Suterfiske

Skrevet av Syver

Suteren ble innført til Norge i det 19. århundret av nederlandske gruvearbeidere i Arendalsområdet. Ihht til flere bøker om fisk i Norge finnes suter bare i dette området. Dette stemmer ikke. Opp gjennom tiden har suter blitt flyttet til begge sider av Oslofjorden for å holde isdammer og vann åpne for vegetasjon og finnes dermed i en rekke vann. I de siste 20-30 årene har også arten blitt flyttet av sportsfiskere etter at man oppdaget dens kvaliteter. Suter har stor utbredelse langs kysten fra Arendal til Porsgrunn, finnes spredt i Vestfold og Østfold og har en relativt stor utbredelse i Asker, Lier, Bærum, Oslo, Nesodden og Follo. Suteren er naturlig utbredt i store deler av Sverige, blant annet langs hele Østersjøkysten og finnes for øvrig over stort sett hele Europa. Bor du østafjells er det sannsynlig at det er et vann med suter  nær deg.   

Ferskvannsgrevlingen

Suter er ikke en spesielt storvokst fisk. Normal størrelse ligger på 1 til 2,5 kilo. Likevel er den , som grevlingen, innhyllet i myter om dens stridbarhet og styrke. Slik som grevlingen  roter rundt i skogbunnen på jakt etter alt mulig spisbart, brøyter suteren seg frem langs vegetasjonsbelter, sivkanter og vannlijer på jakt etter snegler, insekter, yngel og kryp den kan spise. Suteren er like tett i kroppen og kraftfull som grevlingen og den brede haleroten bidrar til et imponerende fraskyv. Den er som grevlingen ikke bygget for stor fart, men baserer seg på rå og kompromissløs styrke.  Suteren er ofte så  tett knyttet til vegetasjonsbeltet at taktikken må ta hensyn til det for at du skal lykkes.  

Suterjakt  

Suter er relativt enkel å oppdage i de fleste vann hvor den finnes. De ruller og plasker, særlig sen kveld og tidlig morgen og brøyter seg frem i sivet og kantvegetasjon slik at plantene blir tydelig skjøvet til side. Dersom du har foret opp en plass med grunnfor og/eller partikler vil suteren avsløre sin tilstedeværelse med de karakteristiske boblene som skapes når fisken roter i bunnen. Mens karpen gjerne sender opp hele skyer av bobler skaper suteren bobler som kommer til overflaten som små perler på en snor. For å fange suteren må du tenke som suteren. Det beste suteren vet er å vandre langs sin faste rute, hvor den i relativ skjul og dekning kan plukke snegler, larver og annet godis av plantestengler, liljerøtter og kanter. Ofte går fisken så nærme land at du ikke helt tror det før du ser den olivengrønn-brune ryggen sige frem rett under stangtuppen. En klassisk plass å fiske etter suter er i nedkant av den lille dypkanten som dannes der sivskogen stanser og liljene overtar. Ofte på dyp rundt en meter eller til og med grunnere.Selvsagt finnes det også vann hvor suteren finner mye mat også ute i vannmassene. Ofte vil det også her være i nærheten av en grunnerygg, en øy eller tilsvarende at det beste fisket finnes.

Foring og agn    

Suter reagerer meget bra på foring og er helt på bukfinnene etter vanlig litt grovmalt  grunnfor, partikler som kokt hamp, mais (sweetcorn), kokte kikerter etc. Vanlige små karpepellets er også virkelig bra. Foring med grunnfôr egner seg egentlig best til vann hvor det ikke er for mye småfisk som sørv og mort. I slike vann er løsforing med litt større partikler klart å foretrekke i mine øyne. Du kan for eksempel bruke godt preparerte søte kikerter, svartøyebønner, 15mm boilies (litt myke), sweetcorn, hamp, pellets eller lignende.  Suteren reagerer positivt på foringskampanjer (som de fleste andre arter karpefisk). Sørg for å bruke et fôr som har mulighet til å bli liggende til suteren finner det og ikke blir spist opp med en gang av småfisk. Foringskampanjer kan i sin enkleste form bestå i at du forer med f.eks en kilo fôr mandag, tirsdag og onsdag. Pause torsdag og fisking fredag til søndag med foring ved oppstart fiske fredag kveld. Krokagnet kan du også i stor grad tilpasse situasjonen. Er det lite småfisk kan du bruke små agn som maggots, små rødmark eller boksmais. Er det veldig mye småfisk kan du gå opp litt til reke, små boilies, fôrmais, duggmark etc.

