Noen betraktninger om statisk bunnmeite

Alternativt kan du velge en mer passiv metode hvor du sitter i ro og lar fisken komme til deg. Aktive metoder forutsetter konsentrasjon og det klarer du stort sett i et døgns tid og så er det jevnt slutt. Særlig når natten faller på er aktive metoder vanskelige. Vårt begrensede mørkesyn og ufravikelige behov for søvn setter sine begrensninger. Dette gjør seg særlig gjeldende når vi jakter på fisk som er aktive i den delen av døgnet hvor solen er borte eller lavt på himmelen. Typiske arter er karpe, suter, ål, brasme, karuss og til dels gjørs. En statisk og passiv form for meite betyr slett ikke at man har et agn i den en enden og en latsekk i den andre. Mye tanke og aktive forberedelser ligger til grunn for et suksessrikt fiske.

Valg av fiskeplass, nøyaktig foring av plassen, nøyaktig plassering av en god rigg med et godt agn, god nappindikasjon og varsling, vedlikehold av fiskeplassen og agnet over tid, tålmodighet og overlevelsesevne er nøkkelpunkter i et suksessrikt statisk bunnmeite. Alle disse momentene er hver for seg gjenstand for artikler og bokkapitler ute i det store meiteeuropa. Forhåpentligvis vil vi i kommende artikler her på fiskersiden kunne gå i dypet på en del av disse tingene. Her følger innledningsvis en liten harelabb innføring med fokus på foring og agnplassering.

Lokalisering
I og med at taktikken er å legge en felle for fisken sier det seg selv at valg av fiskeplass blir helt avgjørende for utfallet. Du kan gjøre så mange riktige ting du bare kan og det vil ha fint lite for seg dersom fisken er i andre enden av vannet hele uka. Det er et par ganske enkle regler som vil hjelpe deg langt på vei i første omgang. Bruk tid før du velger plass. Dette er en viktig regel som det utrolig ofte syndes mot. Et par timer benyttet til å gå rundt vannet, lete etter tegn på fisk, spennende bunnformasjoner, potensielle beiteplasser og mulige vandreruter vil tjene seg inn i vesentlig færre timers venting på det første nappet. Gode og kjente fiskeplasser gir ofte uttelling, og det er aldri feil å velge en slik plass dersom du ikke har tid eller kunnskap til å lete opp en egen. Men husk, det er ikke sikkert at den velbrukte plassen er den beste den dagen du skal fiske.

Nøyaktig foring
Dette kapittelet kunne ha vært kalt ”foring” verken mer eller mindre. Jeg velger å kalle det ”nøyaktig foring” nettopp for å markere hvor viktig det er å ikke spre foret for alle vinder ved statisk meite. Foringens eneste hensikt er å stanse fisk som ellers ville ha passert, få de til å vende snuten mot bunnen og beite i det området hvor agnet ditt ligger. Dette øker sannsynligheten for at ditt agn til slutt blir tatt. Unøyaktig foring eller feilaktig foring er i beste fall kontra produktivt. Hvor mye og over hvor stort område skal vi så fore? Det eneste rette svaret er: ”Det kommer an på.” Se for deg følgende situasjon. En 8 kilo tung karpe kommer glidende inn på forplassen. Den ser en fristende rød 20 mm boilie. Vender snuten ned og prøvesmaker agnet. Boilien, som er sammensatt slik at karpen gjenkjenner den som mat, glir raskt ned og fisken ser etter flere i sitt relativt begrensede synsfelt. Ser den ingen så er det trolig at den løfter snuta og glir ut av området. Denne karpen vil aldri se eller lukte agnet ditt som ligger 1 meter ut til siden. Ser den derimot flere boilies så er det mulig at den begynner å plukke dem opp en etter en. En karpe gjør gjerne dette ved å gli inn over forplassen mens den plukker opp et agn eller to. Er foret godt vender den og kommer tilbake i nye runder til den er fornøyd. Er du heldig var ditt agn en av de kanskje 15-20 boiliene som skulle til for akkurat denne karpen. Hadde du lagt ut et teppe av forpartikler på plassen kan det hende at karpen hadde stanset helt opp og begynt å sile foret ut av bunnslammet. Den står da på hodet og roter i bunnsedimentet for å sile ut partiklene. Partikler er for eksempel hamp, mais, bønner eller erter av ymse slag.

