Kystmeite – en kort innføring

Hva er kystmeite?
Kystmeite er rett og slett fiske med naturlig agn i sjøen fra land. Betegnelsen dekker alt fra bryggefiske med strandsnegler via duppmeite til tungt kystmeite med surfstenger og søkker på 200 gram. Man kan meite med flere stenger samtidig med forskjellige takler, eller slenge ut en stang mens man fisker med sluk.

Hvorfor meite?
Det er ofte vanskelig å komme i kontakt med enkelte fiskeslag når man fisker med sluk eller flue fra land. Dette gjelder spesielt arter som oppholder seg på bunnen. Noen arter tar man lettest på naturlig agn, for eksempel flyndrer, hvitting, knurr, steinbit og bergylte. Tradisjonelle slukarter som torsk, sei, lyr og sjøørret tar også gjerne naturlig agn, og i enkelte perioder kan meite med naturlig agn være overlegent andre metoder etter disse fiskeslagene. Noen fiskeslag er svært vanskelige å ta med andre metoder. Arter som piggvar, slettvar, havål, skater og diverse haiarter er vanskelige å få på annet enn naturlig agn. Meite er dessuten en behagelig fiskeform hvor du får fisken til å oppsøke agnet i stedet for selv å oppsøke fisken som du må med kunstagn. Ikke bare lurer man fisken, men man gjør det også på en behagelig måte!

Kystmeite - komme i gang!
Å komme i gang med kystmeite er ikke vanskelig. Til lettere meite nær land kan man bruke slukstenger med hel- eller halvaksjon. Det er en fordel å ha litt lengde på stengene, fra 10 fot og oppover er passende. Dette gjør det lettere å kaste ut kroktakkelet, samt å heve stangtuppen over tang og brenninger hvis du blir lei av å vente på napp og setter fra deg stanga. Reke er et greit agn å starte med, da de fleste fisker setter pris på en slik godbit. Husk å tillpasse agnstørrelsen etter kroken slik at spissen alltid er fri. Til flyndrer kan du gjerne prøve et glidetakkel, se illustrasjon lenger nede. Taklene kan med fordel kastes ut og sveives inn i kontakt med bunnen med innlagte stopp. Flyndrer er nysjerrige av vesen og undersøker et agn i bevegelse.


Takler – helt enkelt
Det enkleste takkelet består av en senebit på rundt 50 cm med en krok som er festet i en fortom på 10-30 cm. En svivel festes i ene enden av takkelet, og en sluklås i den andre. Svivelen festes i hovedfortommen på stanga, og et passende søkke festes i sluklåsen. Fest gjerne en perle eller en annen attraktor over kroken, da dette vil gjøre at fisken lettere får øye på agnet. Man kan med fordel bruke to kroker på takkelet, dette vil øke sjansene for fast fisk. Kroker i størrelse 2-1/0 er allroundstørrelser som vil kroke de fleste fisk. Kroktakler lager du av monosene i tykkelser fra 0,30mm til 0,70mm. Til ren bunn og små fisk holder det med en hovedfortom i 0,35-0,40 og krokfortommer i 0,25-0,30. Til større fisk og slem bunn kan du gå opp til hovedfortom i 0,70 og krokfortom i 0,50. Krokfortommen kan festes til hovedfortommen på flere måter. Du kan bruke en trippelsvivel eller vanlig svivel til å knytte krokfortommen i, du kan knyte en opphengerløkke eller feste den med en kirurgknute. En annen måte er å feste en svivel med klemhylser og perler, og dette gir en fritt roterende svivel og en krokfortom som har mindre sjanse for å henge seg opp. Det er også laget spesielle roterende svivler med klemhylse kalt Smarties som klemmes fast på hovedfortommen, og på denne måten kan man kjapt lage et paternostertakkel som er tilpasset fisket man skal bedrive.

