"Jaså, du skal bli far. Ja, ja. Da blir det ikke mye fisking på deg fremover". Dette og lignende uttalelser blir ofte vordende fedre som er glad i fiskestanga utsatt for. Kanskje noen kjenner seg igjen? Tid er og blir en mangel for de fleste av oss. Skole, jobb og andre ting kommer ofte i veien, og det kan bli lang tid mellom hver gang vi får lufte stanga. Når man så pådrar seg et barn eller flere, synes mulighetene for å komme seg ut ubarmhjertig stengt. Eller....?
Barn er krevende vesen. De må passes på. Den saken er klar. Partneren gir grønt lys av og til, og man jogger ut til en fiskeplass, får noen kast, før man må jogge hjem til avtalt tid. Det blir liksom ikke det samme som før. I gamle dager, da man kunne ta seg en kopp kaffe, lage mat på bål, se på sjøfuglene og sløse vekk tiden. Med et avtalt tidspunkt for tilbakekomst, tikker klokka i bakhodet - og den tikker fort. Altfor fort. Men man vil jo gjerne holde tidspunktene, slik at man ikke havner i unåde. Så fisketurene blir, nettopp, fisketurer. Alt annet tilbehør strippes bort.
De rasjonelle av oss prøver å finne løsninger. Man kjøper seg goodwill ved å sende fruen på shoppingrunder med venninner og lignende, mens man tar sin tørn som barnevakt. Det fungerer, joda, men det må da være mulig å komme seg mer ut?
Først en liten fiskehistorieEn lørdagsmorgen - og da mener jeg morgen - satt jeg som vanlig med min lille sønn, en kopp kaffe og de evinnelige Teletubbies. Ute var en fin morgen, og de vanlige tankene begynte å kverne i bakhodet. Er ikke sjø-ørreten på farta om morgenen? Og når jeg allikevel er oppe, så.......
Nå har sjø-ørret faktisk aldri vært min favoritt, og jeg har prøvd forskjellig fiske med ungen på ryggen, men det har liksom ikke vært så vellykket. Og de gangene jeg har fått sjø-ørret har de gjerne vært små eller tynne. Slett ikke lik dem jeg ser bilder av i blader.
Uansett, jeg fant ut at det passet med en luftetur. Jeg kledde på guttungen og meg selv, fant frem sluker, fiskestang og bæremeis. Deretter lukket jeg forsiktig opp døra til soverommet og hvisket "vi tar oss en tur ut".
Turen gikk til et brakkvannsbasseng hvor folk snakker om alle sjø-ørretene de har fått. Med en unge på ryggen, lett haspelstang og små sluker fisket jeg meg bortover. Ungen trivdes godt med dette bevegelige fisket. For lange stopp skulle han ha seg frabedt, og slik er vel sjø-ørret fiske?
Ganskekjapt kjente jeg fisk, og et blankt eksemplar gikk i lufta. Fisken var bare 3 hg, men jeg hadde en optimisme som jeg aldri tidligere hadde hatt på sjø-ørret turer før. Og ganske riktig - under noen trær hogg det virkelig til. En sint skapning dro sene av snella. Ingen håv på ryggen, bare en unge. Ja,ja - det går vel. Fisken var innom for å vise sin kaliber, før den stakk ut igjen. Neste gang den var innom, gikk den opp i overflaten og rullet så vannspruten stod. Guttungen hang over skuldra, og lo som en foss. Dette var boller og brus! Neste utras var kort, og den begynte å bli sliten. Inne ved land geleidet jeg den i passe posisjon, hoppet til knes i sjøen, fikk tak på fisken og løp som en gal 10 meter opp på land mens jeg ropte "for en fisk! for en fisk!". Når jeg så opp, så jeg rett inn i øynene på en annen morgenfugl som var ute i samme ærend.
Man trenger vel ikke å ha doktorgrad i psykologi for å forstå at en sjø-ørret fisker var født? Jeg ble veldig ivrig til å stå opp med ungen i helgene, noe fruen satte pris på. Nye plasser, sluker og wobblere ble testet ut, og blanke kilosfisk og større hørte ikke lenger til sjeldenhetene. Jeg følte at jeg endelig hadde fått taket på sjø-ørret!
