Denne siden vil vi beskrive det forskjellige verktøyet man benytter til fluebinding. Det kan være litt vrient å velge verktøy når man nettopp har startet opp med fluebinding, men vi skal forsøke å gi en pekepinn på hva man trenger og ikke og hva man skal være nøye med osv.....
Bindestikke. Uten sammenligning det viktigste verktøyet vi har, selv om enkelte bindere av klassiske laksefluer foretrekker å holde kroken mellom fingrene når de binder, så klarer de færreste seg uten denne. Bindestikke fåes i alle prisklasser fra en hundrelapp eller to og opp til flerfoldige tusen. Man klarer seg til å begynne med med en forholdsvis rimelig stikke og mange holder seg til denne første stikken hvis de er fornøyd. Andre utvikler kanskje fluebindingen til en stor hobby og binder massevis av fluer til all slags fiske og vil ha stikker med flere tilpassede funksjoner.
Det som er viktig er at kjeften på stikken klarer å holde på de krokstørrelsene man ønsker å benytte. Det finnes knapt noe mer irriterende enn at kroken faller ut av stikken når man binder. Dette er det forholdsvis lett å teste ut i butikken ved å feste forskjellige størrelser kroker og så kjenne hvor godt de sitter når man belaster kroken litt i forskjellige retninger. Dette er den viktigste egenskapen til stikken, så ikke spar penger ved å kjøpe en stikke med dårlig kjeft. En annen ting er at materialet i kjeften ikke skal være for sprøtt og ikke for mykt. Hvis det er for sprøtt vil det før eller senere falle av biter når man strammer til grepet om kroken. Er det for bløtt vil stikken slites og forme seg etter kroker og få fordypninger. På de fleste stikkene som ikke ligger i aller laveste prisklasse er disse to tingene sjelden noe problem.
Så kommer alle andre funksjoner på stikken. Det er opp til hver enkelt å vurdere hvilke av disse tingene man trenger eller ikke. En slik ting er foten. Mange stikker leveres med fot som er beregnet på å festes på bordkanten. En klemme som skues til slik at stikken står rolig. Skal man ha en slik fot er det viktig at stikken griper bra om de bordplatetykkelser du regner med å sitte ved. Samtidig er det viktig at flatene i gripedelen er myke eller beskyttet av kork slik at de ikke lager stygge riper i bordet. Dette er sjelden noe problem, men en grei ting å tenke på når man handler. En annen type fot er en slik som er avbildet på stikken over til venstre. En tung plate som stikken skrues fast i. Også her er det viktig at platen er utformet under slik at den ikke riper opp bordet ditt. Fordelen med en slik fot er at man ikke er avhengig av en bordkant som passer. Man med andre ord binde med en slik stikke bare man har et noenlunde flatt underlag. Det er også mulig å få begge typer føtter til en del stikker. En tredje type fot er en som er beregnet for å ha med på tur. Denne kan man klemme fast på en stokk eller grein og så feste stikken i den igjen. Dette kan man få som universalfot som passer de fleste stikker. 
Stikken som har avbildet har såkalt rotary-funksjon, noe som gjør at man kan få kroken til å rotere om sin egen akse ved å dreie spaken bakerst på bildet rundt. Dette er meget gunstig, spesielt kanskje til en del saltvannsfluer, tubefluer, og laksefluer, men har man først blitt vant til å ha en stikke med denne funksjonen, så finner man ut at det er gunstig til mange forskjellige typer fluer og bindeteknikker.
Til de fleste stikker av noe prisklasse kan man få tilleggsutstyr av forskjellig salg. På noen modeller er en mange eller noen av disse inkludert. På stikken over er det påmontert en arm som er beregnet til å holde tråden unna mens man holder på med noe annet tett ved flua, som f.eks å spinne en dubbingløkke.
Det er også montert en spiralfjær rundt armen på stikken. Denne er fin til å feste forskjellige materialer i for å holde de unna mens man holder på med andre bindemomenter enn de som inkluderer de festede materialene. Denne kan man lage selv og tilpasse sin stikke. En slik fjær er også vist på bildet her i en litt annen utførelse. Denne er en del av stikken.