Utstyr for viderekomne
Hvis du finner ut at kystmeite er spennende, utfordrende og kanskje en avslappende fiskemetode har du kanskje lyst til å skaffe deg utstyr som er egnet til tyngre fiske, og komme i kontakt med arter man vanligvis får fra båt. Hvis du ikke allerede er såpass frelst at du vil ha en surfstang sporenstreks er en karpestang eller to et meget godt alternativ. Karpestenger kan også brukes til annet fiske, og har et større bruksområde enn en ren surfstang. Du kan også bruke den til ferskvannsmeite etter større arter, som slukstang til tyngre sluker og pilker og som laksestang. En annen fordel med karpestenger er at man kan oppnå pene kastelengder med et vanlig overhåndskast, og de krever ikke spesielle kasteteknikker som en surfstang gjør. Stengene har også en parabolsk aksjon og har derfor en rolig kastekurve som gjør at agnet ikke slår seg av i kastet og griser til klær og hår så kona klager på fiskelukt når du kommer hjem. Tunge slukstenger er som regel mindre egnet nettopp på grunn av en rask aksjon. Bakdelen med en karpestang er at den langt fra har samme ryggrad som en surfstang, og får du på en stor fisk på dypt vann må du regne med å slite litt.

Til kystmeite er en karpestang i 3lb passende. Den vil håndtere søkker opp til 110-120 gram ved vanlige kast, og helt opp til 150 g ved rolige lobbekast. Både Fox, Daiwa, Milo og DAM lager solide karpestenger som holder i mange år for de fleste. Jeg vil anbefale Fox Warrior, som er en gjennomprøvd stang av mange fornøyde FS-medlemmer.

Snella bør være solid og tåle juling. For å få lange kast bør du velge en snelle med god senekapasitet. En slik snelle vil også ta inn mer sene pr omdreining enn en med liten spole, noe som gjør det lettere å unngå at taklet setter seg i bunnen under innsveiving hvis du fisker der det er langgrunt eller mye uhumskheter på bunnen. Baitrunnerfunksjon er kjekt å ha, men er ikke noe must. Du kan også bruke en vanlig stor haspelsnelle og justere bremsen. Ved tilslag låses spolen med hånda, og du kan stramme bremsen mens fisken går. Gode og robuste sneller lages av Shimano, Daiwa, Okuma og DAM. Jeg har gode erfaringer med både Shimanos og Okumas baitrunnersneller. Shimano Baitrunner Aero GTE , Okuma Epix og Epix pro, Shimano Baitrunner Long Cast, Shimano Power Aero XT og Daiwa Emcast Plus er sneller jeg kan gå god for. Daiwas og Shimanos storspolesneller brukes av både surfcastere, utstyrsfreaks og karpefiskere verden over.

Til fiske på avstand vil jeg anbefale å bruke multifilament på snella da man får lengre kast, bedre kontakt med agnet og mindre avdrift enn ved bruk av monosnøre. Bakdelen er at stanga ikke er så lett å spenne opp for nappindikasjon, men dette kompenseres av følsomheten i multisena. Passende snøretykkelse er 0,20-0,25 mm, avhengig av hvor ren bunnen er der du fisker. Jeg bruker konsekvent 0,25 mm, og Fireline er den foretrukne på grunn av seighet og omtrent dobbel så stor motstand mot slitasje som andre multisener. I enden av multisena skjøter du på en sjokkfortom av mono som er så lang at den går fire-fem ganger rundt spolen når du er klar til å kaste ut. UNI-knuten eller Albright-knuten er de beste skjøteknutene mellom multisene og sjokkfortom. Til vekter opp til 100 gram har 0,50-0,55 sene fungert bra for meg, 0,60 opp til 150 g og 0,70 over 150 g. Stiv sene krøller seg mindre, har mindre minne og tåler mer stryk enn myk sene. Tykkelsen avpasses også etter bunnforholdene, er bunnen steinete og uren bør du gå opp i tykkelse på sjokkfortommen.

En tripod kan være uunnværlig hvis du fisker med to stenger fra kaier, brygger eller andre steder det er vanskelig å sette fra seg stanga. Alternativet er å ta med en god kamerat (som også kan fungere som nappvarsler). Tripoden skal holde stangtuppen 90 grader i forhold til taklet, noe som gir optimal nappindikasjon og hever stangtuppen over bølger og tang.

