Duggmark er ofte omtalt i forbindelse med markfiske. Imidlertid er det ikke alle som vet når, hvor og hvordan man får tak i disse store markene som laksefiskerne er så glade i. Imidlertid er marktypen også god til flere andre fiskeslag som ønsker seg en større godbit. Jeg har brukt duggmark som agn til en rekke fiskeslag både i ferskvann og saltvann. Til fiske etter arter som suter og brasme synes jeg duggmark er et bra agn og ikke minst slipper man ofte å bli plaget av småfisk som napper da disse markene er såpass store at småfisken gjerne holder seg unna. I sjøen har jeg benyttet duggmark som agn til en rekke fiskeslag, men spesielt etter flatfisk har jeg funnet det meget vellykket. Ettersom jeg har hatt duggmark tilgjengelig har jeg sluppet å bruke fisketid på å lete etter for eksempel sandmark eller børstemark. Duggmarken overlever ikke særlig lenge i saltvann, men så lenge man skal fiske aktivt og ikke statisk har jeg ikke merket rare forskjellen ved bruk av levende kontra død agnmark. Ved aktivt fiske skaper man jo selv bevegelse i agnet og da ser det ikke ut til at det utgjør noen forskjell så langt mine erfaringer strekker seg.
Selv om duggmarken er et utmerket agn viser det seg at det er en rekke sportsfiskere som ikke har fått med seg noe særlig om når, hvor og hvordan man skaffer seg dette gode agnet. Så da skal jeg ta en liten runde på det:
Det er disse krabatene du skal se etter når du kryper rundt på plenen. Ikke lys direkte på dem, men hold utkikk i utkanten av lysstrålen dersom du ikke har dempet lyset i lykten.
Her ser du min gode nabo, som ble skremt ut for å å være modell og medhjelper for å få noen gode bilder av plukkesekvensen, i full konsentrasjon og hvis du ser nøye etter har han fått øye på en duggmark i lysstrålen.
Marken Tommy hadde observert lå på en slik måte at han enkelt kunne fastslå at "bakenden" på marken var i sirkelen og dermed vil angrepspunktet være omtrent der vi har indikert med en pil, men som du raskt vil finne ut: Her gjelder det være rask, nøler du forsvinner marken så fort at du lurer på hvor den egentlig tok veien. Jeg kjenner mang en sportsfisker som har blitt sittende småflirende på plenen fordi de hadde hørt at marken var rask, men trodde de likevel kunne få tak i den etter at den begynte bevege seg.
Grip lynraskt med tommel og pekefinger rundt marken. Får du tak i den er "kampen" i gang. IKKE trekk hardt. Hold et rolig, men fast press på marken i motsatt retning av det marken vil. Og den vil garantert ned i hullet sitt. Er det løs jord får du marken forholdsvis raskt opp, er bakken fastere vil du måtte kjempe litt med den. Hold et rolig press, du vil kjenne at marken holder i mot, men at det plutselig er akkurat som den slipper opp litt. Dette er marken som forsøker få nytt grep. Da trekker du opp noen centimeter til den igjen holder fast.
Her har marken gitt etter og Tommy har fått noen centimeter overtak. Så er det stopp igjen. Hold rolig press på og vent til marken skifter tak igjen så kommer den noen centimeter til.
Det hele gjentar seg noen ganger og man får noen centimeter pr gang.
Det er er nå like før marken er oppe av bakken og vi får et visst inntrykk av lengden til disse "supermarkene".
Endelig oppe!
En skikkelig håndfull etter 5 minutter med plukking. Dette er mat for fisken.
Så var det å få oppbevart marken på en fornuftig måte. En bøtte med leirholdig jord som er LITT fuktig er suveren. Enkelte sverger til å blande inn både sand, eggeskall og kaffegrut for at marken skal bli litt hardere i skinnet, men det er ikke nødvendig. Putt rundt 100 mark i hver bøtte og sjekk jevnlig. Mark som ikke klare krabbe ned i jorda etter et par dager er neppe i form og bør fjernes fra bøtten. Død og skadet mark kan forpeste hele bøtten om de ikke fjernes. Etter noen dager kan man gjerne fylle på rundt 50 mark til. Ekspertuttalelser tyder på at 150 mark pr bøtte er maks. Sleng på høstløv på toppen av bøtten og legg over et lokk av noe slag eller spenn over et tøystykke og ha strikk rundt. Det bør fylles på løv jevnlig da marken gjerne forsyner seg villig av dette. Annen "foring" skal ikke være nødvendig.
Her er det meste klart for en lang fiskesesong. Flisene gjør at det er enkelt å løfte dem av og sjekke marken og evt etterfylle med løv. Før bruk kan man gjerne la marken gå en dag i en bøtte med mose. Dette gjør at den går av seg litt fukt og blir fast og fin, men vær oppmerksom på at "mosegått" mark ikke varer så lenge og bør brukes i løpet av et par dager. Bøttene oppbevares på kjølig sted, for ekspempel i kjelleren. Ute i solen klarer ikke marken seg veldig lenge, jorden i bøttene tørker og marken sliter. Sollys er markens verste fiende, så ikke ta med mer til hver tur enn du har tenkt til å benytte.
Håper dette var nyttig informasjon og at noen får bruk for både plukketeknikk, oppbevaring og agntips. Da er det bare å ønske lykke til med plukkingen og skitt fiske!