Utbredelse
Både stam og vederbuk har sin hovedutbredelse på østlandet
Drammenselva - Opp til Hokksund
Nitelva - Øyeren - Rotnes
Leira - Øyeren -
Glomma - Fredrikstad - Kongsvinger
Mjøsa - Ikke stam
Å gårdselva - Visterflo - E6 brua
Tunevannet - Sarpsborg
Hovedforskjellene på de to artene er i grove trekk at stam har en tendens til å foretrekke mer strømfylte partier i elvene. Ellers har de ganske like habitat. Det forekommer visse bestander av fiskene i enkelte innsjøer, men dette hører riktignok til unntakene, Tunevannet er vel det vannet som skiller seg ut her, med en liten men sinnsyk pen bestand av vederbuk.
Drammenselva
De beste plassene i Drammenselva, finner man i de nedre delene av elva. Rett oppstrøms NAF camping er det en rekke fine plasser etter de fleste arter i denne elva. Merk dog at det beste fisket vil du ha på kveldstid, eller på dagtid tildig på året. Drammenselva er stor og bred, så det beste er å lete opp plasser som skiller seg ut fra resten. Dybdekanter, på utsiden av øyer o.l Når det gjelder størrelse på fisk i Drammenselva, så er denne svært varierende. Gjennomsnittsvekt ligger stort sett rundt kiloen, men det finnes svært stor stam i denne elva.Har ikke hørt om vederbuk mye over 2 kilo herfra. Brasme er en annen art som er interessant i elva, har selv sett en tysker med død 4,3 kilos beist i fryseren.
Nitelva
Tidlig på våren (mars-april) så beveger det seg store mengder brasme og verdebuk opp i Nitelva fra Øyeren. På denne tiden av året er Rælingen en bra strekning. Etterhvert som man flytter seg utover mot mai, så kan man også bevege seg lenger opp i elva til feks Åros. Her er det forøvrig langt triveligere å fiske også. Stam og vederbuk av interessant størrelse finner man helt opp til "Falkenkulpen". "Falkenkulpen" ligger rett før man kommer til Rotnes sentrum, rett nord for Kjul, øst for RV4. Når det gjelder stam i Nitelva, så virker det som om mesteparten av fisken overvintrer i elva, spesiellt i de øvre delene mellom Slattum-Rotnes. Man kan mao fiske stam der hele året, også på isen (har vært testet med hell). De helt store vederbukene finner man ikke i store mengder, men fisk mellom 1-2 kilo er helt vanlig. 2 kilos stam er vanlig, men fisk over 2,2-2,3 må man gjerne fiske litt etter før man lykkes. Det er ellers tatt mye stam mellom 2,4 og 2,8 opp gjennom årene.
Leira
Leira er endel smalere enn Nitelva, men innehar i grove trekk de samme artene og størrelsene. Stamfisket i Leira er dog lite utprøvd de siste år. Elva er som navnet tilsier ofte svært møkkete, og det er ikke alltid like trivlig å fiske i de nedre delene. Nederst i munningen mot Øyereren er det oftest gjørs som er den arten det satses mest etter. Leira har et stort potensiale etter stam, og da spesiellt flytebrødfiske. Elva er liten, og man kan mer effektivt fiske av "hele" elva. Tror likevel det er mange år siden noen har satset seriøst her. Vet ellers at det i tidligere år er tatt stam over 2,5 her, men ikke så mye stor vederbuk.
Glomma
Glomma er et drøyt kapittel å ta for seg. Jeg vil fortelle kort om noen hotspots, men understreker med en gang at elva er lang..., og at det garantert finnes langt bedre og uutforskede plasser enn de jeg beskriver. Dette er da de gamle traverene:
Fredrikstad: I områdene rundt fredrikstad er det svært store mengder med karpefisk, men svært få av interessant størrelse. Mye fisk mellom 200 gram og 1500 gram finnes og man kan ha morsomt fiske både med moderne meitefiskemetoder, og ikke minst med lettspinn og jig. Stor abbor og sik er det også bra med her nede. Et av hotspotene er rett sør for Titan fabrikken i gamle fredrikstad.