En god langkjeftet krokløsnertang er kjekk å ha da sulten storfisk ofte resolutt svelger agnet. Får du fisk du ønsker å sette ut igjen, er det også mye lettere å få ut kroken med en slik i stedet for å fikle med fingrene inne i kjeften på fisken. Hvis fisken skal tilbake i sjøen er en weigh sling eller en stor pose til å veie fisken i nødvendig for å unngå skade på fiskens slimlag. En blå IKEA-pose til 7-8 kroner eller en stor plastpose er et greit alternativ til en weigh sling, men er nok ikke like skånsom mot fiskens slimlag. Ønsker du å dokumentere fangsten eller skryte av den på Fiskersiden, glem ikke fotoapparat, vekt og målebånd.

Takler som kastes langt
Et takkel med flagrende agn og lange fortommer vil ofte henge seg opp hvis du prøver å kaste det et stykke. Du vil heller ikke klare å kaste det så langt på grunn av luftmotstanden, spesielt ikke med store agn på kroken. Vil du fiske på avstand, er det på tide å se på aerodynamiske takler hvor kroken er hektet inn til hovedfortommen under kastet med et agnklips og løser ut når det treffer vannflata. Det finnes mange varianter av slike takler, men jeg skal ta for meg de enkleste og mest hensiktsmessige av disse. Du må påregne å skaffe deg litt spesialutstyr hvis du ikke vil kjøpe dem ferdige. Ferdige takler kan være en god ide i begynnelsen, du vil da få en ide om hvordan taklet fungerer og oppfører seg, og kan lage egne som er bedre tilpasset nettopp ditt fiske og stedene du fisker. Skal du lage dem selv, husk at krokfortommen alltid skal være kortere enn lengden mellom agnklips og svivel, slik at de henger på agnklipset uten å falle av. Boka ”The Sea Anglers guide to baits and rigs” er et fint sted å begynne da den inneholder de vanligste taklene og har gode instruksjoner til selvbyggere. Den kan bestilles hos Amazon.co.uk for en rimelig penge.

Her er fire rigger å starte med:

1- og 2-kroks paternostertakkel passer i de fleste fiskesituasjoner. 2-kroks paternoster har en krok som ligger på bunnen og en som fisker litt over. Som regel vil du få flyndrer, knurr og en og annen småflekket rødhai på den nederste kroken, mens hvitting, torsk og fisker som går litt høyere i vannet vil foretrekke den øverste. Hovedfortom i 0,60-0,70, krokfortom i 0,30-0,50. Krokstr 4- 4/0.


Wishbone-rig er et takkel som funker bra på flyndrer. Den forholdsvis lange fortommen gjør at agnet ligger på bunnen, og to kroker tett sammen skaper et stort duftspor. Dette takkelet passer til ren bunn. Hovedfortom i 0,60-0,70, krokfortom i 0,30-0,50. Krokstr 4-2/0.

Pulley-rig kan brukes til store agn og grov bunn med vegetasjon siden agnet henger over bunnen. Dersom en stor fisk tar kroken, vil blyet dras opp mot svivelen og redusere sjansen for at det setter seg fast under innsveiving. Til dette takkelet bruker jeg store kroker og store agn, gjerne krok 4/0-5/0 og en halv liten sild eller en halv makrellfilet. Hovedfortommen er i 0,70-0,80, krokfortommen er i 0,50-0,60.

Pynt gjerne taklene med perler, spinnerblader og biter av gummislange. Selvlysende perler funker bra til fiske på dypere vann eller kveldsfiske. Til flyndrer er perlemorsfargede saker suverene. Rødt og gult er også attraktorfarger som synes godt i sjøen.

Agn, kroker og bait elastic
Det fins mange agn som fungerer i sjøen, men jeg vil bare ta for meg de fire beste allroundagnene. Disse kan også skaffes stort sett overalt.

