Gjengitt med tillatelse fra MAO
Ja, da må jeg atter tilbake til min gode venn fra Løten, som startet å fiske laks i Gaula i 2003. Jeg traff ham i midten av august 2003, da han kom ruslende nedover grusveien langs elva. Det hadde omsider regnet noe infernalsk de siste dager og det var flom i Gaula med suppekonsistens!
Det hang en monsterlaks i fangstbua med krok i underkjeven som kunne brukes som kleshenger. Og tidligere hadde han tittet i min bil og der lå det en 10-kilos! Her var det sannelig muligheter, adrenalinet steg ytterligere noen hakk. Så MAO, som han nå er døpt, syntes dette så meget lovende ut. Han hadde vært på toppen av valdet og kastet med fluestang (på flomelva). Da jeg traff ham første gangen ved fangstbua spurte jeg ham om å få se flua hans. Han viste stolt frem den lille ”kongeroa” i hånda.
-”Ja, men hvor er flua di hen da”? spurte jeg. Og dette har vi hatt det mye moro med etter som årene går! Jeg var i fyr og flamme, perfekt elv for mine ormer, så det var virkelig store muligheter for flere laks nå, men egentlig kun gode markforhold! Men MAO hadde ikke markutstyr så det ble med at han måtte vente til elva klarnet litt igjen. Og etter hvert som dagene gikk satt vi og koste oss utenfor vogna hans med en konjakk eller to. Og jeg anbefalte MAO at han skulle prøve å fiske med dupp. Slik at han kom til de store ruggene som holdt til langt ute på brekket, i hovedåra. Så vi gikk gjennom utstyret som trengtes og hvilke tuber som skulle være på enden. Han fikk en av mine gulltuber som jeg visste funket, da forholdene i elva ble lys Cognac og synkende. Perfekt for en gulltube som jaget over brekket! Hr. MAO dundret duppen over mot andre siden og lot duppen gå i fin fart over brekket. Og da skjedde det saker og ting. Den ene storlaksen etter den andre svelget tubene, men så var det bare et problem igjen!
Hvordan kjører man på en storlaks med dupp og flue? Det gikk nok litt for hardt for seg. Så hele sulamitten røk tvers av hver gang. Laksebamsene tverrsnudde og ville ned stryket. Så det ble nye cognac-pauser oppe i vogna og vi gjennomgikk alt utstyret på nytt. Kanskje fortommen på 8-10 meter skulle være litt tykkere? Og ordentlige knuter denne gang. Så heretter bruker han dobbel slukknute på begge sider av fortommen. Med endetafsen ikke mindre enn 5-6mm stikkende ut! Og fireline-knuten på svivelen ved duppen, sikret med 5-6 blåknuter, bedre for mye enn for lite, tenkte vi. For sikkerhets skyld har MAO etter dette kun brukt minst 0.50 som fortom!!!!!!! Og 0.25 fireline. Så dette skulle holde i massevis neste gang! Så en sen kveld i august stod MAO mutters alene nede på brekket og kastet med duppen. Det var snart mørkt så det var så vidt han kunne skimte bølgene i V-form etter duppen. Men så begynte det å skje forunderlige ting! Duppen begynte sakte å gå oppover! Og ikke nok med det, duppen og hele fortommen var på vei inn i skogen!!
Hva i huleste er det som skjer, tenkte MAO, dette var merkelig. Sølvreven hadde ikke sagt noe om dette! Joda, omsider fikk han se en enorm feit bever som hadde viklet seg inn i fortommen og var på vei inn i skogen for å jafse i seg kvister. Heldigvis løsnet fortommen oppi landet på andre siden ganske kvikt. 
Det hadde vært noe, å dra på en illsint og feit bever ned stryket!!! Og det er vanlig at hele beverfamilien tar seg en tur oppover elva i skumringens time. Og dette har lurt mang en laksefisker på Borten. De ser ikke beveren komme rolig seilende helt inne ved murkanten på den andre siden. Og når de kaster uti redskapen plasker beveren med halen så vasskura står, og dukker. Og ofte er dette en storlaks i fiskerens øyne!! 
Året etter tok MAO en fin storlaks på pesslita elv, når alle andre hadde nærmest gitt opp.
-"Gå opp til Stor-hølen og kast duppen over det lille draget som er der", anbefalte jeg ham.
Jeg gikk i renna 300 meter ovenfor og skulle prøve å lure storbamsen som holdt til der i den dype og meget smale renna nedenfor smutthullet. Det var tropevarmt og svetten silte i store strømmer. Jeg trivdes ikke noe særlig, alt virket håpløst, bedre å sitte i skyggen med et par kalde pils.