Sarpsborg: Vederbukfiske i Glomma tok av i 89-90 da et par engelskmenn med påfølgende norske konkurranse-kammerater fant ut om Glomma svingen rett oppstrøms sarpefossen. De første fangstene her var ekstreme med en rekke fisk over 2,5 kilo på enkle metoder. Tom Ole Holth klinte til med den gamle NMU rekorden ikke så lenge etter dette med en fisk på 2825 gram tatt på flytebrød. Etter dette har plassen gitt fra seg en rekke store buk over 2,5 kilo, selv om fisket har blitt tregere de siste årene. Merk dog at de som har prøvd seg litt mer enn sporadisk, faktisk har blitt belønnet med pen fisk. Før man drar på tur i "glosabo" så bør man kontrollere vannstanden i elva. Vannstanden bør ikke overstige 1200 kubikkmeter i sekundet, rundt 800 er perfekt. Da er strømmen passe, og man slipper å risikere liv og lemmer mens vannet suser forbi føttene med stor kraft. Det er tatt store mengder fisk over 2 kilo her. Har selv en pers med 6-7 over 2 kilo på en tur. Persene mine på 2350 og 2450 ble tatt samme dagen som jeg fikk ca 15 rett under 2 kilo. Av andre arter så er stam en potensiell art, med godt dokumenterte fangster over 2,8 kilo. Brasme, harr, gullbust, mort og gjedde kommer også i storformat her nede.
Greåker: , og utløpet til Visterflo kan gi vanvittig morsomt fiske HELE året. Selv midt på vinteren er det isfritt og masse vederbuk opp til 2 kilo. I tilegg til masse verderbuk, så er nok dette en av norges mest interessante strekninger etter sørv, med dokumentert fisk på 1200 gram.
Vamma: Her opptrer glomma mest som en lakselv med sterk strøm og mye fjell og stein. her er det også muligheter for stor stam, med flere registrerte fisk over 2,5 kilo. Lenger nordover er det svartfoss/solbergfoss som kan være interessant. Noen dokumenterte fangster utenom det vanlige er fraværende her, men mulighetene er mange. Merk at adkomsten kan være vrien i disse områdene. Laks og ørret opp til 7-8 kilo blir også tatt her hvert år.
Kongsvinger: Områdene rundt kongsvinger har de siste årene vist seg å kunne tilby mye stor stam og vederbuk. Konklusjonen min på dette området blir at strekningen i seg selv ikke er unik, men mer enn tegn på at hvis man utforsker nye områder, så kan det gi resultater.
Tunevannet
Tunevannet i Sarpsborg er en gammel traver på konkurranse-arenaen i Norge. Fangster på opp til 50 kilo brasme blir tatt rett som det er. Ønsker man å prøve seg etter de store så er dette også mulig. Brasmene blir fint 2,5 kilo, men den mest interessante arten er vederbuk. Har sett 2 fisk herfra, begge veide 2,5 kilo, og var perfekte i kondisjon og utseende. Tro det eller ei, men badestranden langs riksveien er en knallbra plass. Andre arter her av interesse er Ål, som er registrert med vekter rundt 2,4 kilo.
Ågårdselva
Ågårdselva renner ned i Visterflo fra Vestvannet/Mingevannet, og er mest fiskbar omtrent der hvor E6 krysser elva (Solli). På oversiden av brua så trenger man laksekort for å fiske. Her oppe finner vi også en av de beste strekningen for virkelig stor stam, flere fisk over 2,8 med den største på over 3 er gode eksempler på dette. Rett nedstrøms E6 brua, vil man kunne ha et morsomt fiske med mye stam mellom 100 gram og 2 kilo+. Det er lengre mellom de store her nede. Så tipset er å løse laksekort, og fiske stam ;-) Vederbuken her nede har omtrent samme størrelse som i Visterflo/Greåker området, dvs maks 2 kilo
Mjøsa
Mjøsa er som de fleste vet norges største innsjø, mulighetene er store, men samtidig svært begrenset når det gjelder karpefisk. Karpefisk liker ikke dypt vann og lite vegetasjon. Det eneste stedet i Mjøsa man finner et normalt karpefisk-habitat er i Åkersvika ved Hamar. Her tas det hvert år store mengder brasme og også endel vederbuk opp til i overkant av 2 kilo. Brasmene her er legendarisk i sitt mangfold, men også med enkelte kjemper på 3 kilo + innimellom. Det finnes ikke Stam i Mjøsa. Området rundt vikingskipet huser mange fine plasser.