Det er også mer tilleggsutstyr man kan få til bindestikker. Det er mulig å få plater som er festet på en arm lignende den som er ment til å holde tråden på den stikken over. Denne platen har som regel en farge på hver side og kan være grei å ha til å se detaljer når man jobber med små fluer, og også så man ikke blir så sliten i øynene av å fokusere på fluen mot et rotete bord bak. Platen er også fin å bruke som fotobakgrunn om man ønsker å ta bilder av fluebinding.
Til noen stikker kan man også få forstørrelsesglass til å montere på stikken. Jeg har imidlertid lagt merke til at det er lfere som bruker et godt gammeldags forstørrelsesglass med lys i til å feste på skrivebordet, ikke ulikt en arbeidslampe. Dette gir både god forstørrelse og godt lys.
Skal man binde tubefluer, så får man egne stikker for å feste tuber i. Man kan også bruke teknikken med å feste en nål i passe størrelse i en vanlig stikke og så tre tuben fast inn på denne. Det er nå mulig å få tak i et glimrende hjelpemiddel til å binde tubefluer i vanlige stikker, et såkalt tubesett. Det du ser her består av en del som man fester i kjeften på den stikken man har og så trer man en medfølgende stang med stopper i enden gjennom tuben og fester dette i tubeholderen igjen. Et billig og meget godt alternativ til egne tubestikke. Jeg synes faktisk dette fungere bedre enn de tubestikkene jeg har forsøkt.
Det skulle dekke det meste som er å si om bindestikker. Du synes kanskje dette var uoversiktlig eller mye informasjon på en gang. Er du ny innen fluebinding, så er det som sagt de øverste tingene jeg nevnte her som er de mest vesentlige. Jeg har tatt med mer info slik at man har en oversikt over hva som er tilgjengelig. Som regel vil man få god veiledning i en spesialforretning. Det kan være verdt et besøk fremfor en sportsforretning der de i mange tilfeller ikke har noen som selv driver med fluebinding.
Trådholder. Et verktøy man ikke kommer utenom. Også disse er å få i mange forskjellige prisklasser og utforminger. Det man skal se etter her er at røret som man trer tråden gjennom helst skal være av et keramisk materiale og ikke av metall. Grunnen til dette er at metallrør lett kan få riper som igjen skader tråden og gjør at den ryker. Og det er omtrent like kjipt som at kroken løsner fra kjeften på stikken. Ellers så er det viktig at den holder godt på standard størrelser av fluebindertrådsneller. Trådsnellen festes mellom de to kulene du ser på holderen her. Ellers så er det jo viktig at du synes den er god å holde i og jeg synes også det er viktig at bena er glatte uten noen form for "dikkedarier". Dette kommer av at jeg innimellom surrer tråden en gang eller to rundt et av bena for å få øket motstanden som skal til for å trekke tråd av trådsnella. Spesielt er dette trikset viktig hvis man skal bruke tråden til å surre rundt løkker osv når man setter på eller lager løkker på fluesnører. Da slipper man nemlig å få trådholderen i trynet!! Det er ikke bare bindetråden man kan bruke trådholderen til. Man kan også bruke den til flossilke, forskjellig tinsel og andre tråder til nindingen. Noen liker å legge dette på for hånd, mens andre igjen liker å bruke trådholderen til dette. Jeg vil vel si at det ikke lønner seg å bruke den samme trådholderen til dette som til bindetråden. Du tenger forsåvidt heller ikke like god kvalitet til holdere du skal bruker til tinsel som til bindetråd.
