Gjeddefiske på isen kan være en tålmodighetsprøve. Får man en gjedde i løpet av dagen, så skal man egentlig være fornøyd, men den som venter på noe godt venter som oftest ikke forgjeves. Mange typer fiske er jo nettopp slik; lang ventetid avbrutt av minnefulle kamper med fisk. Bare det å se en gjedde gjennom det forstørrelsesglasset pilkehullet blir, kan være verdt ventetiden. Selv har jeg gjedde på 6,2 kg som pers på isen og jeg kan røpe at kampen ikke var helt udramatisk.
Hvor skal man pilke?
Som ved fiske fra båt på sen høst, kan også pilking i marbakkene (kanten mot dypere vann) være effektivt på vinteren. Gjedden kan stå langt inne mot grunt vann, så det mest effektive er å begynne innerst på grunt vann og pilke seg utover marbakken. En viss lokalkjennskap til vannets topografi er altså nyttig kunnskap, slik at man slipper å bore seg halvt ihjel for å finne de rette plassene. Her er det viktig å huske fra f.eks sommerfisket hvordan dypene er. Andre plasser som er aktuelle er utenfor sivkanter. Som ved fiske ellers på året kan disse plassene være det som gjør at nettopp du får storgjedden! Det er jo aldri noen 100% fasit ved fiske og man kan få gjedde vinterstid på de merkeligste dyp og plasser, men hvis du tar utgangspunkt i de to tipsene, så skulle sjansen i hvertfall øke betraktelig.
Utstyr
Det sier seg selv at man kan komme i kontakt med fisk av betydelig størrelse, og utstyret bør derfor være deretter. Jeg vil anbefale en ministang eller lang pilkestikke på ca en halv meter. En stang som ligner på de man får i et "Snoopy-bensinstasjon-sett" kan være kurant. Man kan også lage en selv av en brukket stang som man setter toppring på. Snøret bør være solid, men ikke av en type som blir stiv i kulden. Man får egne snører som er beregnet på isfiske, og jeg holder meg stort sett til disse, selv om jeg fra tid til annen benytter "vanlige" snører. Tykkelsen på senen er litt smak og behag, men jeg anbefaler fra 0.30 - 0.40. Det er tross alt en viss risiko for at snøret får tøff behandling mot iskanten. En fortom av egnet type og materiale er selvsagt også lurt. Stålfortom eller nylonssene på f.eks 0.60 kan være greit å ha mot gjeddens skarpe tenner. Som pilk bruker mange vanlige sluker eller pilker, og dette kan fungere utmerket. Store balansepilker er imidlertid det som ser ut til å fungere best. Det er selvsagt også mulig å pilke med agnfisk som mort og abbor. Det kan da være lurt å tre en trippelkrok løst inn på fortommen og så feste en trippelkrok i enden av fotommen. Den fastknytte kroken fester man i pannen på agnfisken, mens man fester den løse under ryggfinnen. Ved å feste fisken slik oppnår man at den henger riktig i vannet. Isboret bør være av en større type enn ved abborfiske. Selv bruker jeg et bor som er på 200mm i diameter, noe som skulle være tilstrekkelig for å trekke opp svært store gjedder. Har du et isbor fra før og ikke ønsker å kjøpe et nytt, kan man bore flere hull inntil hverandre og slå ut med en øks eller isbile. Lag stort hull med en gang, det skjærer seg nemlig fort hvis man forsøker å lage større hull etter å ha funnet ut at det første hullet var for lite med en sinna gjedde i den andre enden av snøret. Klepp er også lurt å ha med seg. Fortrinnsvis en mindre klepp som går ned i hullet! Man kan lage en isfiskeklepp ved å ta en stor enkeltkrok og klemme ned mothaken og surre kroken fast til en pinne og lime godt.
Hvordan pilke
Man skal fortrinnsvis pilke en del heftigere enn ved f.eks abborfiske. Store bevegelser ser ofte ut til å utgjøre forskjellen på fisk og ikke. Ved bruk av agn skal du passe på at du ikke pilker så hardt at trekker av agnfisken. Til fiske med agnfisk kan det også være lurt å ha et søkke over fisken slik at den synker fortere. Som ved agnfiske sommerstid etter gjedde skal man kan det være lurt å slippe ut snøre i det fisken tar. Fisken går ofte et lite stykke og stopper så opp. Den vender nå agnet for å svelge. Når fisken så setter seg i beveglse igjen setter man tilslaget. Beskrevne metoder er ikke å anbefale om man skal sette ut fisken igjen. Da foretrekker jeg å bruke agnfisk som er såpass liten at jeg ikke har mistanke om at gjedda får problemer med å få skikkelig tak på første forsøk og gjør tilslag nesten umiddelbart. Jeg bruker da også gjerne bare en trippelkrok på fortommen for å forenkle løsning av kroker og dermed gjøre fiskens tur ut av vannet så kort som mulig