Abborfiske

Skrevet av Espen Ørud

Litt om abbor
Latinsk navn: Perca fluviatilis. Abboren tilhører familien abborfisk og finnes i Norge på Østlandet, i Finnmark og noen lokaliteter i Agderfylkene og Telemark. Abboren gyter om våren, som oftest rett etter at isen har gått. Sportsfiskerekorden er 3,17 kg i Norge, men større fisk har blitt fanget i våre naboland. De vanlige størrelsene derimot er betydelig mindre. Gjennomsnittsabboren er å betrakte som fisk mellom 50 og 350 gram. I vann med store bestender er det vanlig at fisken ikke blir vesentlig større og kalles ofte for tusenbrødre. Navnet henspeiler på at de fleste av fiskene i vannet er av samme størrelse og at man følgelig kan dra opp utallige fisk av samme størrelse. Noen steder blir abboren kalt for Tryte, vesentlig i Telemark. Abboren vokser ikke fort, men der det er varmt i vannet vokser den fortere enn der det er kaldt. Abbor på ca 1000 gram kan være rundt 20 år gammel. Det er som regel hunnfisken som oppnår denne størrelsen ettersom hannfisken ofte ikke blir større enn rundt en halv kilo.

Gytingen
Gytingen foregår som nevnt om våren. Hannabboren kan delta i gytingen fra den blir kjønnsmoden, noe som oppstår når den er 6-8 centimeter lang. Fisken er da omlag to år gammel. Hunnfisken blir noe senere kjønnsmoden enn hannene. Gjerne i fireårsalderen når de har nådd en lengde på mellom 12 og 18 centimeter. Gytingen kan foregå fra april til ut i juni. Avhengig av hvor i landet og hvor tidlig isløsningen forgår. Ofte foregår gytingen rett etter isløsningen. Selve gyteplassen er på grunt vann fra en halv meter til omlag tre meters dybde. Gjerne der det er en del vegeetasjon som fisken kan feste eggene i. Hunnen har nemlig eggene i et klebrig bånd som festes til vegetasjonen. Eggene som kan være rundt 50.000 pr fisk bruker et par tre uker på å klekke.

Næringsopptak
Etter klekkingen spiser som regel yngelen plankton, men det går ikke lang tid før den begynner å spise annen mindre fisk eller yngel av annen fisk. Den spiser også bunndyr og innsekter. I noen vann går abboren helt over til å spise fisk når den begynner å nærme seg 20 centimeter i lengde og den kan da spise fisk som er opp mot halvparten sin egen størrelse. Jeg har selv sett abbor som har tatt 40 cm lang wobler av typen Turus Ukku, så dette er ikke en skvetten fisk når den først er i hugget!! Det vi sportsfiskere skal legge merke til er når abboren spiser. det er selvsagt vesentlig lettere for oss å få fisken til å bite når den ellers spiser. Abboren er avhengig av godt lys og om sommeren er den mest aktiv på formiddagen og tidlig på kvelden. Vinterstid er fisken aktiv stort sett så lenge det er brukbart lys, men kanskje mest om dagen og formiddagen. Abboren er en stimfisk, så har du først fått en abbor på et sted lønner det seg å hurtig kroke av fisken og kaste på nytt i samme retning.

Hvor
Abboren oppholder seg som regel langs bunnen, derfor forgår fisket også langs bunnen. Marbakker og frittlignede grunner og kanter mot dypere vann er glimrende plasser for abboren, men i de kan også fiskes på områder med jevn dybde. Det er jo aldri noen fasit innen fiske, men noen plasser vil være bedre enn andre.

