 |
| Flueline. Foto: Sientific Anglers |
 |
Fluesnelle. Kilde: Loop Tackle |
Association of Fishing Tackle Manufactures i USA innførte AFTM-systemet som standard slik vi kjenner det også her i Norge. AFTM-systemet ble utviklet for at fluefiskeprodusenter og vi fiskere skulle tilpasse fluestang og fluesnøre på en enklere måte.
Systemet tar utgangspunkt i fluesnørets første 30 fot – det vil si drøye 9 meter med unntak av den jevne spissen helt foran mot flua. Normalt på den tiden systemet ble laget var det omtrent denne lengden som ble holdt utenfor toppringen ved kast.
Aftm-klasse: 1 3,9 gram toleransegrense +/ - 0,4 gram
2 5,2 gram +/- 0,4 gram
3 6,5 gram +/- 0,4 gram
4 7,7 gram +/- 0,4 gram
5 9,1 gram +/- 0,4 gram
6 10,4 gram +/- 0,5 gram
7 12,0 gram +/- 0,5 gram
8 13,6 gram +/- 0,5 gram
9 15,5 gram +/- 0,6 gram
10 18,1 gram +/- 0,6 gram
11 21,4 gram +/- 0,8 gram
12 24,6 gram +/- 0,8 gram
Disse vektene bruker vi som utgangspunkt når vi skal tilpasse en skyteklump til fluestanga vår. Bruk en nøyaktig vekt!
Hele systemet bygger på at ei stang klassifisert i f.eks Aftm-klasse 7 trenger 11,5-12,5 gram for å kunne spennes opp. Å spenne opp ei fluestang betyr rett og slett å få bøyd stanga maksimalt for at stanga skal tilføre fluesnøret nok energi for maksimalt lange kast.
Det kan i all enkelthet sammenlignes med å spenne en bue når du skyter med pil – jo mer du drar i buestrengen jo mer kraft tilfører du pila når du slipper og den går framover med større hastighet.
Utgangspunktet for kutting av egne klumper tidligere var at fluefiskerene var først ute og produsentene hang litt etter – således brukte man et dobbeltaperet fluesnøre i full lengde og kappet dette til fordi det ikke fantes ferdige klumper på den tida.. På den måten fikk man to klumper ut av ett snøre og denne fremgangsmåten fungerer bra også nå i dag. Kanskje man kan gå sammen to kamerater og spleise på et DT-snøre?
Når du skal kappe til en klump bør du gå forsiktig fram og kappe litt og prøve, kanskje kappe litt til for så å prøve på nytt, helt til du kjenner at snøret begynner å fungere til stanga.
Noen foretrekker litt lange skyteklumper og noen trives best med korte – det er ingen fasitsvar her og kapp litt og litt – det er tross alt ikke mulig å skjøte snøret igjen hvis du har kappet av for mye.
Lykke til!
AFTM-systemet går som kjent på vekten av snørets ytterste 30 fot, eller 9,14m. Dersom du lurer på hvilken klasse snøret har, kan du gå inn på en el.butikk og kjøpe en digital vekt eksempelvis OBH NORDICA der skaleringen er med en desimal. Koster Ca. Kr.250.-
Dette er godt nok til å konstantere om det er et 6 snøre eller 8 snøre.
AFTM-systemet er likt, enten det er flyte (F), sinktip(F/S), intermediate(I) elle synkesnøre (S).
Når du kjenner klassen på snøret, rengjør du det, gjerne med litt lunkent svakt Zalo-vann i vasken. Deretter setter du det inn med snørefett, og ruller det inn på et litt tykt A-4 ark som du former som en sylinder. Deretter setter du på et par stykker av piperenser eller lignende, før du legger snøret i en glidelåspose ferdig merket med for eksempel WF8 F. dersom vekten på de ytterste 9,14 m er 13,6 gram +/- 0,5 gram.
Som kjent er snellen en dårlig lagringsplass for fluesnører vinteren over, så hvis du vil unngå å kjøpe nye snører årlig med dagens priser, har du mye igjen for å vinterlagre snørene på en riktig måte.
På andre snører som LB og WF er det ofte skytedelen som får slitasje, med ved å prøve deg litt frem, finner du ideallengden du klarer å holde i luften.
Du merker av på snøret og kapper slik at du får en heng på 10-20 cm.og skjøter på skytelinen med løkke mot løkke. Pass på at snøret er kappet slik at ikke skjøten mellom fluesnøret og skytesnøret går gjennom toppringen under kastene.
I elv med litt "drag" løfter du gjerne en lengre klump en i stillestående vann.
Dette er et tips til de som ønsker å lage sine klumper selv, eller benytte seg av snører de liker, med utslitt skytedel.