Næra var egentlig målet i dag, men vi fant fort ut at det kunne blitt en lang dag. Var såvidt borti et par fisk i de 20-25 hullene vi borret opp, og når borret adpåtil var så sløft at man måtte ta kaffepauser underveis så frista det heller lite å begynne å lete opp fisk. Torkel ville nok sikkert gjerne ha påtatt seg den jobben, men vi ble til slutt enige om at det mest aktuelle var å flytte rævene våre litt lenger inn i skogen, inn på et lite tjern der det visstnok skulle være endel ørret.
Vi slang oss energisk og livsglade inn i Jeep`n etter suksessen på Næra, og holka bortover det som mer eller mindre kunne ha minnet om en vei.. mot vårt nye mål som forhåpentligvis hadde litt mer å by på.
Jeg parkerte i grøfta og vi vassa nedover i den retningen vi antok vannet var.
Etter å ha telefonert en lokalkjent begynte vi å borre langs myrkanten. Flere ganger også i selve myrkanten.. Torkel satte ut de nette stikkene sine og jeg satt der med de massive greiene mine som jeg av erfaring helst ikke vil være foruten om storfisken skulle dukke opp.. Det endte alikevel etterhvert opp med at jeg måtte krype til korset og ta frem det jeg hadde med meg av små-stikker.
Vi borret noen hull, brakk av noen bjørke-kvister som skulle fungere som nappindikatorer, og slo oss ned.
I og med at jeg kun hadde èn pilkestikke med meg av riktig kaliber fikk jeg låne en av Torkel`s.. Og siden han for all del ikke ville dekke færre hull enn meg så endte karen opp med å rigge til en slik en;
Aldri i livet om jeg hadde turt å satse på noe sånnt men..
Vi satt der forventningsfulle og titta på hver vår nappindikator. Torkel var først ut.
"Der er`n! .... neiii fahn..." "DER.. nEI... jahH"!!!! Bestem deg.. 
Fisken satt til slutt og opp av hølet kom en liten abbor. "Abbor.." "ABBor, javel..." Litt skuffende der og da men greit, vi var igang!
Ørreten viste seg å være trigger-happy, og vi koste oss i tåka under de dempede lysforholdene, med lyden av pratsomme fugler, durende traktorer og utilpasse bikkjer. Nå og da kunne vi også nyte lyden av ringende bjeller...
... som betydde...
Vi hadde satt ut seks pilke-stikker, rigget med wolframmormyskar og nøyaktig tre maggot.. veldig viktig. Endte opp med å sette alle stikkene en meter eller mindre fra myrkanten bortover like ved inn-oset. Det viste seg å være vanskelig å lure fisken lenger ut på tjernet, på dypere vann. De fleste tok vi på 1,5 til 3 meters dyp.
Ble til slutt 25-30 ørret og noe abbor.
En knallfin sesong debutt!
Jeg hadde egentlig tenkt å ta bilde av de fargerike og oppsvulmede fingra mine etter turen, men jeg klarte ikke å trykke inn utløser-knappen uansett, så der ble dere spart for den latterkula...
Målet før neste tur må bli å skaffe seg skikkelige ull-hansker.
Ønsker alle en god pilke-sesong!