En lett bris gir oss en dytt utover på bryggene og familien på 4 er klare for fiske etter fløyfisk.
Jeg møter blikket til Mona, og rygger når jeg ser blikket som forteller at jeg værsågo bare har å levere varene, ikke ulikt det blikket nordlendingsdamer sender til sine menn på freddan. Et ord får mastene på seilbåtene til å klirre som håndjerna til kona. Fløøøøøøøøøøøøøøyyyyyyffffffffiiiiiissssssssk!!!
"Helt klart", sier jeg og lirer av meg litt statistikk fra det siste halve året. 100% uttelling! Vi fortsetter utover og slår oss til ytterst på bryggene og foret går i sjøen...
Innen en halv time har guiden vist at fløyfisken er til stede.
En helt ok fløyfisk på 164g.
Og så, etter en latterlig kort kamp, lurer Øystein en sinnsykt flott fløyfisk og denne er stor. Desverre ga den seg ikke uten kamp og et par fingre måtte smake pigger fra den ville fisken....
164g fløyfisk
Og så kom tårene og blodet. Øystein søkte trøst hos Mona, men aldri har en skulder vært mer avvisende og kald enn Mona's: -Æ gir vel f...n i littegranne blod!! 
Og Øystein fisket videre med blodet rennede fra diverse kropsdeler og jaggu beit det på en til etter en stund!
Denne gangen 180g og tangering av norgesrekord. Syyyykt stor fløyfisk
Legg merke til grepet med tommelen og fingrene som støtter fisken under magen og hodet. Her er det også blod på hender og nese :) 
Etter dette trekker jeg opp en mindre fløyfisk og en liten steinbit(!). Nå er det 4 fløyfisk på land og tre er over 160g!!
Mona fikler etter kniven og må holdes igjen av Bjørg og Sigurd, men får roet seg såpass at hun rekker å dra opp.......................
Ja, nå er dere spente???
Her kommer svaret:
På nordnorsk jallet det med en ultrasonisk tone utover den lille kristne bygda: "f......ens......peis.......uglefi....e forbannade........."¤#%&"#¤", og dette fortsatte gaaaanske lenge. Heldigvis var det bare hundene på andre siden av bygda som fikk med seg den høye tonen og det ble et ulekor et par minnutter etterpå....
Blikket fortalte at "NÅ klapper du igjen Kim!!" og det ble mumlet noe om å ikke legge ut bildet....
Mona viser hvor langt damer kaster i snitt, altså veldig kort..... Heldigvis for tosken torsken. Legg merke til Bjørg som dukker og springer, hun vet at mor ikke er spesielt retningsstabil........
Går litt luft ut av Mona og det ser ut som at hun skal gi opp, men fortsetter sammen med Øystein og Sigurd med fiskinga etter mer fløyfisk....
Helt til slutt er slaget tapt, garantien min for fløyfisk er sprukket, knust, slengt i bakken, r..kjørt, osv, men Mona har heldighvis ikke gitt seg, og på overtid er det liv, og forsiktig, forsiktig hales det opp en nydelig......
Håven treffer vannet med et plask og sikrer fløyfiskens tur på land....forøvrig ble det en liten utfordring å få den løs, men hva betyr vel det?
Og her er slitet borte, fønvinden stryker mot ansiktet, og torsken er glemt for alltid (helt til Mona ser bildene her)
Bare helt herlig!! Husker ikke vekta eksakt, men det var litt over 100g
Alle var glade, alle hadde fløyfisk! All ære til Davidsenfamilien som holder ut i været for å fiske fløyfisk, det betalte seg i dag, og jeg, ja jeg kan forstatt fortelle om 100% uttellig på guidinga mi..
Takker for turen Bjørg, Sigurd, Mona og Øystein. Jeg kommer nedover for å fiske .... på den hemmelige plassen snart.....