Plutselig ser jeg MAO langt der nede i den bratte muren vifte infernalsk med capsen! Jeg hørte ikke noe rop. Sikkert pga. varmen, tenkte jeg, så jeg la an til et nytt kast med 2-håndsen. Jeg stirrer nedover mot MAO hele tiden, og denne gangen går capsen hans frem og tilbake i lufta noe infernalsk raskt.
"Har han på laks"?, tenkte jeg.
Umulig å skimte detaljer så langt unna, lufta dirret jo av varme! Så jeg nistirret på stanga hans, om han innimellom trakk inn duppen for et nytt kast. Men han stod med stanga mot elva hele tiden. Akkurat idet jeg skulle kaste meg inn i bilen og kjøre nedover, ringte mobilen. En vill, men likevel avdempende stemme møtte meg:
-"Jeg har på fisk, jeg har på fisk"!
-"Jeg kommer, ro ned, dette går bra".
Jeg sprang det jeg maktet opp til bilen, og kjørte nedover mot Storhølen. Denne laksen skal i land! Hadde vi ikke svettet tidligere, gjorde vi det nå. Med ettermiddagssola rett i fleisen i den bratte murkanten føltes det som om vi stod i en badstue.
MAO stod der med helspent stang, og laksen hadde dundret i en herlig fight 60-70 lenger ned i hølen, og den stod nå og stanget noen meter utenfor de kvasse steinene (forstøtningsmuren) ved land. Problemet var nå at MAO kom ikke videre, da han hadde protese på den ene foten og forsering videre nedover var ganske så skummelt. Å trekke laksen opp igjen med dupp var heller ikke det beste alternativ.
-"Gå opp på veien, og gå ned stien like ved der laksen står", anbefalte jeg ham!
Jeg tok over stanga, klatret som en fjellgeit nedover muren og kortet inn lina slik at jeg fikk sidepress på laksen. Og MAO kom omsider heseblesende ned der jeg stod og overtok stanga. Men laksen stod dønn stille nede ved bunnen og ingenting skjedde. Så det ble en kort briefing igjen, jeg tok over stanga og viste ham hvordan han skulle "provosere" laksen til å gå. Jeg presset på litt hardere og løsnet tvert clutchen, og der begynte laksen å bevege seg. Og resten gikk som en drøm.
MAO stod der med klinkekuleøyne og hadde det som plommen i egget, og storkoste seg med en storlaks i andre enden. Laksen gikk ut og inn med rolige bevegelser så det var en nytelse å se i det klare vannet. Duppen ble omsider styrt i en liten åpning i skogen bak, ikke enkelt når laksen nærmer seg murkanten med 8-9 meter fortom så han gikk så langt opp på muren han klarte. Kona hans kom omsider, MAO hadde ringt henne også mens han stod der med laksen i andre enden!
"Akkurat når jeg tar laksen, tar du over stanga og følger raskt etter opp til veien", anbefalte jeg kona.
Det var stubbratt så det var om å gjøre å få berget laksen vekk fra muren så raskt som mulig. Jeg kleppet laksen inn i gjellene og dundret opp skråningen, med kona og hele sulamitten etter. Og MAO kom stavrende etter, stolt som en hane! Den første storlaks på flue var sikret: 7,7kg. Og under "håpløse" forhold.
Noen dager tidligere hadde MAO slengt noen kast oppe i den smale renna hvor jeg stod, og fordundre meg beit det på en megabamse på den lille flua hans midt på dagen i solsteika! Han var mutters alene på valdet og stod og kjørte på den enorme bamsen i ett kvarter i den lille pytten av en "høl". Han fikk den rolig og pent inn til vannkanten, som nesten gikk i ett med elveøra. Og akkurat idet han tenkte: "Nå gjør jeg noe fullstendig galt", så smalt den tynne fortommen rett av. Og beistet buktet seg rolig tilbake til godplassen sin. Han anslo den til 15-18kg. Tviler ikke ett sekund, dette var en typisk "sjefsplass" for bamser på knøttliten elv. Tabben var at han "kortsluttet" de siste sekundene og prøvde å dra beistet inn på de knusktørre småsteinene på øra. Det finnes flere muligheter, men denne satt innmari godt, han så flua sitte med begge krokene godt plantet i kjeften på laksen. Jeg tror det tok noen dager å komme over det verste sjokket, men slik er laksefiske. Trøsten er at han er ikke alene, dette har mange opplevd tidligere.
Men nå er han skikkelig i gang. Jeg trenger vel ikke å nevne at han tok en storlaks i fjor på 10,3kg på mark. Håper jeg ikke har ødelagt en ekte sportsfisker til i Gaula med slimete markfiske?? Skulle ikke forundre meg om han slo til med et beist på flua i år, når alle andre har gitt opp! Så navnet MAO, jo det er pga. Mot Alle Odds.