Gjeddemeite på isen er spennende, krevende og er man virkelig heldig kan man lykkes med å få den etterlengtede madammen på kroken. Men det er tips og triks som er godt å ha med seg i baklomma når man drar ut på gjeddejakt. Mange kjenner du nok til, og noen kjenner du kanskje ikke til, så forhåpentligvis er det noe å lære for deg som leser denne artikkelen om gjeddefiske på isen.
Først blir det vel naturlig å gå igjennom utstyret som man bruker under gjeddemeite på isen siden dette legger mye av grunnlaget ditt for sesongen. Dårlig utstyr har man ikke tid til, samtidig som det er tryggere for gjedda om utstyret ditt holder mål. Det er vel egentlig ingen enkel oppskrift på hva man burde bruke, men det er mange grunner til å ikke bruke; tynn sene, svake kroker, korte fortommer, for mange kroker, dårlig fortomsmateriale, levende agnfisk, myke stenger og så mye mer. Jeg skal prøve å fatte meg i korthet og gå igjennom utstyrsvalget.
La oss først ta stangen. Hva du velger er veldig opp til deg selv, men det er greit med en stang på rundt 125 – 160cm som har en del rygg. Det er essensielt å få gjedda raskt opp derfor er det greit med en stang som er litt stiv og har litt rygg til å løfte med. Det finnes mange alternativer der ute, men du slipper billig unna med Lawson sine ismeite stenger på 145cm feks. Snellene er egentlig ikke så viktig igjen, men krafigere sneller er å anbefale. Sneller som gjør jobben er medium multiplikatorsneller og oppover til feks Ambassadeur 7000. Baitrunnersnelle, og vanlige Haspelsneller i 6000 størrelse fungerer også veldig fint. Fordelen med en baitrunner eller multiplikatorsnelle er at du slipper rotet med strikken som jeg kommer tilbake til litt senere i denne artikkelen. Senen er ofte veldig viktig under isfiske og en myk sene er å foretrekke, mens multisene ikke egner seg så godt siden den har en tendens til å fryse raskere fast på spolen når den blir fuktig. Grunnen til at du burde bruke en mykere senere er at når senen blir kald blir den stivere og får mer minne. På denne måten eliminerer du risikoen for kluss ved et eventuelt utras når fisken tar. Nå som vi har gått raskt igjennom selve utstyret for å fiske, la oss titte på de andre elementene man burde ha for å få en enkel og god indikasjon på napp.
Her er det mye å velge mellom. Angledonfjærer, dupp, alarmer og mer. Men jeg skal konsentrere meg om kun to av de, nemlig angledonfjærer og alarmer. Angledonfjærer er det billigste alternativet, samtidig som det gir en veldig god indikasjon på napp. De fungerer så enkelt som at de er fjærbelastet og har en godt synlig toppdel som snøret klipses fast i. Når man senker ned agnet bøyes fjæren ned mot hullet og når fisken tar løser klipset ut og fjæra spretter opp. Ofte kombinerer man angledonfjærer med bjeller som skrus fast i bakkant av toppen. Da får man en visuell og akustisk indikasjon på napp samtidig som fjøra står og vaier rett opp. Dette gjør det veldig enkelt å se hvilken stang det har nappet på. Har du invistert i nappalarmer kan du bruke disse alene eller sammen med angledonfjærene, jeg personlig bruker begge deler av enkle grunner; når det blåser mye er bjellene vanskleig å høre, mens alarmene gir en bedre indikasjon på at noe skjer. Men alarmene alene kan bidra til at man blir usikker på hvilken stang det faktisk runner på. Det er ikke alltid like lett å skjønne hvor lyden kommer fra og ikke alltid like lett å se lyset på selve alarmen. Med disse to brukt sammen har man alle de beste metodene for å registrere napp lynraskt uten å bruke opp tid på å lokaslisere hvilken stang. Husk å frikoble spolen og justere slurebremsen/baitrunner funksjonen slik at agnet akkurat ikke siger ut. Jo mindre motstand når gjedda tar agnet, jo mindre sjanse er det for at hun spytter ut agnet. Og bruker du en haspelsnelle fester du en strikk over nedre delen av spolen, frikoble snella og fest en løkke bakover under strikken. Når fisken tar løses senen enkelt ut ved at den blir dratt ut av strikken.
