Å fotografere fisk, tur....

Skrevet av Espen Ørud

For en tid siden holdt Fiskersiden et fotokurs for lesere og bruker. Kurset var tenkt som et tilbud til de som ville lære å ta litt bedre bilder når de var på turer, fikk drømmefisken osv. Vi hadde alliert oss med fotograf Gunnar Mjaugedal fra CatchLight Studio som skulle instruere på kurset. Her følger en liten oppsummering slik at de som ikke hadde mulighet til å delta også kan øke kvaliteten på egne bilder.

Hvordan bilder tar du og hvorfor?

Vi hadde oppmøte en tidlig morgen på Elnestangen i Asker. Stedet var valgt med bakgrunn i fiskemuligheter og at man har et scenario som ligner det man har ved en fisketur ellers. Det hadde hatt liten hensikt å holde kurset på Karl Johan! Til å begynne med snakket vi litt om forskjellige typer bilder og bakgrunnen til dem og litt teori om noen punkter man bør tenke på for å ta bedre eller gode bilder. Hver enkelt har jo som regel en eller annen grunn for å ta bildene man tar. Om man tenker mer over hva bildene skal brukes til så vet man også hva man kanskjer skal tenke på før man trykker på utløserknappen. En type bilder er jo rene "dokumentasjonsbilder" - bilder som er tatt i løpet av en tur og forteller hva som skjedde på turen, hvem som var med osv. Ofte er det ikke lagt noen spesiell tanke bak hvert enkelt bilde annet enn å på en måte dokumentere turen og ha bildene som minner. En som ikke har vært med på turen vil kanskje synes det er kjedelig å bla gjennom en bunke med slike bilder, mens en som har vært med jo har masse andre minner fra turen og forbinder den kanskje med kameratskap, fisket og alt det fine sosiale ved turen, mens en som ikke har vært med jo ikke har annet å forholde seg til enn det å se på bildene. Skal man klare å "underholde" noen med bildene som ikke har vært til stede, så bør bildene inneholde noe "ekstra" via kvalitet som gjør at de likevel blir interessante for andre å se på. Nedenfor jeg til å skissere en del punkter man kan benytte alle eller noen av for å komme et skritt nærmere å ta bra eller bedre bilder. Som et ledd i det jeg har fortalt til nå er at man faktisk tenker gjennom hva man vil med bildet før man trykker utløserknappen

"Det gyldne snitt" og litt til...

Øynene er konstruert på en måte som  gjør at man ubevisst liker bedre å se på bilder der hovedmotivet er forflyttet fra sentrum av bildet. Dette er en kjent visuell sak som går igjen i tegning, maleri og foto. Det normale er å legge motiver og skillelinjer i bildet 1/3 inn fra siden eller fra bunn topp. Eksempelvis kan man se på det øverste bildet til høyre. Her er solen plassert både ca. 1/3 inn fra kanten og ned fra toppen. I tillegg er overgangen mellom sjø og hav lagt ca. 1/3 ned fra toppen mens overgangen mellom land og sjø er lagt 1/3 opp fra nederkanten. Bildet nr 2 til høyre er dette visualisert ved hjelp av noen linjer som er plassert nettopp slik. Det ideelle blir da å plassere hovedmotiv og skillelinjer enten på de røde strekene eller i kryssene mellom dem. Om man ser dette i sammenheng med bildet over, så ser man at dette stemmer brukbart overens der, der solen havner i et kryss og de andre omtalte delingene havner på en rød strek. Hvordan man løser det er det også et par grunntrekk å ta med seg i forbindelse med. Om man f.eks skal ta bilde av en båt i fart, så er det normale å plassere den 1/3 inn, slik at den har 2/3 av bildet å "kjøre videre på". Om man gjør omvendt vil man få en oppfatning av at den snart "kolliderer" med kanten av bildet. Det samme gjelder f.eks ved et standard fiskebilde av gjenutsetning av fisk. Man plasserer da fiskeren 1/3 fra kanten slik at han har 2/3 av bildet å "sette ut fisken på". Ellers kan det kanskje se ut som han har til hensikt å "dunke fisken i kanten av bildet". Det er likevel aldri noen fasit på hva som blir best ved enhver anledning. F.eks hvis man tar bilde utover havet, så oppnår man to helt forskjellige effekter om man velger å la havet være 2/3 av bildet enn om man lar himmelen være 2/3 av bildet. Det kan derfor være lønnsomt å forsøke begge alternativer (i hvertfall i søkeren før man trekker av) slik at man ser hva som passer best ut fra hva man ønsker med bildet. Men å ha grunntankene bak "det gyldne snitt" i bakhodet når man tar bilder er sjelden dumt.

