Det er forsåvidt mange måter å sette sammen snøre på til laksefiske, men jeg skal her forsøke komme med en oppklaring som forklarer hvordan jeg setter sammen snørene til nesten alt av laksefiske. For ordens skyld nevner jeg her innledningsvis at nummerne og bokstavene som det refereres til befinner seg på en tegning som ligger nederst på siden.
Innerst på snellen knyter jeg gjerne backingen fast i selve spolen da de fleste snellene jeg har har hull som egner seg til det. Liker det bedre enn å benytte forskjellige spoleakselknuter da det helt eliminerer muligheten for at knuten og dermed alt snøret kan gli rundt på spolen.
Så kommer vi til 1A, altså overgangen mellom backing og skyteline (eller flueline forsåvidt om man benytter hele liner uten å benytte skyteline). Jeg lager da gjerne en løkke på backingen. Dette gjør jeg ved å bruke Bimini Twist. Noen synes kanskje det er overdrevet, men jeg overlater svært liten ting til tilfeldighetene når mulighetene for kamp med storfisk er til stede. Har jeg vanlig backing er dette løkken jeg bruker til å skjøte løkke mot løkke på skytelinen. Bruker jeg tynn backing (f.eks gelspun backing), noe jeg gjør på de minste av snellene for å få på tilstrekkelig lengde med backing på snella, lager jeg så en kirugløkke med den doble enden jeg har fått etter bimini twisten for å få en dobbel løkke i enden av backingen. Sørg for å være nøyaktig når du gjør dette så løkkene blir eksakt like store - ellers har det ikke særlig hensikt. Dersom du skal ha en hel flueline uten backing kan du nå hoppe direkte ned til 2B, men da bør du også lage løkken på backingen stor som forklart til slutt i punkt 2A
1B er altså avslutningen i bakkant på skytelinen. Enkelte kaller skytelinen for runningline eller lignede. Også her lager jeg en løkke. Jeg er i det hele glad i løkker for det gjør systemet fleksibelt og man kan hurtig skifte ut komponenter om de skulle ryke, bli slitt eller få skader. Dersom jeg har en skyteline med monokjerne så bruker jeg å lage løkken med DENNE metoden. Dersom jeg har skyteline med flettet kjerne lager jeg løkke ved hjelp av DENNE metoden. Nederst her ser du også hvordan løkkene skal se ut når de er sammenføyd og hvordan de IKKE skal se ut. Detaljer er viktig når storfisken skal sikres så vær nøye med detaljene.
2A er altså endeavslutningen i fremkant av skytelinen. Her gjør jeg akkurat som i bakkant, altså: Dersom jeg har en skyteline med monokjerne så bruker jeg å lage løkken med DENNE metoden. Dersom jeg har skyteline med flettet kjerne lager jeg løkke ved hjelp av DENNE metoden. MEN her lager jeg en stor løkke. Så stor at snellen og evt spoler jeg har fluesnøret/skyteklumpen på går gjennom løkken. Dette betyr nemlig at jeg kan koble sammen klumpen og skytelinen uten å måtte dra klumpen av spolen og legge den utobver bakken og deretter sveive den rett over på snellen. Praktisk av flere grunner.
2B er da bakenden på skyteklumpen eller fluesnøret. Også her lager jeg en liten løkke ved hjelp av en av de to ovennevnte metodene. Dersom jeg har en klump/fluesnøre med monokjerne så bruker jeg å lage løkken med DENNE metoden. Dersom jeg har klump/fluesnøre med flettet kjerne lager jeg løkke ved hjelp av DENNE metoden. Av klumper bruker jeg en hel rekke forskjellige ettersom hva situasjonen tilsier. Man skal også være klar over at enkelte elver til enkelte tider kan ha krav om at hele klumpen skal være flytende for eksempel. Jeg bruker mange forskjellige klumper, men en jeg er spesielt glad i er en flyt/intermediate. Dette fordi bakdelen er flytende og spissen synker litt. Dette er med på å hindre at fluene striper i overflaten når strømmen går stri og man ikke ønsker det. At bakdelen er flytende gjør at den ikke er så slitsom å få opp av vannet som med en hel intermediate line. Ellers har jeg et utvalg av klumper som flyt/synk2, synk 2/synk4 (med betegnelsene hele tiden med det nærmest snellen først)og hel synk 7 som er en kort og tung klump. Alternativt kan man kjøre med polyleadere i forskjellig synkegrad i kombinasjon med hvilken som helst snøre, men jeg er ikke spesielt glad i å kaste med polyleadere så jeg kjører ofte et bredere utvalg i klumper.
3A. Nå har vi kommet til overgangen til fortommen. På fluesnøret lager jeg da løkke med en av de to nevnte metodene igjen. Dersom jeg har en klump/fluesnøre med monokjerne så bruker jeg å lage løkken med DENNE metoden. Dersom jeg har klump/fluesnøre med flettet kjerne lager jeg løkke ved hjelp av DENNE metoden.