Metoder

Den klassiske metoden fremfor noen ved sutermeite er duppmeite med antennedupp / waggler. Vanligst er å presentere agnet fisket på bunnen. Det er også mulig å lokke suteren til å ta feks en meitemark eller maggot presentert litt opp fra bunnen under en perfekt nedblyet dupp. Den metoden jeg benytter meg mest av ved duppmeite er en overblyet antennedupp. Det vil si at man blyer duppen ned til den flyter helt perfekt. Så setter du på et ekstra haggel, feks ett AA haggel, 10-15cm fra kroken. Duppen justeres slik at det siste haggelet blir liggende akkurat på bunnen. Krokstørrelse må tilpasses agnet. Selv er jeg tilhenger av bredgapede kroker som kamasan B983 nr 8-10 eller Owner Shinu i tilsvarende størrelse når agnet er mais eller mark. Foring og fisking foregår gjerne på ekstrem nærdistanse. Min aller største suter på dupp så langt, tok rett under stangtuppen. Relativt bra at stanga var myk og bremsen løst stilt for fisken tok på 60cm dypt vann og det innledende utraset var absolutt brutalt. Snørevalg ved duppmeite er typisk en meget god og fersk 0,20 til 0,23. Ved mye snagg kanskje til og med 0,25. Velg gode nylonliner som feks Stroft, Suffix, Drennan eller DAM. Selv har jeg Stroft GTM og Drennan Doublestrenght som absolutte favoritter.  

I det senere har nedskalerte karpemetoder fått mere og mere gjennomslag. Primært fordi de har vist seg å være veldig effektive,og tillater et statisk meite hvor du kan duppe av på senga mens nappvarslerne og riggene tar seg av fiskinga. Metodene innebærer typisk boltrigger nedskalert med noe mindre kroker og agn enn ved karpemeite. Bruk av "the method", hvor spesielle tunge forkurver med gjennomgående line bakes inn i en seig grunnforblanding, har gitt veldig mange fisk de senere år. Likeledes har små boilies som agn fått fotfeste. Noen bruker karpestengene sine til dette fisket men det blir fort å skyte spurv med kanon. De stive stengene tar vekk en del av gleden i mine øyne. 1,5 punds  eller til nød 1og 3/4 punds specimenstenger er ideelle sutervåpen. Skal du fiske med boltrigg, er baitrunnersneller en klar fordel. Snørevalg ved boltriggmeite må tilpasses de tunge blyene (60-80gram) og da blir det gjerne 0,30 eller der omkring. Vanlig bunnmeite med glidende lavmotstandsrigger eller pater-noster funker også utmerket, men forutsetter selvsagt at du holder deg våken hele tiden. 

En veldig morsom metode etter suter er smygjakt på fisk som du ser inne på grunna. Litt lett foring midt i en patruljerute vil som oftest få suteren til å stanse opp og beite. Da har du muligheten til å presentere et agn, enten på løsline eller under en liten dupp, og observere at fisken tar. Dette er spenning på høyt nivå og det blir garantert ikke mindre spenning når fisken tar og raser av sted i ekspressfart.  Et supert agn ved "stalking" på fisk du ser er innmat av loff. Det virker som om strukturen og lukten er helt uimotståelig. En stor feit mark funker også. Polaroidbriller er en del av grunnutrustningen ved dette fisket. Tålmodighet hører også med da suteren til tider kan være ganske så sær og elegant unngår alt du presenterer for den. Suteren er ikke så veldig skvetten og flykter ikke bort selv om den aner at du er der oppe på bredden. Et typisk tegn på at du er avslørt er at suteren bare ignorerer agnet ditt og svømmer rolig avgårde uten å ville ta hverken fôr eller agn. Best å være varsom med andre ord og holde en lav profil. 

Ta en tur ut i sommer og prøv suteren. Den er ikke spesielt vanskelig og gir veldig god sport på rett utstyr. Rett og slett en trivelig fisk.