Fluefiske
Fluer til abbor kan være så mangt. Etterligninger av små krepsdyr og små fisk (streamere) er nok det enkleste. Den kan også selvsagt fiskes med nymfer beregnet på ørretfiske. Det er utallige fluer som kan forsøkes. Hva som fungerer best i "ditt" vann må du selv komme frem til. Jeg har fått abbor på store fluer beregnet på sjøfiske (Clouser Minnow & Jiggy) i et av de vannene jeg oftest fisker etter abbor. Abboren står som oftest langs bunnen og et synkende snøre er derfor en stor fordel for å komme ned dit fisken står. Du trenger ikke noe tungt utstyr. 5-6`er stang holder i massevis. Dette er selvsagt også avhengig av hvor store fluer du bruker og hvor mye det blåser. Abboren er heller ikke av de aller sprekeste fighterene, så fortommer med spiss på 0,15 - 0,17 skulle holde i massevis. Abborene er ikke spesielt fortomsky, så det er ikke noe i veien for å bruke tykkere fortom om det skulle være ønskelig. Marbakker og kanter mot større dyp er de plassene som er å foretrekke i tillegg til frittliggende grunner midt i vannet. Enkelte ganger kan man vøre så heldig å komme over abbor som jager i overflaten så vannspruten står. Jeg har ved et par anledninger da forøskt poppere med stort hell. Ikke at det gir noe mer fast fisk en andre fluer, men du verden så morsomt. Abbor som plasker og hopper etter popperen og bommer og prøver igjen. Absolutt verdt et fosøk!! JEg har i hvertfall hatt noen morsomme øyeblikk vet dette fisket. Du skal ikke være redd for å forsøke store fluer eller poppere. Når abboren virkelig er i hugget kaster den seg nesten over hva som helst. Noen ganger kan man nesten spørree seg hvordan i all verden abboren klarete å bite over i det hele tatt!!

Meite
Meite er vel den klart vanligste fiskemetoden etter abbor. Det vanligste er bruk av mark eller fiskebiter, men de senere årene har agn som maggot og fjærmygglarver blitt mer utbredt. Som ved alt meite velger du en dupp som passer beste for de forhold du skal fiske under. Er du avhengig av å kaste langt, velger du en dupp som er laget for dette, mens du velger en lettere dupp ved nærfiske. Uansett balanseres alltid duppen slik at minimalt av den stikker over vann. Abboren merker da minimalt med motstand når den trekker duppen under. Du vil da også se de minste napp. Det kan lønne seg å prøve seg frem til hvor mye bly du trenger for at duppen skal vær ideelt balansert i en bøtte hjemme og så skrive på duppen hvor mye som skal til eller oppbevare de aktuelle blysøkkene sammen med duppen. Prøv deg frem på hvor langt under duppen agnet skal henge. Rett over bunnen er det ideelle, ettersom det er her fisken oppholder seg. En fin måte å sjekke hvor langt under duppen agnet skal være er å henge et tyngre søkke på kroken og kaste ut dit du skal fiske. Hvis duppen forsvinner under må du ha lengre snøre under duppen. Fortsett slik til du får duppen til å stikke opp. Hvis du bare har lagt til litt og litt lengde under duppen går du nå tilbake til forrige lengde. Da vil agnet svev like over bunnen.

Spinnfiske
Spinnere og små sluker er også effektivt etter abbor. For ikke å snakke om jigg og små woblere. Det som er felles for dem er at de skal fiskes langs bunnen. Det er jo der fisken oppholder seg. Under innsveiving er det lurt å ta noen stopp innimellom. Det er ofte da nysgjerrig fisk som har fulgt etter plutselig hugger til. En annen grunn til å stoppe opp innimellom er at du lar agnet synke mot bunnen igjen og kommer nermere der fisken er. Jeg ville valgt jigging som min favoritt etter abboren hvis jeg ble tvunget til å velge noe. Små jigger fisket med ultralett utstyr er fantastisk moro. Jiggene vippes langs bunn og litt over med små vipp med stangtuppen samtidig som man sveiver rolig inn. Også her kan det være greit å stoppe en gang i blant for å få kontakt med bunnen igjen.

Et lite tips.
Når man skal ta abboren ut av vannet, så er det et lite knep man kan lære seg først som sist. Det er nemlig at abboren gjerne blir helt rolig og slutter og sprelle rundt hvis man tar noe man gjerne kaller tommelgrepet på den. Dette består i å sette tommelen inn i munnen på fisken og så gripe om underkjeven på den. Dette får av en eller annen grunn fisken til å blir rolig. Grepet kan sees på bildet her. Samtidig vil jeg på det sterkeste fraråde å forsøke det samme grepet på gjedde!! Det kan godt være at gjedden blir rolig av det den også, men det blir i hvertfall ikke jeg som ofrer tommelen min for å teste ut dette!!!!!