Makrell fungerer til de fleste fiskearter, og avgir mye lokkende lukt. Makrellen virker like bra både som fersk og opptint vare og henger godt på kroken. Noen sier at makrell som har vært frossen og tint avgir ekstra mye lukt på grunn av at frysingen sprenger cellemembranene, og det er det sikkert noe i. Gammel makrell skal visstnok være sjefsagn til brosme og havål.

Sild er et agn som er best ferskt. I opptint tilstand blir den bløt og egner seg best brukt hel eller halv på kroken eller i en forlokkende rubby-dubby. Strimler av fersk sild er glimrende agn til duppmeite etter sjøørret, makrell og horngjel. Reker holder seg bra på kroken og forandrer seg lite i konsistens fra fersk til opptint tilstand. Flyndrer, sei, lyr og berggylte er fiskearter som mer enn gjerne tar seg en reke både til hverdags og fest. Pillede reker er best for flyndrenes og berggyltenes små munner, men de andre fiskeslagene tar den hel med skall. Blåskjell avgir store mengder lukt, og lokker spesielt flyndrefisk til hugg. Steinbit, hyse og torsk er også typiske blåskjellfisker. Blåskjell bør surres godt til kroken, og agnskifte bør foregå hyppig da det fort blir utvasket.

Krokene bør være langskaftede med stort krokgap (se første krok på bildet) for å få plass til å surre agnet på krokstammen og samtidig gi god kroking. Engelskmennene er såpass glade i langskaftede kroker at de ikke nøyer seg med å tre agnet på kroken, men til og med drar det langt oppover fortommen! Kortskaftede kroker passer best til små agn, reker eller til hele eller halve agnfisk. Kroker med langt skaft og lite krokgap er tilpasset bruk med børstemark og lange, tynne fiskebiter etter flyndrer og multe. Gode kroker leveres blant annet av Owner, Mustad, Varivas, Gamakatsu og Kamasan. Agnet surres til krokstammen med elastisk omullstråd eller såkalt bait elastic. I beita kan vanlig sytråd brukes, pass da på å surre over krokøyet for å holde sakene på plass. Er det lite bevegelse i vannet eller hvis agnet skal fiskes på bunnen, har jeg hatt mest suksess med å surre fast agnet på selve krokstammen i en langstrakt klump. Krokspissen stikker da ut bakerst og vil være det første fisken sluker, og gir derfor optimalisert sjanse for kroking. Se eksempel 1 i bildet nedenfor.Til vann med mye strøm eller ved aktivt fiske skjæres en tynn, lang strimmel av makrell eller sild og festes på krokstammen slik at den bakerste delen beveger seg lokkende og livaktig (eksempel 2). Buken av fisken egner seg best til dette bruket.

Agning av kroken
Agncocktailer hvor man bruker to agn sammen gir ekstra lokkeeffekt, og jeg bruker gjerne makrell/reke og reke/blåskjell sammen. Store agn, lange agn som børstemark og hele eller halve fisk festes med et såkalt pennel-takkel (eksempel 3), som er to kroker festet på samme krokfortom. Den øverste kroken holder primært agnet på plass, mens den nederste sørger for krokingen.

Hver dag er en fin dag for surfing!
Hvis du nå er blitt så hekta at det ikke er noen vei tilbake, er neste steg å anskaffe seg en god surfstang eller to. Du vil kaste lengre, kaste tyngre søkker og kunne håndtere større fisk med en surfstang enn en karpestang. Du kan bruke såpass tunge søkker at du kan fiske effektivt de aller fleste steder, også på fiskeplasser med mye strøm og i vær hvor skikkelige folk holder seg innendørs.

Surfkasting har mange fellestrekk med fluefiske når det gjelder å lære seg korrekt kasteteknikk. Det kreves ofte måneder og år å bli en god surfkaster, men det finnes også stenger for den som ikke har slike ambisjoner. Som alle andre spesialstenger for fiske finnes det stenger for både nybegynnere og proffer. Nybegynnerstengene er lettere å spenne opp ved kast enn en proffstang, som gjerne krever mye av kasteteknikken for å få fullt utbytte av den. De fleste steder i Norge er det imidlertid ikke nødvendig med lange kast, så stangas kastelengder bør ikke være det første du ser på ved valg av stang.

