en ting som kan få meg i vater igjen, og det er fisking.
Altså, lørdag 6 mai skrev jeg oppgave så tastene spratt på formiddagen, fortet meg hjem for å spise middag og leke litt med min datter, for så å møte Truttakiller, Rønsingen og Gone_Fishing for en ettermiddag/kveld med fisking.
Jentungen fikk noe skikkelig lesestoff og var godt fornøyd med det, jeg rasket sammen sakene og stakk ut porten.
Først går turen til Knarvik, hvor trutta og jeg rigger oss til på en gammel fergekai. Sjøørreten spretter, solen skinner og vi har god tro. Tripod og Truttas hjemmelagde stangstativ (genial patent hvor han hadde brukt et gitarstativ til noe smart) kommer kjapt opp, stengene montert og tacklene agnet. Kald øl blir åpnet og livet er digg. Truttakiller drar kjapt opp en pale, jeg har et par små run på karpestanga mi, men ellers er det stille. Ikke engang de lokale russejentene dukker opp... Ganske snart kommer Rønsingen og Gone_Fishing rullende, men heller ikke de klarer å dra fisk på land. Solen går ned på vår side, og vi ser lengselsfullt over fjorden til Steinestø, hvor solen skinner og nakne russejenter ganske sikkert bader. Vi bestemmer oss kjapt, pakker sakene, stapper ting i bilen og spinner avgårde over brua. Vel fremme går det ikke lang tid før jeg har fisk på, og opp kommer en liten lyr på i overkant av kiloen. Ikke akkurat det vi ventet, men fisk er fisk, og lyr er god mat.
Etter dette ble det relativt stille, så Rønsingen benyttet tiden til å demonstrere sin eminente kasteteknikk for oss. Det gikk relativt langt.
Etter en liten stund viste det seg at han hadde plassert pulleyet med hel pir på en bra plass, for snart skrek det i snella, og fisken satt på.
Rønsingen kjører fisk i solnedgangen.
Og mer kjøring av fisk. (Kjøring = inntauing)
Opp kommer denne saken. Lange på ca 2 kg. en fin middag!
Så forlater solen oss, men ikke humøret. Temperaturen er fremdeles fin, og vi forventer et sinnsykt kjør med fisk...
Det sinnsyke kjøret uteblir, det er i det hele tatt relativt dødt, og vi begynner å lure på hvor det ble av de russejentene vi antok ville være her... Men så blir vi fort revet ut av drømmeland når det piper infernalsk i nappvarsleren til Gone_Fishing, og han har fast fisk. Etter en liten stund kommer det opp ei brosme på ca 2,5 kg, og vi får fornyet tro på fjorden.
Avkroking er ikke alltid like lett på brosmer som har slukt sirkelkrok... I alle fall ikke i dårlig lys.
Så kommer Truttakiller med ei massiv "lomme"lykt, og man ser ting noget bedre. Krokene sitter derimot like dypt, så fisken måtte sløyes for å få løs tacklet.
Plutselig dukker Fru Rønsingen opp med hamburgere fra Shell til alle mann, vi fråtser og koser oss med dressing rundt hele munnen og ræva godt plassert i stolen. Igjen går det lenge uten fisk, og jeg får det for meg at jeg egentlig burde komme meg hjem. Det var den der oppgava igjen... Folk sier at den ikke skriver seg selv, men jeg mener det er verdt et forsøk. Nå har jeg desverre ikke tid til å vente på at den skal komme i gang lenger, så det blir nok opp til meg å få det gjort...
Takk for en trivelig tur til alle gutta, og for aldeles utmerket matservering av Fru Rønsing!