Som oftest unngår gjedda de sterkeste strømningene i elver, men det hender at til og med der biter den. Det eksplosive angrepet gjedda gir når den biter gjør fisket mer prisverdig en det allerede er. Hjertet hopper opp i halsen på en når gjedda plutselig angriper agnet ditt. Problemet er bare å få presentert agnet for gjedda.
Å fiske i skogselver er ikke uproblematisk. På bunnen er det ofte gamle trær som spriker med grenene sine og dersom tømmer er blitt fløta i elven tidligere kan det ligge et utall med stokker på bunnen. Det blir som å fiske i en labyrint av stokker og grener, nesten som å kaste snøret rett inn i skogen. Gjeddene står som oftest utilgjengelig bak steiner, grener, røtter og annet rask så konsentrasjonen må være på topp. Hovedproblemet er å få vist agnet til gjedda før man setter seg fast, for 
ser man en plass der man tror det er gjedde må man antakeligvis la agnet gå forbi en del farer før den kan presenteres for gjedda. Man må fiske på elvens premisser og ikke dine egne! Man kan bruke flytewobbler som ved vanlig stangfiske, flyteline ved fluefiske og en meitestang med snøret bundet direkte i toppen av stanga.
På steder der vegetasjonen og naturen har tatt helt overhånd over elven er det nytteløst å fiske, men prøv heller de plassene der for eksempel stokker og steiner lager perfekte standplasser for gjedda. La wobbleren flyte fritt nedover til du når standplassen og trekk i den da den er på plass. Dermed sveiper wobbleren stille og rolig i en bue forbi gjedda og som regel resulterer det i ett hogg. Denne metoden er kjempe bra å bruke i små elver, da wobbleren får flyte fritt til den posisjonen du vil ha den til. Med flytende wobbler kan man fiske på de mest utilgivelige plassene i elver og samtidig ha full kontroll. Der hvor sjøgresset utgjør meste parten av trusselen mot agnet ditt er metoden også enkel. Se deg godt om og finn naturlige standplasser inne mellom sjøgresset og kast wobbleren mot den andre siden av elven. La den flyte nedover og trekk den under der hvor det er åpninger og mulige standplasser i sjøgresset. Er elven stri, kan wobbleren dykke for fort og sette seg i bunnen, men kast da mot strømmen eller minsk skjea på wobbleren. Eller man kan fjerne den helt! Å fiske med flytewobbler på denne metoden kan sammenlignes med tørrfluefiske. Man har den samme kontrollen over agnet. Wobblerene som man bruker burde være ca 5 -10 cm og ligne på mort, men selvfølgelig kan større og mindre i ulike farger også virke.
Meite fiske er den beste metoden å lure gjedder som står på spesielt utilgjengelige plasser. Særlig om vannet er varmt og gjedda er vankelig å lokke fra gjemmestedene sine. Men en lang meite stang eller en stokk gjør underverker. Da er det bare å plassere for eksempel morten der gjedda står og vente på at den hugger. Best er det å bruke en teleskop stang der snøret er bundet direkte i toppen av stanga. Det gir et utrolig kick, nesten for stort. Linen bør helst være grov. Fest en grov dobbeltkrok, som alikevel er skarp, i ryggen på morten. I strømmen vil morten se ut som den svømmer. Det er meget enkelt å styre agnet slik at det havner der du vil ha det. Og man merker når det biter.......
Her må man huske å ha en GROV fortom, 0,40+ er fint eller man kan lage egne lange fortommer av egnet materiale man får kjøpt i velassorterte sportsfiskeforettninger. Våren og høsten er den beste tiden for flyteline. Vannet er kaldt og gjedda går gjerne helt opp i overflaten som gjør det kjempespennende med tørrfluer. Om sommeren når vannet er varmt kan det være vanskelig å lokke gjedda ut av gjemmestedet sitt, og det kan være lurt å bruke enten fortynget flue eller en synke\intermediate line. Men da er det mye lettere å sette deg fast også. Gjedda står i strømkanten og fisket arter seg som sjøørretfiske. Kast på skrått ned elven og la flua fiske seg igjennom strømkanten. Får du en på flue, og lett utstyr, kan det fort bli din livs kamp med en fisk.