Harmoni?

Hva vil det egentlig si at det er harmoni i et bilde? Jeg tenker da blant annet på at det ikke er for store kontraster. I hvertfall ikke om det ikke er hensikten. Spesielt sterke kontraster mellom lys og skygge er sjelden bra og det gjør også fotograferingen vanskelig. Skal man ta hensyn til de mørke feltene som er i skyggen eller de lyse feltene som er direkte belyst av sterk sol? Sterk sollys er vanskelig å fotografere i nettopp på grunn av dette. De som har forsøkt å ta bilde av ansiktet til noen i sterk sidesol f.eks vet at gjerne blir halve ansiktet nesten helt hvitt eller så blir den andre delen nesten helt sort. Det ideelle er om man har mulighet til å flytte det man vil ta bilde av over til et sted der det ikke er så sterkt lys, men ikke alle ting lar seg flytte og det kan også være at det f.eks er ønskelig å få med bakgrunnen som er der. F.eks kan dette være at man ønsker å ta bilde av en med fanget fisk med elv eller vann i bakgrunnen. (Dette er også mye penere enn å ta bilde av en fisker med fangsten inne på et kjøkken, på en parkeringsplass eller lignende). Man har et par muligheter til å forbedre forholdene for seg foruten å flytte seg. Det ene er å forsøke å myke opp forskjellen på lys og mørke ved å benytte blitz. Dette vil gjøre den mørke delen av ansiktet f.eks nærmere den lyse i lysstyrke og resultatet blir bedre. En annen metode er å bruke en reflektor av noe slag for å reflektere sollys til den mørke delen av det du vil ta bilde av. Dette kan være et stort hvitt ark eller lignende. Dette gjelder også om man f.eks har noe motlys. Dette vil medføre skygge og mørke i ansiktet på den du tar bilde av - de samme virkemidlene fungerer her. Fotografer bruker gjerne store utbrettbare reflektorer, men det er jo ikke noe de fleste har med på tur. Oppsummeringen blir at man forsøker unngå sterke forskjeller i lysstyrke eller forsøker å jevne dem ut. Bilde nummer 3 og 4 til høyre illustrerer noe av effekten man kan oppnå.

Hva tar jeg egentlig bilde av?

