Altfor mange fluestenger lever en heller trist tilværelse, bortgjemt i skap eller på loft. Det kan være mange grunner til det. Kanskje våget eieren aldri å komme igang, eller stengene lever sånn fordi eieren mistet lysten. Så kan vi spørre oss om hvorfor eieren da ikke våget, eller mistet lysten? Var det kanskje vanskelig å lære seg? Fungerte ikke utstyret skikkelig? Ble det heller dårlig med fangst? Hadde vedkommende en dårlig lærer? Kastet alle andre mye bedre?
Mest trolig våget ikke/mistet eieren lysten på grunn av én eller flere av disse tingene, og jeg skal si noen ord om hver av dem.
Fluefiske ikke vanskelig.
Det har alltid ligget, og det ligger fortsatt endel mystikk rundt fluefiske. Vi fluefiskere vil vel innerst inne gjerne beholde endel av denne mystikken, men jeg vil gjerne få lov til å avmystifisere det noe.
En fluefisker som virkelig kan sakene sine er et imponerende skue for folk flest, og de ser på det som en kunst. Visst er det en kunst, men er det uoverkommelig å lære seg? Selvsagt ikke. Fluefiske er egentlig ikke vanskelig! Det krever derimot endel trening. Når du behersker teknikken, åpner det seg en fantastisk verden. Fluefiske handler om så mangt. Ja, kunnskap og teknikk er nødvendig. Når det er på plass, får du også fullt utbytte av naturopplevelsen, roen, spenningen.
Fluefiske handler også om godt kameratskap. Du verden så mange gode venner jeg har fått i dette miljøet. For noen handler det om konkurranse. Fiskekonkurranse, eller kanskje konkurranse i lengde og presisjon som vi kaller for Casting. Norge hevder seg veldig godt i Casting, og har verdensmestere både i haspel og kast med flue enhånds og tohånds.
For å komme igang må du tro på deg selv! Ikke la deg skremme av de som er gode allerede. Ikke la deg skremme av det tekniske. Ikke la deg skremme av utstyret. Alle kan kaste med sluk. I fluefiske må du over en noe høyere terskel. Den er ikke så høy, men du må våge å passere den.
Utstyret ikke komplisert, men sentralt.
Utstyret er enkelt og logisk bygget opp. Om det koster kr. 1.500,- eller 10.000,- er ikke viktigst. Det som er viktig, er at alle komponentene er tilpasset hverandre, og...til en viss grad... tilpasset deg. Når det er sagt, anbefaler jeg ikke et kjøp av en ferdigpakke på bensinstasjonen. Gå til en forhandler med godt renommé og kunnskapsrike folk som kan bistå deg. Hvem disse forhandlerne er, spør du selvsagt andre fluefiskere om.
Rett på sak. Hva trenger du? Skal du kjøpe enhånds fiskestang som vi bruker til alt fra lett ørretfiske til lett laksefiske, skal du være klar over at de klassifiseres alt etter hvor kraftige de er, hvor tungt snøre de er ment å tåle, og da i sum til hva slags fiske de er ment. Skal du på fjellet å fiske ørret, velger du typisk ei stang fra klasse 1 til 6. Skal du fiske sjøørret anbefaler jeg klasse 7-9, og for lett laksefiske det samme. Skal du fiske storlaks, kjøper du fortrinnsvis ei tohåndsstang. Dette er kraftigere og lengre stenger, og som navnet tilsier har du fatning med begge hender. Det skal sies at det å fiske med tohånds i en større lakseelv er mye mer energisparende enn å kaste med en enhåndsstang. Klasset typisk 9-12.
Så trenger du snelle. Snellas hovedoppgave er i fluefiske stort sett bare å holde på snøret. Noen er utstyrt med en brems, men du kan fint klare deg uten, fordi det gamle trikset med å legge hånda på spolen, ja det virker fortsatt. I de senere år er det kommet til en type snelle vi kaller for Large Arbor. Den har bredere spole og større spolediameter. Fordelene med det er at snøret ikke ligger i så små kveiler på snella, og da blir det ikke så mye ”minne” i snøret. Videre trenger du ikke å sveive deg ihjel når snøret skal på snella, fordi du sveiver inn i større tørn. Idag får du også sneller i hardplast. Det er fint, for da holder vi vekta nede. Skal du spare på noe, så er det snella det skal gå utover, ikke de andre tingene du trenger.
Så må du ha snører. Backing er det som sitter innerst på snella. Den er der for å fylle opp, og for å fungere som ”nødline” ved stor fisk og lange utras. Til den knyter du selve fluesnøret som kan være flyt, saktesynk (intermediate), eller hurtigsynk. Du velger snøre etter hvor høyt i vann-laget du skal fiske. Uansett skal du se etter et snøre det står WF på. Det betyr Weight Forward, og det betyr at snøret blir tykkere mot slutten for å lette kastene. Husk at vi i fluefiske ikke har noen annen vekt enn selve snøret. Flua veier ingenting. Til snøret fester du så fortom. De kjøper du ferdig i den dimensjonen du ønsker, og normalt skal de være ca. så lange som stanga. Eks: Har du en 9 fot enhånds, bør ikke fortomen være noe særlig lenger en 9-10-11 fot. Så fester du flua til fortomen din, og du er klar.