Saks. Du trenger et par sakser. Jeg vil anbefale å ha minst en god saks, med smale blader som er skarpe til finarbeid. Dette er saksen du skal være forsiktig med og som klipper jevnt og pent. Denne skasen skal du ikke klippe metalltråder og andre sløvende materialer med. Den bør være skikkelig skarp, slik at den ikke trekker ut hår eller fibre fra en vinge eller trekker vingen skjev når du klipper av overskytende materialer før man lager hodet på fluen. Spesielt er dette viktig hvis man har fluer med litt stive og glatte hår. En annen ting med sakser er at jeg liker at øynene på saksen er store nok til at jeg kan ha saksen i hånden hele tiden og stadig slipper å lette etter den blant de andre bindesakene. Har saksen store runde øyne, så kan man snurre den inn i hånden og ha den der mens man binder. (En teknikk som er tidsbesparende å lære seg). Du kan ha en annen og dårligere saks til å klippe tinsel, metalltråder og annet materiale som vil sløve saksen. Man får også sakser med buede blader som kan være gunstig å benytte til f.eks tilklipping av fjærseksjoner fra vinger. Jeg liker personlig sakser av typen avbildet med store øyne og uten andre tillegg. Noen sakser har myke gummibelegg inne i øynene. Dette synes jeg hindrer teknikken med å ha saksen inne i hånden ettersom den sklir dårligere rundt på fingrene, samt at dette gummibelegget før eller siden vil bli slitt og løsne. I hvertfall har de gjort det på de saksene jeg har vært borte i.
Lakknål/dubbingnål. Grunnen til at det er to betegnelser på dette verktøyet er at den kan benyttes til forskjellige ting. Dette er nålen du tar på lakk eller superlim med, og det er også det verktøyet man bruker til f.eks å pirke ut små tråder eller fibre fra dubbingen med når man vil illudere bein eller lignende på f.eks nymfer. Dette kan man godt benytte f.eks vanlige nåler til, men grunnen til at de fleste likevel kjøper en nål beregnet på fluebinding er at man her får en nål med langt håndtak som er bedre å holde i. Nålen bør være brukbart spiss slik at man kan legge på små dråper med lakk eller lim med presisjon. Ikke noe vits i å bruke masse tid på en perfekt flue for så å smøre en pen dose lakk utover fluen etterpå!! Før eller siden vil det danne seg en hinne med lakk eller lim på nålen slik at den blir tykkere og tykkere. Spesielt hvis man ikke er påpasselig med å tørke av dette for hver gang man har hatt den i kontakt med lim/lakk. Det går da an å føre nålen over et stearinlys eller en lighter for å brenne av belegget.
På den nålen som er avbildet her er det et tilleggsverktøy i enden av håndtaket. Dette er et hull i håndtaket som man kan tre rundt krokøyet og er et gunstig hjelpemiddel når man skal avslutte en flue med halvstikk. Man vrir da bare bindetråden et par ganger rundt vertøyet og trer så krokøyet inn i hullet og trekker så tråden med halvstikket over på krokstammen. Med litt trening gjøres dette enkelt med fingrene eller man kan lage se et slikt verktøy av tuppen på en kulepenn.
Hakkelklemme. Denne kan brukes til så mangt, men brukes hovedsaklig til å holde fast hakkelet mens du snurrer det rundt fluen. Ofte jobber man med små/korte biter og havner opp nære enden på hakkelet og da er det ikke noen fordel å holde det i store klumpete fingre som alltid kommer i veien. Her trenger du heller ikke noen fantastisk dyre varianter, men det er klart en fordel om den er gummibelagt ytterst på tuppene. (Se rød pil). Dette kan man enkelt sette på selv, f.eks ved å bruke ventilgummi til sykler. Dette følger som regel med i lappesaker til sykler. Altså, her kan man spare litt penger ved å velge en enkel type og sette på gummien selv. Min erfaring er at man uansett sliter ut gummien etterhvert og likvel selv må sette på nye biter. Fordelen med gummibitene er at den blir mer skånsom mot hakkelfjærene samtidig som den griper bedre i og med at overflaten på gummien har vesentlig større friksjon enn messingen/stålet/lakken som er på dem originalt.
Flere fluebindere jeg kjenner bruker også denne som dubbingspinner. (Se eget avsnitt om dubbingspinner) Hvordan dette foregår skjønner du nesten selv hvis du leser nevnte avsnitt.