En annen ting man skal tenke på er å holde ting enkelt. Få med det du skal ha på bildet og ikke noe mer. Om du skal ta bilde av en kompis med en fisk har det ingen hensikt å få med "hele verden" i tillegg mens kompisen står så man knapt ser fangsten. Og her kan man med en gang nevne følgende: det er du som står bak kamera som ser hvordan motivet ser ut. Om kompisen holder hendene i veien for at du skal få et godt bilde eller at han holder fisken i feil vinkel, så er det DU som må se dette og fortelle hva som må gjøres for at han skal få det bra bildet han ønsker. Tenk om det er drømmefisken og du spolerer bildet fordi du ikke fortalte at han dekket hele hodet til fiske med den ene hånden. Det er ikke flaut å gå helt nærme for å ta bildet. Gå så nære eller bruk zoomen så du får bilde av det du skal ha bilde av og ikke mer eller mindre. Husk samtidig på hva vi har snakket om over. Det samme gjelder egentlig uansett hva du skal ta bilde av. Er det meningen å ta bilde av postkassen til naboen, så er det ikke nødvendig å ha med hele nabolaget. Noen ganger så ønsker man at det kun er fiskeren og fangsten som skal være i fokus, andre ganger så er det ønskelig å få med en mer detaljert bakgrunn for å vise hvor man har vært i tillegg, eller for å få med elven eller en stemning eller lignende. Det er, litt avhengig av hvor enkelt kamera man har, mulig å styre dette selv. Om man ønsker å få med bakgrunnen brukbart detaljert, så kan man gå så nærme det lar seg gjøre for å få med det man ønsker og på enkle kameraer gjerne ha på "landskapsfunksjon" (ofte illustert med et fjell eller to). Man zoomer helst ikke og på kameraer med mer avanserte valg, så tvinger man gjennom liten blenderåpning (dvs stort tall f.eks 16). De fleste kameraer med avanserte funksjoner har program der man kan velge å sette enten lukkertid eller blenderåpning selv. I dette tilfellet ønsker man altså å selv velge en liten blenderåpning. I motsatt tilfelle, altså hvor man ønsker at bakgrunnen blir mer uklar og kanskje bare gir et inntrykk av hva som er der, så gjør man i utgangspunktet motsatt. På enkle kameraer kan det være litt vrient å få det til men man kan forsøke "lure kameraet" på et eller annet vis. Man går gjerne en del lengre unna og zoomer i stedet for å stå nærme. På noen kameraer kan man aktivere makrofunksjon for å oppnå effekten (ofte illustrert med en blomst) og går så lang unna som makrofunksjonen tillater før den mister fokus på objektet du tar bilde av. På mer avanserte kameraer så velger man stor blenderåpning (lavt tall, f.eks 2,8 eller 1,4) og går også her gjerne en del unna og bruker zoomen.
Som nevnt over er det viktig hva som er med i bildet. Her er grunnregelen at du ikke skal ha med mer enn det du faktisk ønsker å ta bilde av. Ekspemplet med naboens postkasse er nevnt, men i fiskesituasjoner hvor man f.eks skal ta bilder av kompisen som kjører en fisk er det fort gjort å glemme om man ikke gjør det til en vane. Etterhvert som man tenker på disse tingene og praktiserer dem og kanskje til og med tar med kameraet og øver seg på å ta bilder så vil det etterhvert gå automatisk. Kompisen blir sikkert ikke like glad for en bildesekvens av at han kjører fisk, der han står nede i det ene hjørnet og  man egentlig bare ser en kar med som kunne vært hvem som helst når man etterpå ser bildene. Går man nærme nok eller zoomer inn så får man gjerne med det vesentlige, nemlig kompisen og stangen som står i en bue. Akkurat kombinasjonen av disse 2 tingene kan være vanskelig - man vil gjerne ha med kompisen og ansiktsutrykk osv, men samtidig vil man ikk zoome inn så mye at halve stangen ikke er med på bildet. Her gjelder det ofte å bruke hodet og også plassere seg riktig. Dette er også et viktig moment når man skal ta bilder. Ofte er det plasseringen av fotografen som gjør bildet til hva det ble. Å ta gode bilder betyr ofte at man enten må gå veldig nærme, man må kanskje huke seg ned, eller stå på noe eller til og med legge seg ned for å få best mulig bilde ut av situasjonen. Igjen går dette tilbake til at man faktisk tenker på hva man vil med det bildet og gjør tiltak for å få til det man ønsker. Bilder av en kompis som kjører fisk kan ofte medføre at fotografen må løpe mer rundt enn det kompisen gjør, men han takker deg sikkert etterpå for at du fikk bra bilder fremfor bilder av en rygg og bunndelen av en bøyd stang hvor flexen i stangen ikke kommer frem engang.  Kanskje må du ut i vannet for å få det ideelle bildet? Da får du i såfall vurdere HVOR glad kompisen kommer til å bli etterpå om det er verdt det ;-).