Får du fisk på flue?
Min påstand er at du får mer fisk på flua enn på noen annen redskap det er naturlig å sammenligne den med. Forutsetningen er at kunnskapen, teknikken og utstyret er riktig. Uansett er regel nummer 1 denne: Vær tålmodig! Er du en utålmodig person, skal du ikke starte opp med fluefiske. Hva mener jeg med å være tålmodig? Jo, ikke forvent at du behersker fluefiske etter én kvelds opplæring. Fluefiske er noe du erverver deg og finsliper over flere år. Ja, jeg har sagt at det ikke er vanskelig, men det tar sin tid å bli god. Videre mener jeg med å være tålmodig; havet kan virke dødt. Du kaster hundrevis av kast uten å hverken se eller kjenne fisk. Står du på det du vet er en god fiskeplass, lønner det seg rett og slett mange ganger å bli stående der. Du vet at sjøørreten må runde her. Det er bare snakk om tid. Som lyn fra klar himmel tar den, brått, og gjerne helt oppi beina dine. Personlig kan jeg stå 6 timer på en sånn plass fordi jeg vet at det svært ofte betaler seg. Når 4-kilosen ligger i hoven, så glemmer du raskt dine stive skuldre og trykksmerter i fotsålene. I ei elv kan det fortone seg litt annerledes. Der får du utløp for din ”utålmodighet” ved å forflytte deg til et annet os når fisken i favorittoset glimrer med sitt fravær. Ja, flytt deg.
Til deg som har kastet litt, og gitt opp.
Hvorfor kastet alle mye bedre enn deg? Og...gjorde de egentlig det? De fleste av oss sammenligner oss hele tiden med andre, og det er lett i en slik situasjon å undervurdere seg selv. Vi tror og mener at de andre er så mye flinkere. La oss kalle en fluestang for en fluestang og innrømme at svært mange av dem som eier en, faktisk kaster relativt dårlig. Eller for å si det litt penere; de kaster mye dårligere enn de kunne ha gjort. Hvorfor er det sånn, da?
Forutsatt at motivasjonen for å lære var på topp fra starten, og utstyret var tilfredsstillende, mener jeg at feilen éne og alene ligger hos han eller hun som forsøkte å lære dem fluefiske.
Lar det seg gjøre å lære seg fluefiske aleine? Både ja og nei. Det meste av arbeidet må du faktisk gjøre selv. Men hvis du har fått en skikkelig veiledning fra starten, blir din jobb bare å finslipe og videreutvikle deg. Dette er en prosess som aldri stanser. Selv forsøkte jeg å lære meg det meste på egenhånd. Men fart i sakene ble det først da jeg for endel år tilbake lærte en annen fluefisker og instruktør å kjenne, Harald Larsen. Jeg fikk da det viktige grunnleggende på plass, samtidig som jeg fikk byttet ut min gamle Silstar med skumgummihåndtak, og så myk at jeg kunne bruke den som rokkering. Det hjalp!
Etter dette har jeg evaluert meg selv, år etter år, under praktisk fiske, noe som er en svært viktig ingrediens i det å bli bedre. Ja, alle må tilegne seg grunnlærdommen. Deretter får en gjerne sin egen måte å for eksempel kaste på. Problemet er at de fleste aldri får med seg det som er viktig fra starten, og...selv om de har tatt instruksjon, er det mange instruktører som dessverre rett og slett "ikke har skjønt det". Fra instruktørens ståsted bør et kurs være 1/3 faglig og 2/3 pedagogikk! Det ideelle er å finne en instruktør som har vært dette på andre områder enn fiske også.
Større glede.
Så kan du spørre deg hvor langt du skal drive dette. Vel, for noen holder det å kunne mestre tilstrekkelig til at de er istand til å legge ut flua i den lille ørretbekken på hytta, og så er de fornøyd med det. Vil du derimot ha glede av fluefiske i litt større elver, i vann og sjø, bør du kunne mer. Her vil kastelengder, presentasjon, fisk- og insektslære være viktigere. Med litt mer trening, og litt mer kunnskap, blir gleden ti tusen ganger større, tro meg! Som jeg pleier å avslutte med: Fluefiske er ren glede – satt i system!
Lykke til!
(Artikkelforfatteren er en dyktig fluekaster og instruktør. De tilbakemeldinger vi i redaksjonen har fått fra folk som har vært på kastekurs hos Jan har vært veldig positive!! Du finner link til Jan og Tom`s Fluefiskeskule til høyre på denne siden. Red. anm.)
( Foto: Espen Ørud)