Denne fisketuren hadde vært planlagt en liten stund og været var som bestilt! Sol, 5 grader og så vindstille man kan få det i en vestlandsfjord. For meg var dette det første møte med havfiske og forholdene lå så absolutt til rette. Asbjørn skulle ta meg med ut til en fast plass og han gav meg fangst garanti. Så vi putret ut med båten.
Når plassen var funnet, uten hjelp av GPS eller andre tekniske duppeditter, agnet vi krokene. Jeg hadde planer om å bruke glidende tackle, noe som Asbjørn ikke anbefalte på grunn av bunnforholdene.
Asbjørn hadde rigget til plenty med bommer og kroker. Vi tredde makrell fileter inn på de vanlige 12/0 krokene og får å gjøre agnet helt uimotståelig hang vi på en strimle av blekksprut til sist. Makrellen ble ”sydd” innpå og festet med tynn ståltråd øverst i krokhodet.
Så bar det nedover med bom, krok og agn. Bunnen traff vi ikke før etter 200-250 meter og det var her nede Asbjørn mente at de store langene var. De første to timene oppnådde vi ikke annet enn å miste tacklet hver sin gang. Frustrasjonen begynte å vise seg hos Asbjørn som hadde rost denne plassen opp i skyene…
Plutselig kjente jeg noen herlige smårykk i stanga. Jeg gav fisken litt tid før jeg, med ett kraftig tilslag, kroket fisken. Den gav litt motstand, men forstod nok tidlig at den hadde møtt sin overmann. Stanga ble plassert i beltet og dagens treningsøkt kunne starte. Etter en stund med pumping og sveiving gav den fra seg noen smårykk, før den begynte å stige mot overflaten. Da armene og ryggen hadde fått fin trim så vi boblene i vannskorpa og like etter kom fisken opp i overflaten. Det var, ikke uventet, en lange. Asbjørn kleppet fisken og fikk den opp i båten. Vekta viste 7 kilo og en klar ny pers for meg!
Etter en liten kopp kakao og en pust i bakken, agnet jeg på nytt kroken i håp om mer og større fisk. Og igjen bar det til bunns.
Etter å ha hatt snøre ute lenge virket det som det skulle bli med den ene fisken. Plutselig spratt Asbjørn opp og gav ett kjempe tilslag, sveiven gikk som olja lyn og forventningene lyste av han. Men….nei, fisken glapp. Like etter kjente jeg hogg hos meg, kraftig tilslag og heftig sveiving og ja, fisken satt godt på. Og med samme trimprogram som ved sist fisk, boblet denne fisken og opp til overflaten. Lange på 6 kilo.
Nok en gang agnet jeg opp og slapp ned, nå var det slik at jeg håpet Asbjørn også skulle få fisk. Men det skulle vise seg å være vanskelig. For mens han mistet en på halvveien, hogg det på nytt på hos meg. Lange 5 kilo.
Nå hadde vi fisket en del timer og vi satte nesene våre hjemover. Jeg var utrolig godt fornøyd med resultatet, Asbjørn kunne nok tenkt seg ett bedre utfall. Men det var tross alt han som hadde vist meg fiskeplassen, så en del av æren tilfalt naturligvis han!!
Nå er dette ikke siste gangen vi kommer til å hale opp lange på denne plassen og hvem vet, kanskje neste gang er det jeg som blanker og Asbjørn som får trent armer og rygg!!