Litt om fangstbilder

Også her er det et par kategorier bilder å velge mellom og jeg synes det er best å ta flere bilder og ikke blande kategoriene. Rene dokumentasjonsbilder av fisk, kanskje for innsending til en konkurranse eller lignende eller for eget album, slik at man f.eks kan gå inn og se hvor lang en fisk var osv siden er den ene kategorien. Her er valgene mange og ofte har man kort tid om det er en fisk som skal settes ut igjen. For å ta det først, skal fisken settes ut så bør ting gå fort og fisken bør ikke utsettes for unødige plager bare for at man skal få tatt bildene man ønsker. Jeg synes et GODT "dokumentasjonsbilde" skal inneholde fisken, og da helst på et underlag som ikke vil skade den om den skal settes ut, målebånd eller annen gjenstand for å dokumentere lengden, gjerne også stang med snelle og kanskje også agnet , fluen, sluken eller duppen osv man benytter for å dokumentere utstyret som er brukt samtidig. Da har man godt dokumentert fisken med alle aspektere. For innsending til en konkurranse osv holder det selvsagt masse med bilde av fisken ved et målebånd eller tommestokk. Jeg foretrekker da å legge fisken ved siden av og ikke oppe på målebåndet. Om man ønsker "fullversjonen" som jeg forteller om først er det lurt å ha tenkt gjennom en del ting på forhånd, slik at man faktisk har de tingene som skal med på bildet for hånden når fisken kommer på land. Dette er selvsagt kun viktig om fisken skal settes ut og ikke så farlig om man skal ha med seg fisken som mat. Jeg vil riktignok hevde at levende fisk tar seg mye bedre ut på bilder enn død (andre kan selvsagt mene noe helt annet) og foretrekker å ta bilde av fisken før avliving når den skal med som mat. Som nevnt bør ting gå fort, noe som fordrer at man har ting klart.
Den andre typen fangstbilde er bilde av fiskeren og fisken. Det er også her mulig å trekke inn noen av elementene som flue, sluk, stang og snelle, men jeg synes det kanskje er bedre uten stangen da denne uansett vil stikke ut av bildet om man tar så lite utsnitt som jeg mener man bør ta. Jeg mener man i utstrakt grad bør få med kun det som er viktig, altså fisken og fiskeren og evt få med vannet osv. Som nevnt lenger opp er det her mulig å selv velge om man vil ha med en uklar bakgrunn eller om man vil ha større dybdeskarphet. Husk samtidig på alle elementer som harmoni, utjevning av lysforskjeller, det gyldne snitt osv osv. Jeg mener personlig at et fangstbilde skal være tatt ute der du fikk fisken. Bilder hjemme i garasjen, på kjøkkenet osv synes jeg ikke gjør annet enn å dokumentere selve fisken. Gode fangstbilder som nevnt tatt der du fikk fisken, men gjør deg likevel noen tanker om hva som kommer med på bildet i bakgrunnen. Sportsfiske er i utgangspunktet en naturopplevelse på et eller annet plan, og jeg synes derfor det er skjemmende for bildet om det sniker seg med parkerte biler, høyspentmaster eller høyspentstrekk eller ander forstyrrende elementer i utkanten av bildet eller i bakgrunnen. Forsøk derfor å vinkle retningen bildet er tatt i på en slik måte at du ikke får med forstyrrende elementer. Det kan faktisk være nødvendig å fysisk rydde for å unngå å få med uønskede elementer. Med dette tenker jeg på å fjerne f.eks en vekt, sekk, plastpose, planker, steiner eller andre forstyrrende elementer som vil snike seg med. Ved avbilding av fisk i forbindelse med isfiske eller ved sene kvelder i den kalde årstiden er det ofte at fiskeren har på seg en varmedress eller flytedress. Disse er ofte utstyrt med refleks. Et tips da er å brette ned dressen så refleksen ikke kommer på bildet - eller rett og slett tape over refleksene på forhånd, slik at man aldri får problemet. Om man er alene så er man avhengig av å ta bilde med selvutløser og det er en klar fordel at man har satt seg inn i og testet å ta bilder med selvutløser tidligere - ikke minst med tanke på at man vet hvor lang tid selvutløseren bruker osv. Det er her helt klart fordel med et stativ av en eller annen form. Man får alt fra avanserte kamerastativ for proffbruk til billigere fullgode stativer og stativer som er så små at de passer i brystlommen og er beregnet for små kompaktkameraer. I tillegg er det mulig å få adaptere som gjør det mulig å montere kameraet på tripoder, skypoder, banksticks og lignende. Jeg synes stativ av en eller annen form er best da man slipper bruk tid på å finne noe å sette kameraet stødig på og samtidig få en god vinkel på bildet. Samtidig kan det være greit å tenke litt på hvor man setter kamera og stativ før man får fisken, slik at man benytter minst mulig tid når fisken først er fanget. En del arter lar seg best fange om natten og skulle man få en drømmefisk man svært gjerne skulle ha gode bilder av og også gjenutsette så er det mulig å oppbevare fisken i en sekk i vannet. Det finnes spesielle sekker beregnet på en del karpefisk og også gjedde. Man kan da vente med å ta bildene til man får fint fotolys om morgenen. Var imidlertid oppmerksom på at en del arter ikke tåler opphold i sekk like godt som andre arter, så sett deg inn i hvilke arter dette lar seg gjøre med før du begynner eksperimentere.
En slags tredje kategori er detaljbilder av fisken. Noen ganger ønsker man rett og slett å forevige bare deler av fisken. En finne, hodet, noen tegninger eller lignende. Da bør man i utgangspunktet såpass nærme at man kun får med det man ønsker. Her er det litt individuelt på kameraene hvor nære de klarer ta bilde - hvilken nærgrense de takler. I utgangspunktet så er det ideelle om man har en makrolinse eller en makrofunksjon på kameraet. Normalt vil man få veldig liten dybdeskarphet ved makrofotografering, noe man må ta hensyn til når man velger utsnitt og hva man tar bilder av. Om detaljene ikker er svært små vil det også fungere å gå så nærme som mulig og zoome, nærgrensen på de fleste digitalkameraer er svært ofte så lite som 5-10 cm.