Moralen er altså: det går an å drive et interessant fiske, samtidig som man er barnevakt!
Praktiske forhold under "bæremeis fiske"
Allerede når ungen kan sitte selv, kan den sitte i en bæremeis. Dette inntreffer vanligvis når barnet er fra et halvt år gammelt. Dette med å begynne tidlig er et poeng i seg selv. Jeg ser at unger som er vant med å sitte i meisen, gjør det enklere for fiskeren å få fiske på turene.
Når det gjelder selve bæremeisen, bør du få deg en med lomme. Det er i denne lommen du skal ha med mat, drikke, bestikkelser og lignende. Det største savnet er jo ryggsekken. Det du skal ha med, må du ha i lommer og i det tidligere nevnte rommet i bæremeisen.
Dermed kan det bli litt vanskelig å vite hvor mye man skal kle seg. Personlig har jeg med meg en headover, lue og hansker. Med dette går det til en viss grad å regulere varmen. Ellers kan det være lurt med superundertøy, slik at man slipper å bli altfor svett. For når man bærer en unge på ryggen, og beveger seg, er det fort gjort å bli varm. Ungens bekledning er lettere. Den skal jo stort sett sitte i ro, og kan derfor kles godt.
Dersom ungen bruker smokk, noe jeg vil si kan være en fordel på tur, anbefaler jeg å feste den i en såkalt smokkelenke. Da unngår du at den plutselig forsvinner.
En god jakke med mange lommer til sluker og annet er lurt. I bæremeisens lille lomme pleier jeg å ha vann til meg, saft til den lille, en liten termos med kaffe, en slikkepinne, to bananer og en teskje. Slikkepinnen fungerer som bestikkelse i en eventuell krisesituasjon. Bananene er lunchen, en til hver. Ved å skrape med teskjeen kan man mate små barn med banan. Større unger jafser den i seg uten teskje.
Litt plaster i tilfelle tilfelle kan jo også være lurt.
Ellers kan jo landing av eventuell fisk være noe å tenke på. Om man vil ha med seg en håv, kan den jo henge i beltet. Selv velger jeg å lande fisken med hånd - det fungerer. Ved å gripe tak i den slitne fisken og løpe et stykke opp på land, berger du fangsten.
Man kan gjerne vade på steder du synes det er forsvarlig. Ellers gjelder det jo å finne barnevennlige plasser - noe sjø-ørret plasser ofte er. Å fiske fra bratte svaberg er ikke noe særlig med barn på ryggen.
Når ungen er på tur, skal den ikke bare sitte i ro. La barnet få strekke på beina innimellom. En banan-saft-slikkepinne-kaffe pause innimellom for å hvile skuldre er nok også på sin plass. Dette med slitne skuldre er forresten bare en treningssak....
Noen vil vel nå protestere, og si at "ungen min aldri ville kunne sitte i ro på ryggen min". Vel, om det ikke blir så mye fisking de første turene, så kan det jo godt tenkes at barnet blir tilvendt til noen timer i bæremeis etterhvert. Husk bare å la ungen styre litt, slik at opplevelsen blir lystbetont. Ikke la ungen kjede seg bak der, bare fordi du skal kaste, kaste og kaste. Tur skal være gøy!
Dersom ungen skulle sovne, kan man legge ned hele bæremeisen med unge og alt. Legg den i en liten skråning med hodet høyt. Så kan du fiske området i nærheten av ungen ekstra godt. Eller ta en kopp kaffe og bare nyte dagen og stillheten......
Husk også at bæremeisene ofte er litt vinglete, og egner seg derfor ikke som stol for barnet.
Jeg vil ikke anbefale fluefiske etter nevnte prinsipper. Jeg har sett gode fluekastere sette fluer i seg selv, og med en unge på ryggen kan man jo tenke seg resultatet dersom man er maks uheldig. Men jeg vil tro at også fanatiske fluefiskere kan ha moro av å være barnevakt med en haspelstang i hånden. Og hvem vet, kanskje den lille på ryggen blir interessert, og tar med deg på tur på dine gamle dager...?