Vannet grumses gjerne til og et agn som ikke ligger like i nærhet av der fisken roter rundt har liten sjanse til å finne sin vei inn i fiskens munn. Dersom det er 2 fisker som kommer inn på området samtidig så dobles selvsagt mulighetene dine. Er det 20 fisker samtidig, for eksempel sutere på Jovann, ja så skal det mye til at du ikke får en dersom agn og rigg ikke er helt håpløse. Det sier seg selv at de 20 suterne på jovann spiser mye mer enn 1 karpe på Damtjern. Tilpass altså mengden etter situasjonen. Det er viktig å holde fisken på området lenge nok. Når det gjelder suter og brasme så vil du kunne ta flere fisk fra samme stimen dersom foringen er stor nok til å holde dem på området i en stund. Husk at også andre fisker kan spise av foret ditt. Dersom du forer med strøbrød eller små partikler vil alle andre småfisk også beite av foret og redusere effekten av foringen over tid. Dette er en ulempe, men samtidig så er det mange som mener at beitende småfisk lokker større fisk til plassen, så det kan også være fordeler med dette. Hvordan oppnår vi så en nøyaktig foring ? Det finnes noen triks å ty til. For det første så må du kunne treffe samme punkt eller flate flere ganger. Karpemeitere benytter gjerne en markør for å merke plassen. En flytende dupp, styroporkloss eller plastflaske forankret rett bakenfor fiskeplassen. Et vannliljeblad, sivstamme eller en åpning i liljebeltet kan også fungere for å markere en forplass. Foring kan for eksempel foregå fra en gummibåt eller med en stang med spod eller swimfeeder. Har du ikke markør eller båt må du søke å fore med fast avstand og retning. Avstand oppnås ved å klipse opp snøret slik at kastene går nøyaktig like langt hver gang. Retningen holder du med å benytte et siktepunkt på motsatt bredd. En alternativ metode, som gjerne benyttes i tillegg til annen foring, er å kaste ut agn festet til riggen med snøre, nett eller poser av vannløslig PVA. Disse vil bli liggende i umiddelbar nærhet av agnet når pva`en løser seg opp. En siste utvei dersom du ikke har verken spod eller feeder eller båt eller markør er å kaste ut en dupp og klipse opp denne avstanden på snella på duppstanga. Duppen kastes ut i riktig retning og avstand og benyttes som siktepunkt for å kaste ut forballer for hånd og benyttes også som siktepunkt ved kasting av riggen.

Nøyaktig plassering av rigg og agn
Som du skjønner er det viktig å kunne plassere agnet nøyaktig på foringen. Har du lykkes med å fore opp et passe stort område må du også kunne plassere agnet midt i smørøyet. Har du tilgang til båt så er det jo enkelt. Flere karpemeitere ror ut agnet for å være sikker på at det ligger på prikken riktig. Dersom båt ikke er en opsjon så må du ty til metoder for nøyaktig kasting. Retning er ofte enkelt. Lengde er erfaringsmessig verre. En måte dette kan løses på er å benytte snøreklipset på snellespolen samt en markeringsknute på snøret. Du kaster til du treffer midt i blink. Deretter strammer du opp snøret svakt og klipser opp. Nå har du avstanden inne ved å kaste så hardt at kastet stoppes mot klipset. Ved dypt vann, + 5 – 6 m, må du tenke på agnet svinger mot deg når det synker på stramt snøre. Dersom du skal unngå at stanga havner til vanns er det selvsagt helt nødvendig å frigjøre snøret fra klipset slik at fisken kan ta snøre ved et napp. For å kunne finne tilbake til rett avstand er det nødvendig å lage en markering på snøret. Dette gjøres enklest ved å feste på en liten bit mykt fortomsmateriale med en stoppknute på snøret rett ved stangtuppen. Når du har sveivet inn, for eksempel for å sjekke agnet eller etter å ha fått en fisk, trenger du bare å ta et langt blindkast som er så langt at markørknuten farer ut av toppringen. Deretter sveiver du inn til du har markørknuten på plass ved stangtuppen og så kan du klipse opp igjen klar til et nytt smørøyekast.