Foruten dette utstyret burde du ha minimum 205mm bor, eller 155mm der du borer opp 3 hull og fjærner midtdelen. Du må også ha en stor avkrokningsmatte og veienett, lang tang for å løsne kroker, avbiter og plaster til deg selv.
La oss så gå over på tacklet, dette er en viktig del av gjeddefisket. I all enkelthet består tacklet av: Wire, wire crimps, treble kroker, svivler, gummikule og kulesøkke. Fortomene burde ha litt mer lengde enn de man kjøper i vanlige sportsfiske butikker. Som regel lager jeg fortomene på 35 – 50cm, men dette kan man variere etter hva man selv ønsker. Men ikke gå noe særlig under. Om gjedda er stor, kroken sitter litt inn i kjeften og den ruller seg selv inn i fortomen skal det ikke mange omdreiningene til før sena er i munnen på den. Det er mange typer wire å lage fortomer av, men Dam HiTech 7x7 brun 12kg er den beste jeg har funnet så langt. Øverst på fortomen lager man en løkke med en svivel og fester wire med wire crimps. Nederst på fortomen fester man to treble kroker med 3 – 5cm i mellom. Denne kan også alternativt gjøres glidende, da fester man ikke den øverste kroken, men bruker en vanlig krympe hylse som varmes opp. Dette får kjøpt hos biltema, clas olson m.m. Over fortomen bruker jeg vanligvis en tykkere nylon på 0.50 – 0.60. Denne fungerer som en sjokkfortom som gjør det lettere å håndtere sena og guide gjedda opp i hullet. Før man binder denne fast i fortomen husk å tre på en gummikule/gummipærle etter kulesøkket. Denne beskytter knuten mot kuleblyet.
Da er man egentlig klar for å fiske etter gjedde og det siste og viktigste er opp til deg, nemmlig det å fange fisken. Husk å bruke avkrokningsmatte og veienett, lange tenger for å løsne krokene og ikke fiske i for lave temperaturer. En god tommelfingerregel er å ikke fiske gjedde når det er kaldere enn -5, dette er fordi øyne, gjeller og skinnet kan fryse og gi varige og omfattende skader på fisken. Store gjedder bør slippes fri når vi vet at over 2/3 av gjeddebestanden er hannfisk og de store gjeddene er hunnfisker. Når du fisker tidlig på isen, dvs fra isen legger seg frem til januar er de største gjeddene som oftest tatt mellom 2 – 5meters dyp. Senere kan du fiske på dypere plasser, 4 – 8meter eller mer. Det finnes ingen fasitsvar på hvor du finner gjedda, men det skader aldri med litt aktivt fiske. Prøv deg først nede ved bunnen, deretter en meter opp. Juster agnet ditt hele veien opp til iskanten før du slipper det ned igjen, men husk å la agnet fiske litt før du justerer det. Eller om du fisker med opp til 4 stenger kan du sette stengene i forskjellige vannlag. Gjedda jakter ofte pelagisk og kan finnes høyt opp under isen selv ved dypere partier av vannet.
Ofte biter det når man har vært å sjekket agnet, jeg tror dette har med å gjøre at man får litt bevegelse i agnet så jeg rister ofte litt i snøret når jeg er borte ved hullet for å øse ut snø eller is. Mange følger fortsatt myten om at gjedda må få tid på seg til å svelge, dette må du ikke gjøre. Så snart det biter, kom deg bort til stangen og gi tilslag, men ved tynn og blank is burde man ta det rolig mot hullet de siste meterene for å ikke skremme fisken. Når gjedda er ferdig og klar for landing prøv å føre hodet opp i hullet ved å ta tak i sjokkfortomen. Prøv så å føre hånden din inn i lommen i gjellelokket og før hånden forsiktig fremover, merk deg hvor krokene sitter så du ikke blir kroket sammen med gjedda.
Gjedde har fått et ufortjent dårlig rykte og i mange år har det vært ”lovlig” å gjøre hva man vil med den, men i senere tid har mange av disse gamle ”tradisjonene” blitt forkastet samtidig som fler og fler ser verdien i sportsfiske etter gjedde. Men selv om du fisker i ett vann som tilsynelatende inneholder mye gjedde tilsier nye prosjekter at man må tro om igjen. I pågående prosjekter vises det at over 70% av gjeddefangstene er gjenfangster og ila en dag kan man få den samme gjedda flere ganger. Dette burde igjen stresse viktigheten av å behandle gjeddene med omhu og sørge for at deres overvanns opphold forblir så kort som overhodet mulig.