Pinsett. En pinsett er kjekk å ha. Spesielt om man ha litt "syltelabber" som meg, kan små materialer til fluer være vriene å håndtere. Fin til å plukke opp små saker fra bordet med er den også. Jeg bruker den mye til å montere øyne på forskjellige saltvannsfluer. Spesielt øyne der man har på ekstra superlim på baksiden kan være mye enklere å håndtere med en pinsett en med fingrene. Mindre søl blir det som regle også. Pinsetten kan forøvrig brukes til ting som å pirke ut dubbing med også.
Whip-finish-verktøy. Dette verktøyet benyttes til å lage en avslutningsknute på fluen. Mange bruker halvstikk i stedet, enten ved hjelp av et hult rør (som beskrevet under avnittet om lakknål) eller ved hjelp av fingrene, mens andre igjen sverger til dette verktøyet fordi de mener det gir et penere hode. Det kan jeg være enig i, fordi man ved å bruke dette verktøyet ikke får noen reell knute som vil stikke ut fra hodet. Jeg bruker stort sett dette verktøyet til laksefluer og andre fluer som jeg gjør meg ekstra flid med. Grunnen er at man ikke får den lille ujevnheten jeg har beskrevet. Så er det jo opp til hver enkelt å vurdere om man vil bruke dette verktøyet eller ikke.
Hairstacker/Hårstabler. Dette er et verktøy som er gunstig å ha når man på en enkel måte vil ha like lange hårspisser på en bunt med hår. Den fungerer best på glatte, stive hår som hår fra ekorn, rådyr og lignende, men kan også benyttes på hår som f.eks bucktail selv om disse hårene ikke altid er helt rette eller glatte. Hvis man arbeider med den typen hår, så kan det lønne seg å ta litt mindre bunter av gangen bår man samler dem i hårstableren, fordi hårene da ikke vil vikle seg så lett inn i hverandre og bli enklere å få til å gli. Bruken av denne er egentlig selvforklarende, men poenget er enkelt forklart at man trer hårene opp i stableren med spissene først. Dunker den enden som spissene står mot noen ganger i bordet og så tar men forsiktig ut hårene som alle spissene nå skal være like lange på. Enkelt og greit. Det finnes mange typer av dette verktøyet på markedet og det er også mulig å lage seg på egenhånd om man er litt nevenyttig. Man skal bare passe på at man på en enkel måte kan få hårene ut av stableren igjen uten at de blir i ujevn lenge igjen. Prisene på de forskjellige modellene i butikk kan variere en del, og man har derfor muligheten til å velge en som passer til den priklassen man ønsker.
Dubbingspinner. Dette er et verktøy man bruker til å spinne dubbingløkker med. Dette er en prosess som inngår i en del fluemønstere og bindebeskrivelser. Poenget med en dubbinspinner er at den skal ha såpass vekt at mna lukker løkken godt når spinneren henger i løkken. Enkelte bruker en hakkelklemme med noe vekt til dette. Andre lager sin egen. Dette kan man f.eks lage av et kulesøkke og en krok, eller et pæresøkke som man klipper opp svivelen i enden på slik at man får en krok å tre inn i løkken. Poenget er som sagt at den skal holde løkken igjen når den henger og den bør være såpass kort at den ikke blir hengende nedpå bordet når man vil vpinne litt lange løkker.
Papirklemme. Dette er et verktøy som er gunstig til en del bindeprosesser. Det er normalt ikke et verktøy som er speiselt beregnet på fluebinding, men den siste tiden har det kommet et par modeller som er spesialtilpasset fluebindingen. En enkel modell som den på bildet skulle være mulig å få tak i i de fleste papirforretninger/bokhandler. Et eksempel på hva denne kan benyttes til er når man skal spinne en dubbingløkke med kaninhår. Man tar da en strimmel kaninhår og griper tak i pelsen som står rett ut med papirklemmen og klipper håene løs fra skinnbiten. Så plasserer man hårene i dubbingløkken og strammer denne og slipper taket med papirklemmen. De om har forsøkt å gjøre dette med fingrene vet at det fort skjærer seg. Nettopp dette er jo poenget med det meste av verktøyet vi bruker: det er tidsbesparende og gjør arbeidet enklere.