Havabborrekord

Så var det farvel Ørretparadis, for en stund, og hjem til Noreg. Vel hjemme blir det en kjapp tur ned i Oslofjorden og på andre kastet en sjøørret på 2,7kg. Og etter to dager med fiske sammens med diverse aktive brukere av www.fiskersiden.no ble det 16 havabbor og noen andre fisk. Ikke værst, men de store havabborene hadde uteblitt. Så var dagen inne for Espen og Rèmy sin ekspedisjon. Espen stresset vettet av seg for å skaffe meg en pontongbåt, for det må man ha når man skal ta havabboren, og jeg jattet med og nikket pent. Tommy Tangloppe lånte vellvillig bort pontongbåten sin og dermed var det klart for tur. En time før fikk jeg også en splitter ny flustang av Lasse Vangen fra hans siste stangserie, og denne skulle jeg teste ut mot havabboren, og den bestod testen.

Vi startet turen vår innerst i Oslofjorden, på en mer eller mindre hemmelig plass. Der møtte vi også en del av fiskersiden.no-patriotene som stod med forbausede øyne og tittet på oss. ”Er dette grom-plassen smalt det med en gang”, men vi ristet lurt på hodet og sa nei. Vel, her ble det tre havabbor på meg, ikke store kara, kanskje 700 – 800g. Espen blanket på havabboren, mens Tommy dro et par fra land og irritasjonen til Espen var å ta og føle på. Rundt midnatt var det opp med båtene og hjem en tur for inntak av energi før den virkelige turen. På vei utover til grom-plassen satt jeg i bilen og gledet meg. Jeg hadde nemlig fortalt familien min at jeg skulle ut og ta ny norgesrekord på flue, og Espen hadde jo garantert meg ny pers, men uansett, jeg humret og lo for meg selv og tenkte at en norgesrekord er jo usannsynelig på en liten tur som denne. Da vi omsider kommer til plassen der vi kan jøsette båtene er det en lang rotur som venter. Det kan sies med en gang at pontognbåter i motvind ikke er den perfekte farkosten. Men frem kom vi og det blåste surt, regnet og var mørkt. Jeg hadde mistet trua. Espen, var i fyr og flamme. På første kastet satt det noe som dro godt i flua mi, og jeg trodde med en gang det var en havabbor, men den gang ei. En pen lyr. I samme øyeblikk som jeg roter frem glemte og mørke gloser hører jeg Espen ”Joohoooo”. Der satt den, ikketvil. Et mega utras og sjefs bøy på stangen, det var ikke tvil, Et mega utras og sjefs bøy på stangen, det var ikke tvil: Havabbor. Og hvilken havabbor. Vekta strakte seg til 2,7 kg og jeg ble kjempe-misunnelig der og da. Men litt glad på Espen sine vegne også da, siden han hadde blanket tidligere på kvelden. Grom plass tenkte jeg for meg selv. Espen var i fyr og flamme, lystig og blid.

Timene gikk og jeg blanket totalt, Espen dro en makrell i ny og ne og kroket en liten sjøørret også. På dette tidspunktet forbannet jeg hele plassen, og ikke minst guiden min. Hallo, guiden skal ikke fiske tenkte jeg for meg selv. Lite profesjonell oppførsel her. Espen var ivrig som bare det mens min tålmodighet sank og sank. Sakte men sikkert lettet været litt og etter en pause på et skjær med varm drikke fikk jeg tilbake litt av troen igjen. Espen bestemte oss for å prøve litt lenger bort. Et klokt valg. Et napp, et napp igjen, stille i 1 5sekunder, og PANG. Snøret føyk av snellen i lysets hastighet så vannet sprutet av den. Espen hylte bak meg og jeg humret for meg selv. Laks tenkte jeg, utraset fortsatte og forsatte. Den totale lengden ute med snøret var vel en 150 meter da fisken begynte å roe seg ned. Vi padlet oss forsiktig inn mot land mens fisken raste som en annen ukontrolert torpedo der nede i dypet. Etter ca 15 minutter kom fisken til syne og vi utbrøt i munnen på hverandre ” En jævlig svær havabbor, å fy f...” Akkurat da skulle jeg ønske at jeg ikke hadde sett hva det var, for den store, beryktede fiskeskjelven kom sivende inn i mine blodårer og med skjelven stemme kunne jeg så vidt trykke ut av meg ”Den er stor Espen” og tilbake fikk jeg et ganske så enig svar. Fisken var utrolig sterk, den så ut til å ikke gi seg med det første. Utras på utras, nervepirrende minutter etter minutter gikk og etter en drøy halvtime kunne fisken håves i en ørrethåv. Noen skjelvende øyeblikk der, da det holdte på å gå galt, men guiden gjorde jobben sin og rakt meg så håven.

Med fisken på land kunne jubelen slippes løs. Fisken ble kjapt veid og den viste 3,5 kg på den ene vekta og 3,6 på den andre, så ny pers og ikke minst Norgesrekord var det. Etter en serie med bilder av fisken kunne vi konstatere at turen ble vellykket. Vi fikk senere på morgenen fisken på godkjent vekt i en matbutikk etter å ha kjørt lange omveier for å finne et sted som var åpent og som kunne veie fisken. Vekta tryllet frem tallene 3546g. Lengden var på 69 cm og den var 38 cm i omkrets. Min livs sommerferie hva angår fiske var født, og Espen, takk så mye igjen for glimrende guiding og underholdene fiskekompis som holdt humøret oppe. Vel, vi skriver historie, og heretter skal ingen fisk føle seg trygg når redaktørene i www.fiskersiden.no drar på tur!!