Ikke gå i fella og kjøp billig skit av kompositt, da vil du bli skuffet over både kasteegenskaper, håndterbarhet og komfort. Stengene gir heller ingen respons etterhvert som du blir flinkere å kaste tunge ting langt. Stenger i karbon er lettere, har mer spenst og kaster lengre enn komposittstenger, og er i tillegg penere å se på. En god surfstang koster minst et par lapper, men da får du en stang som holder følge med deg etter hvert som du utvikler kasteteknikken din og som også har de egenskapene du behøver. Skal du ha noe annet enn stenger i den nedre enden av skalaen, bør du ta en kikk i engelske nettbutikker. Stenger som de norske butikkene selger, er ofte rimelige stenger som fungerer, men ikke noe mer enn det siden etterspørselen er lav og kompetansen både blant både kjøpere og selgere er laber ennå. Surfstangen bør akkompagneres av en storspolesnelle eller en solid multisnelle, ellers er den som en Ferrari med Boblemotor.

I England er fiske med multiplikatorsneller mest populært, mens det på kontinentet og i Østen er store haspelsneller som har den største tilhengerskaren. Stenger ringet for multisneller har vanligvis 8 eller flere små stangringer, mens en surfstang ment for haspel har 6-7 store ringer. Multisurfstenger har en mer behagelig aksjon og er mykere enn en haspelsurfstang, som ofte er stiv i toppen. Etter min mening er multisneller bedre egnet for tungt fiske, da de har større innsveivingskraft og kaster tunge søkker lettere. Men de nye haspelsnellene som er på markedet nå går nok multisnellene en høy gang, og foreløpig er det nok slitestyrken multisnellene vinner på. Det finnes også stenger som er kompromiss mellom haspel og multi med såkalte lowriderringer for den som har vanskeligheter med å bestemme seg.

13-14 fot regnes av mange som en optimal lengde på surfstanga både i forhold til kasting og agnpresentasjon når takklet ligger på bunnen. En kortere stang vil gi dårligere nappindikasjon, mens en lengre vil kunne gi mye bevegelse i tuppen og problemer med å oppdage napp når man fisker i dårlig vær. Dette kommer selvsagt an på kastevekt og hvordan stanga er bygget ellers. Som hovedregel er lange surfstenger ment for fiske på ren bunn med små agn i rolig vær, mens korte stenger er såkalte roughgroundstenger for tøft fiske i all slags vær.

Utvalget i surfstenger og surfsneller er såpass stort at du nøye bør vurdere behovet, lommeboka og gjenstående kreditt på kortet før du handler. Når du bruker 4-6000 pr stang og snelle er det viktig å vite at man har tatt det riktige valget for fisket man skal bedrive. Det tar også litt tid å orientere seg i det store utvalget før du handler, ellers er det lett å ende opp med en stang du ikke er helt fornøyd med eller som ikke passer deg. Les gjerne på fora rundt omkring eller ta kontakt med noen som har stanga du har sett deg ut.

Det finnes også spesialstenger for medium kystmeite, såkalte surfmatchstenger. Dette er lange, smekre stenger som er beregnet på et mer delikat fiske enn de tyngre storebrødrene. De ble opprinnelig utviklet for konkurransefiske etter mindre arter, og er derfor godt egnet til finfiske etter flyndrer og andre småfisk på avstander opp til 100 meter. Du kan også med fordel bruke medium feederstenger med quivertip til finfiske etter sky fisk, du får da ankret opp lette søkker og nappindikasjonen er upåklagelig.

Store navn i surfverdenen er Penn, Greys, Daiwa, Century, Conoflex, Zziplex, Shimano, Shakespeare og ABU Garcia. Kjøper du kvalitetsutstyr fra disse produsentene, er du sikret utstyr som gir fiskeglede i mange år framover!