|
Klikk på bildene for større utgaver |
|
En standard karussplass med linjer og siv som gir beskyttelse. Her er det ofte karuss inne på swimmen. Legg merke til forballene som ligger på bunnen og avgir lukt og smak i vannet. Foto: Rèmy Ekornseter |
|
En karuss slik den skal se ut, høyrygget, mørk og i god kondisjon. Foto: Svein Gabrielsen |
|
Et bilde av dupper jeg bruker til karuss, cracklight og kroker. Foto: Remy Ekornseter |
|
|
|
Her ser dere fôrblandingen ferdig mikset med jordbær essens og mais. Foto: Remy Ekornseter |
|
|
| Min inspirasjonskilde Ole-Håkon Heier med sin største karusss på 1460gr. Nydelig fisk. Foto: Ole-Håkon Heier |
; "karuss_02-200.jpg")
; "karuss_01-200.jpg")
; "karuss_03-200.jpg")
; "karuss_05200.jpg")
;){kind=link}
;){kind=link}
;){kind=link}
Karussen har jeg hørt om i mange år, sett til tider, men sjelden fisket etter. Det startet for alvor for to sesonger siden i 2004 da en venn hadde fått en fin karuss. Jeg hadde jo sett de små karussene som svømte i diverse dammer rundt om kring, men manglet en formening om hvor og hvordan man fisket de større. Etter litt snakk her og der samt egen research, kom jeg frem til noen metoder som visstnok skulle fungere. Dette revolusjonerte fisket mitt til en viss grad, og disse erfaringene vil jeg dele med deg via denne artikkelen.
Karussen lever i en mengde vann her i Norge, men ofte er de små og ikke spesielt spennende å fiske etter. I Oslo området er vi heldige og har en del vann rundt om kring som leverer fisk opp til 1500gr og mer. Det som kanskje sjarmerer meg mest med fisket, er karussens væremåte når den kommer inn på swimmen. Forsiktig ser man at sivstråene bøyer seg og skjelver, ett etter ett, møysommelig jobber karussen seg igjennom sivet på leten etter mat. Plutselig vibrer duppen i strømningene fra halefinnen til fisken, men hodet er en annen vei enn hva agnet ditt er. Ofte bekrefter den størrelsen sin ved å løfte hele hodet ut av vannet og ta en titt på fiskeren som sitter med store øyne og iaktar fisken. Dette er ofte min skjebne der jeg sitter og prøver å lure denne vakre fisken på kroken, som altfor sjelden lar seg gjøre. Dette er ikke stereotypisk karussfiske, noen vann fiskes best dypere og med boltrig for eksempel. Mitt fiske har begrenset seg til grundt fiske med waglerdupper som er kritisk blyet.
Hovedsakelig bruker jeg wagglerdupper av typen som er tynne med liten motstand. Disse varierer mye i størrelse og tyngden de kan bære, og ofte bruker jeg 1,6gram. Dvs. at bæreevnen til duppen er på 1,6gram. Duppene er ca 15cm lange og i mange variasjoner fargemessig der min favoritt er gjennomsiktig med rød topp. Oftest fisker jeg disse med en bestemt dybde og låser sena med ett splitthagel over og under duppen. På denne måten eliminerer jeg sjansene for at agnet ikke synker ned og blir hengene i duppen. Splitthaglene er av den mindre typen som veier ca 0,19gram. Disse hekter jeg på fra kroken og opp, der den nederste er hektet en cm fra kroken, deretter med 5cm intervaller. På denne måten kan jeg hele tiden kontrollere fiske dypet mitt. Hele poenget er at når alle splitthaglene er i vannet går duppen under. Men når det nederste splitthagelet er på bunn, står duppen noen cm over vannet. Et napp indikeres ofte med at duppen først spretter opp og deretter forsvinner under. Grunnen til dette er at når fisken løfter agnet, blir det mindre vekt på duppen, men allikevel ikke signifikant vekt for fisken. Når den rører på seg vil duppen lett gli under uten å gi fisken motstand. Ulempen med denne metoden er når småfisk eller storfisk er borte ved agnet kan de fort skyve på anget noen millimeter som gjør at duppen går under. Heller et tilslag for mye enn et for lite. Alternativt kan man fiske duppen glidene med en duppstopper og ikke fullt så kritisk blyet.