3B. Om jeg har løkke på fluesnøret så lager jeg løkke på fortommen ved hjelp av en Kirurgløkke som jeg bruker to eller tre tørninger på litt avhengig av hvor tykk den innerste fortomsdelen er. Om jeg ønsker så liten og nøytral overgang som mulig (f.eks til de gangen jeg har tro på at minst mulig striping fra knuter osv må til) så bruker jeg ofte å feste innerste fortomsdel på et sted fra 0,50 - 0,80mm, her avhengig av snøretykkelser og ønsker og fortomsspiss, til fluesnøret med en Nåleknute. Alternativt syr jeg enden av fortommen inn i fluesnøret om det har en flettet kjerne og fester dette med smelting, surring og superlim omtrent som jeg gjør når jeg lager løkker på fluesnører med flettet kjerne. Denne delen sitter da gjerne på hele sesongen og det knytes på ny taperingsdel og/eller spiss når de trenger utbytting.
4 & 5. Jeg taperer gjerne fortommen selv fremfor å handle ferdig taperte fortommer. En av grunnene til det er at da kan jeg helt selv bestemme lengder, tykkelser, tapering og egenskaper til fortommen. Normalt benytter jeg en fortom av fluorkarbon. Det er flere grunner til det. For det første så er det mindre synlig i vann enn vanlig monosene. Den er også noe stivere og har også hardere overflate slik at jeg synes den oppfører seg bedre + at den tåler slitasje bedre i og med den harde overflaten. Siste fordel er at den er bittelitt tyngre enn vanlig mono og bryter dermed vannfilmen bedre. Unntaket er derfor også at jeg benytter vanlig mono til alle typer fluer som skal fiskes på eller i overflaten slik som bomberfluer, fluer for rifling hitch, mudlere for striping eller andre fluer som ønskes i overflaten. Jeg deler gjerne fotommene mine i 3 der jeg gjerne kaller den tykkeste delen nærmest fluesnøret for butt-del, den mellomste for taperingsdel og den nærmest fluen for spiss. Jeg har forsøkt litt frem og tilbake med tykkelser og lengder og funnet frem til noe som passer til meg, min kastestil og det jeg oftest har av fiskesituasjoner. Uavhengig av dette bruker jeg alltid kirurgknuten til å skjøte delene med fordi jeg med denne knuten aldri har hatt problemer. Når jeg lager klar flere fortommer i god tid før jeg skal fiske limer jeg gjerne knutene med egnet superlim i tillegg, bare for å være på den sikre siden. Når jeg forsegler knutene med lim føler jeg også at jeg kan klippe tampene på knutene så korte som mulig uten å måtte ta sikkerhet for at de kan gli og slipper dermed utsående tamper på knutene som kan hekte seg både her og der. Spesielt under kasting.
Når det gjelder lengder benytter jeg meg av to forskjellige systemer og begge fungere forsåvidt bra. Det ene er et 60/20/20-opplegg der buttdelen er 60% av ferdig fortomslengde og taperings- og spissdelen er 20% hver. Her er det enkelt å regne seg frem til at dersom man skal ha en 5 meter lang fortom så blir butt-delen 3 meter og hver av de andre delen en meter. Et annet system jeg også synes fungerer veldig bra er noe jeg kaller 30/30/30. Det er tenkt slik at for hver del så blir neste 30% kortere. Det vil gi en prosentvis fordeling mellom butt, tapering og spiss på hhv 45,6%, 32% og 22,4%. Litt kronglete å huske i hodet, men jeg bruker ofte denne "baklengs" - dvs jeg vet gjerne hvor lang spissdel jeg ønkser meg og deler bare denne på 0,7 for å få neste del og deler på 0,7 igjen for neste del.... Hva tykkelser angår bruker jeg et sted mellom 20 og 25% nedtrapping pr del. Litt avhengig av hvordan det går opp med tilgjengelige tykkelser. Normalt ligger jeg på ca 25% fordi dette gir en tykkere butt-del som jeg synes overfører energien bedre fra fluesnøret. Det vil si at jeg også her kan regne baklengs fra spissdelen. Om jeg ønsker spiss på 0,43 deler jeg dermed på 0,75 og får at taperingsdelen skal være ca 0,58 og deler på 0,75 igjen og får en buttdel på ca 0,78. Bruker jeg 20% så får jeg at de tre delene blir hhv ca 0,43 - 0,54 - 0,67. Det gjelder å finne noe som passer for deg. Det er ikke usannsynlig at dersom du bestemmer deg for ett av disse så passer det ikke så galt for deg.
6. Når det gjelder å feste fluen til fortommen bruker jeg èn av to forskjellige knuter. Til tubefluer bruker jeg en dobbel slukknute hvor jeg stort sett bruker 5 tørninger. På veldig tykke fortommer hender det jeg går ned en tørning eller to. Jeg lar det som regel være igjen opp til en halv cm på tampen her i tilfelle knuten skulle skli. Normalt blir mesteparten av denne tampen skjult i tuberøret og liggende langs krokstammen uansett og utgjør ikke noen forskjell annet enn at det gir litt sikkerhetsmargin. Til krokfluer bruker jeg stort sett en variant av enkel eller dobbel Thurle (som du finner på samme side som alle de foregående knutene). Heller ikke disse knutene har sviktet meg noen gang og jeg holder meg derfor til dem.
Skitt fiske!!