Rigger og agn
Dette er virkelig et stort tema som jeg ikke kan gå i dypet på i denne artikkelen og som jeg vil komme tilbake til i senere artikler her på fiskersiden.no. Jeg vil bare innledningsvis påpeke betydningen av å fiske med agn og rigger som man vet virker. Det er ingenting som er så kjedelig som å lure på om det er riggen eller agnet det er noe feil på når du har sittet et par døgn uten napp. Innledningsvis bør du bruke rigger som er så enkle som mulig og vel utprøvde agn. Start gjerne med å fiske i et vann hvor det er lett å få fisk. Det er nå en gang slik at det er enklere å få små enn store fisker, så søk gjerne etter vann hvor det er flere mindre enn noen få store. Dette gir deg mulighet til å prøve ut forskjellige rigger og agntyper og derigjennom finne ut noe du kan stole på virker.

Nappindikasjon og varsling
Ved statisk bunnmeite ligger stengene i ro og napp registreres ved at fisken trekker i snøret eller slakker snøret ved å svømme mot stengene (drop back). Valg av system for nappindikasjon avhenger av om du fisker med boltrigg / selvkrokingsrigg eller ”confidence” rigger. Sistnevnte er vanskelig å oversette men det skulle bety noe slikt som tillitsrigger. Det vil si at riggen er slik konstruert at fisken tar agnet og svømmer av gårde med det uten å merke motstand. Fisken kroker seg som regel ikke selv og et hurtig tilslag er oftest nødvendig. Gliderigger og paternosterrigger er typiske eksempler. Ved statisk bunnmeite benyttes omtrent alltid nappindikatorer som monteres på snøret mellom snella og første stangring. Tillitsrigger krever et oppsett for nappindikasjon som ikke skaper motstand. Boltrigger krever gjerne det stikk motsatte. Lette svingere, lette bobbins og klatreaper er eksempel på nappindikatorer som gir lite motstand og som samtidig gir god indikasjon på ”drop back”. Tunge swingere og springere er nappindikatorer som sørger for å holde stramt snøre mot boltriggen slik at bolteffekten forsterkes og drop back kan indikeres selv på lang avstand.
Dersom man fisker i mørket er en eller annen form for varsling sentralt. I det siste har elektroniske nappvarslere kommet for fult inn på det norske markedet og disse er utrolig kjekke å ha. Sørg for å kjøpe en som har høyt volum dersom du har tenkt å ”sove” når det napper. Ja, også husk å frikoble spolen på snella da slik at stanga ikke farer som en polarisrakett til sjøs når karpa biter.

Vedlikehold av fiskeplassen over tid
Dersom du sitter flere netter i strekk så må foringen vedlikeholdes. Spesielt dersom det er mye småfisk som roter og grumser på forplassen. Dersom det ikke har vært fisk i området så er det viktig å ikke overfore. Gummibåt og vannkikkert er utrolig kjekt for å sjekke om foret fortsatt er på plass. Likeledes er det en fordel å sjekke agnene slik at du ikke sitter timesvis uten agn på kroken. Boilies sitter lenge på kroken mens andre agn forsvinner hurtigere. Finn ut hvor lenge ditt agn sitter på slik at du ikke brenner tid på å fiske uten agn.


Tålmodighet og overlevelsesevne
Dette punktet sier seg selv. Sørg for et godt vanntett tak over hodet og gjerne en god seng å ligge i for ellers klarer du ganske enkelt ikke mange netter i strekk. Gode klær, bra campingutstyr og mye god mat og drikke legger forholdene til rette for en kjempetur.