På ”the business end” på lina har jeg ofte en widegap fra kamazan i størrelsen 14 – 18 alt ettersom. Disse krokene er fine fordi de har et vidt gap som navnet og tilsier, dermed kroker de lettere selv om man har et maiskorn på. På den andre siden av lina kjører jeg lette matchstenger, men en lett haspelstang i lave aksjonsvekter kan fint brukes. Spolen på snella er gjerne fylt med 0.25 og ofte er det en fortom involvert på rundt 0.12 – 0.18 alt ettersom hvor mye vegitasjon og hvor stor fisk det er i vannet.
Vel la oss gå over på det som er moro, nemlig smak, fôr og agn! Personlig bruker jeg grunnfôr fra Sensas og blander inn smak selv. Jordbær er en søt og god lukt som ofte er brukt ved karuss fiske og her er det flere muligheter. Man kan få kjøpt oljer som skal blandes i fôrblandingen, smak og farge tilsetningspulver, eller essenser. Jeg bruker ofte de to førstnevnte i jordbær og blander inn anbefalt mengde som står på forpakningen. Andre søte lukter kan nok også brukes. Jeg har planer i år om å prøve kiwi, ananas, fersken/aprikos i tillegg til jordbær. I blandingen har jeg også i en liten mengde med hampfrø som jeg har kokt på forhånd. Når jeg har laget en god jeving av fôret putter jeg maissaft oppi samt en del mais. Så går blandingen inn i kjøleskapet natten over før jeg skal fiske. Personlig syns jeg fôrblandingen blir bedre når jeg gjør dette, samtidig som maisen blir mer fast og sitter bedre på kroken og at den suger til seg godlukt og smak fra tilsetningene i fôret. Da skal fôret være klart til bruk og bruken er ofte som følger. Jeg begynner fisket etter å ha lagt ut noen baller i forkant, gjerne hver 2 - 3 dag i en uke. Også før fisket legger jeg ut en mandarin size fôrball på de stedene jeg skal fiske.
Så er det over til showet, og man kan lene seg tilbake i godstolen og følge med. Karussen gjør seg gjerne til kjenne om det er vegitasjon der du fisker og stråene skjelver og bøyer seg frem og tilbake. Dette kan jo forekomme med suter og, men da mye mer voldsomt. Karuss fiske er gjerne kveld/nattfiske så ta i betraktning da du blyer ned duppen at den må bære en cracklight. Det fine med cracklight er jo at den flyter og at det egentlig ikke har den største virkningen på duppen. Som nevnt tidligere så ser man nappet ved at duppen går opp for så å gå ned. Noen sjeldne ganger kan man oppleve at karussen står bomstille med agnet og kun en svak vibrasjon er synlig i duppen. Dette er imidlertid eliminert når man fisker duppen på denne måten, da det skal svært lite til for at duppen forsvinner under. Agnet er som regel mais fra fôret som har stått i kjøleskapet, dette sitter godt og fisker godt. Kast gjerne ut litt maiskorn spredt på plassen du skal fiske og får du mye mort kan det være en ide å fôre litt til med mais rett før det mørkner, de er som støvsugere og morten avtar gjerne i aktivitet når mørket senker seg.
Etter dette er det lite hokkus pokkus, tilslag og landing, men husk for all del at fortomen ikke tåler all verden. Og et tilslag for mye er bedre enn et for lite. Husk veienett og avkrokningsunderlag og en solid dose tålmodighet og fiskelykke.
Og to år etter sitter jeg fortsatt og venter på en fisk på 1500 pluss. Noen sier at det er galskap, andre sier jeg burde fiske andre vann som Bråtatjern. Men fisket jeg utøver gir meg så mye tilbake, så mye glede, så mye ro, så mye til til å spekulere og mange gode minner. Det er da svært vanskelig for en tålmodig fisker å la være.