Etterbehandling og lignende

Hva man skal bruke bildene til er som sagt avgjørende. Jeg synes personlig det er triveligere med gode bilder om de skal inn i album og innimellom er det også trivelig å kunne forstørre og ramme inn et bilde og henge det enten på vegg eller i sportsfiskerommet om det er et fiskebilde. Det er mange muligheter for å etterbehandle bilder i Photoshop eller andre egnede programmer (som f.eks Picasa fra Google og en rekke andre gratisprogrammer) når man har fotografert digitalt. For "hvermannsen" er det ikke mye å få gjort med etterbehandling når man har fotografert analogt, dvs med vanlig film, mens det med digitalfotografering har åpnet seg uante muligheter.  Igjen er det hva man ønsker med bildet som er avgjørende for hva man bør, skal eller vil gjøre med bildet ved etterbehandling. De normale tingene er å kjøre Autolevel eller AutoColor og evt Sharpen. Enkelt bilder vil også kanskje egne seg bedre i sort/hvitt enn i farger og dette er også en enkel sak å gjøre noe med. I tillegg er beskjæring en sak jeg bruker mye. Ofte har man til tross for alle forholdsregler nevnt ovenfor likevel fått med mer enn man ønsker å presentere eller man ønsker bare å ha en del av det opprinnelige bildet. I tillegg er det spennende å kunne presentere i annet enn standard bildeformat og f.eks presentere et helt kvadratisk bilde eller et langt smalt bilde. Nettopp av disse grunnene vil jeg anbefale å ta bilder med maksimal oppløsning (antall piksler i høyde og bredde) uansett med mindre man er tvunget til å gå ned pga plassmangel på minnekort. Det er derfor en god regel å ha mer minnekort enn man faktisk tror man trenger. En del kameraer har også valg for å velge antall punkter per tomme (ppt eller ppi) og jeg foretrekker også å sette dette til maks. Dette er ofte angitt som instillinger med valgene "fine", "superfine" osv. Grunnen til dette er at man da har større muligheter for å kunne lage noe av bare et mindre utsnitt av originalbildet. Jeg synes også det er artig å gi bildene en tittel. Spesielt om det skal presenteres i en ramme eller lignede kan det være artig å gi bildet en tittel som kan fortelle kanskje enda mer om hva som er tenkt med bildet eller omstendighetene rundt fotograferingen. En kort og passende tittel ofte med et humoristisk tilsnitt kan tilføre bildet en ekstra dimensjon.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg håpe denne artikkelen vil inspirere folk til å eksperimentere mer med fotograferingen og dermed lære seg triks, teknikker og å se motiver og vinkler og også at man har fått med seg noen tips som gjør at man får et godt bilde den dagen drømmefisken plutselig skal avbildes og også til å ta bedre og mer "presentable" turbilder. Målet er selvsagt ikke at man kun skal få "studiobilder", men de fleste og spesielt de du plasserer albumet i fanget på når de er på besøk vil nok synes det er moro om man får litt mer ut av bildene enn hva som kanskje er normalen.