Agn - Foring - Metoder
Stam og verdebuk er omtrent alt-etende, men det betyr IKKE at de nødvendigvis er lette å fange. Mindre fisk kan være relativt ukritiske og man kan ha gode fangster, mens satser man etter de større individene så kan man sitte kveld etter kveld uten særlig hell. Jeg vil prøve å nevne de vanligste agntypene, samt litt om foring og en svært enkel metode, for å komme i gang på best mulig måte.
Agn
Vederbuk og stam lar seg fange på de samme agnene.
Mais, brød, mark, maggott osv. Skal man ha større fisk, så er det en klar fordel med litt uortodokse agn som ost, pølse, bogskinke, kreps, reke osv. Det høres morsomt ut, og ikke minst litt sært. Men det er nå en gang slik at all fisk lar seg fange på agn som er spisbare. Dette gjelder også salmonider, det gjelder bare å tenke litt nytt. Hvilke agn man benytter hvor og når avhenger først og fremst av stedet og årstiden.
Stedet man fisker på (hva slags annen fisk er det der?).
Det hjelper lite å prøve å fange en stam på 3 kilo med mark og maggott på kroken, hvis det er småfisk til stede. Man trenger agn som kan sile ut småfisken, og samtidig lure den store fisken. Hvis jeg konkret skulle fiske stor vederbuk/stam i Sarpsborg eller Nitelva, så ville agnene vært pølse, ost og evt brød. En fin lunsj forøvrig ;-) Agn som lukter er også og foretrekke, og da blir løkpølse, portsalut o.l de beste alternativene. Hvis scenarioet er at jeg skal fiske mye og smått, så er mais og maggot fremdeles klassikere.
Årstiden man fisker på
Tidlig og sent på året mens det er kaldt i vannet, så vil det være en fordel med agn som ikke oppfører seg "rart" i kaldt vann. Ost og pølse kan fort bli stein harde, og det er no good. Kreps, reke og brød er killere på våren og høsten. Brødet synes godt, men metter lite, mens skalldyrene lukter og beholder stort sett naturlig konsistens. Småfisk er sjelden like ivrige på skalldyr som det de større fiskene er...
Foring
På lik linje med agnene så er det mange måter å fore på. I de aller fleste tilfellene så ønsker man å sile ut størst mulig fisk. Å fore masse med f.eks grunnfor (lagd av strøbrød+lukt+smak) vil tiltrekke seg masse mindre fisk, og gjøre det vanskelig å sile ut det man egentlig er på utkikk etter. Jeg sverger derfor til det som kalles loose-feeding. Dvs at man forer forsiktig med små biter av det man har på kroken i en liten omkrets rundt der man fisker. Denne metoden fungerer alltid, og er også den enkleste. Små ost eller pølsebiter kastes/skytes ut rundt der man ønsker å fiske (ikke spre for mye rundt omkring), for så å presentere det litt større krokagnet midt oppe i foringsområdet etterpå. Underveis kan man hive ut litt agn innimellom. F.eks ved hver gang man bytter agn e.l. Da vil bråket fra søkket virke som mat, og det er bra, spesiellt i mindre elver.
Rigger
Moderne meitefiske og spesiellt karpefiske har tatt med seg en hel rekke svært avanserte rigger og metoder for lettere å kunne lure de større fiskene. Når det gjelder stam og verderbuk så er mottoet mitt og alltid kjøre det så enkelt som overhodet mulig. En enkel Paternoster rigg hvor fortommen til søkket er omtrent det halve av fortommen til kroken, er det greieste og fungerer flott i alle situasjoner, spesiellt i elvefiske. Skulle jeg fisket i stille vann med stort tungt vann, så kunne glidende tackle vært aktuellt, men dette hører med til sjeldenhetene.
Håper disse tipsene vil være til nytte for nye sjeler, og at noen vil føle seg fristet til å prøve nye plasser og ikke minst nye arter.