Aktivt bunnmeite

Ved aktivt bunnmeite benyttes en, eller til nød, to stenger samtidig. Det kastes ofte og det fores og fiskes på en eller noen få utvalgte områder på fiskeplassen. De vanligste metodene er fiske med forkurv (swimfeeder) eller fiske med bare bly som kastevekt. Det aktive fisket krever konsentrasjon og full fokus på stangtuppen som fungerer som nappindikator. For å kunne se det forsiktigste napp kreves det at du sitter, gjerne på en stol eller meitekasse, og at stanga hviler i en stangholder. Du holder i stanga eller har stanga plassert rett ved hånda slik at du kan slå til på det forsiktigste eller raskeste napp. Dette er metoden fremfor noen for bunnmeite etter elvelevende fisk som stam, vederbuk, mort, ørret, harr og sik.

Statisk bunnmeite skiller seg fra aktivt bunnmeite ved at det gjerne benyttes flere stenger, og at disse legges ut for å fiske på forhåndsvalgte steder over lang tid. Tre eller maks fire stenger er det vanlige. Metoden forutsetter at fisken enten er så stor og djerv at den drar av gårde med agnet uten å spytte det ut umiddelbart, eller at vi benytter en rigg som gjør at fisken kroker seg selv. Statisk bunnmeite er taktikken for fiske etter karpe, stor ål, gjørs, lake, stor brasme og andre litt større fiskearter når det bare finnes noen få individer i et vann. Fiskeren velger fiskeplass med omhu og forer nøyaktig rundt agnene og legger på den måten en felle for fisken. Ventetiden kan bli lang ved fiske etter de riktig store og sjeldne fiskene, så det er helt sentralt at alle ledd i et slikt oppsett fungerer 100%. Teknisk utvikling innenfor dette fisket har vært formidabel. Stenger med delt nedre håndtak, frispolesneller, elektroniske nappvarslere, bolt-rigg, hårrigg, svingere og bobbins er eksempler på nyvinninger i dette fisket. Den drivende faktoren har vært en sterkt voksende interesse for karpefiske i Europa under 80 og 90 tallet. Så ”fancy” er ustyret og riggene at en nybegynner lett fristes til å bruke det i situasjoner hvor aktive teknikker faktisk er overlegne. Statisk bunnmeite er temaet for neste artikkel i denne serien.

Utstyr for aktivt bunnmeite
For å komme i gang med aktivt bunnmeite trenger du egentlig ikke noe annet enn det lettspinnutstyret du har fra før, noen pærebly og noen gode meitekroker. Dette vil du komme et godt stykke med. Mitt råd til alle som har lyst til å begynne med meitefiske er å kjøpe en god ”medium feeder” bunnmeitestang. Disse stengene leveres normalt med 2-3 utskiftbare ”quiver”tupper som gir deg mulighet til å se de forsiktigste napp og kan tilpasses strømforhold og kastevekt. Stanga har ryggrad nok til å kaste en ganske stor forkurv og til å kjøre stor fisk i strøm samtidig som de er sensitive nok til å overføre siknappet du ellers aldri ville ha sett.

Åpen haspel er det beste valget av snelle for aktivt bunnmeite. Velg størrelse som balanserer stanga. Det er en stor fordel med moderne haspelsneller hvor sveiva ikke har frigang bakover. Aktivt bunnmeite består av noen enkle håndgrep som alle må beherskes for at metoden skal være optimalt effektiv. For det første må du kunne knyte et godt takkel tilpasset strømforhold, dyp, agn og fiskeart. Dette kommer vi tilbake til. Når takkelet er bra gjenstår de tre hovedfaktorene kast, snørekontroll og tilslag. Dette høres kanskje banalt ut men er faktisk det begynneren ofte sliter mest med å få til. Kasteteknikk er helt sentralt for å kunne presentere agnet på det stedet der du ønsker. Ved fiske med forkurv eller kasting mot fiskens standplasser er presisjon helt nødvendig. Kasting oppstrøms eller nedstrøms har betydning for valg av endetakkel og hvor sensitivt man kan fiske. Snørekontroll er avgjørende for hvor godt du ser nappene og et rett timet tilslag må til for at fisken ikke umiddelbart skal kvitte seg med agn og krok. Jeg vil forsøke å forklare dette litt nærmere med noen praktiske eksempel knyttet til en klassisk taktikk for fiske etter en spennende karpefisk. Stam er en av mine favorittarter og metodene jeg beskriver kan overføres direkte til fiske etter ørret, harr og andre elvefisker.

En klassisk metode
La oss ta en tur i ”den lille stamelva”
Vel nede ved elva oppdager vi raskt at strømmen er ganske sterk. Elva er ikke mer enn 25 meter bred her og neppe mer enn 2 meter dypt så et 25 grams søkke vil nok holde bunnen. Taktikken i dag er bevegelig fiske mot trolige standplasser med lett foring med små baller av tungt bindende grunnfor, spekket med maiskorn og kokt hamp. Vi vet at stamen gjerne står i le for strømmen når den er såpass sterk som i dag. Skal vi kunne presentere et agn for fisken må vi enten fiske nedstrøms langs egen bredd og la agn og bly trille inn i slakkstrømmen eller vi må fiske oppstrøms med presise kast mot standplassen. Alternativ metode er å fiske nedstrøms på oppsiden eller utsiden av strømhinderet og forsøke å lokke fisken ut fra standplassen med foring. Først må vi ta oss ut en fire-fem aktuelle standplasser og fore lett for å få fisken i spisemodus og gjøre de sky fiskene litt mindre opptatt av hva som foregår rundt dem. Vi legger utstyret fra oss ved den nederste plassen og forer en fire-fem fine plasser oppstrøms. Når vi så har spasert tilbake har den første fiskeplassen vært foret i en 15-20 minutter uten at det har vært kastet mot plassen. Fisken, hvis den er der, bør nå ha begynt å spise ukritisk.

Fiskeplass 1: Fiskens standplass i strømkanten nedstrøms sivøya.
På tide å kaste. Jeg kaster et paternoster takkel med 20 cm fortom til blyet og 40-50 cm til kroken oppstrøms slik at blyet blir liggende i strømkanten. Kroken, en kamasan B983 i størrelse 8 er pga mye farge i vannet agnet med en liten bit løkpølse. I og med at jeg sitter som jeg gjør blir strømpresset på snøret ikke så stort. Quivertuppen strammes til en slakk bue akkurat så mye at blyet ikke løsner og driver nedover. Krokfortommen henger nå nedover i strømmen mens blyet er i direkte kontakt med stanga. Det kan være vanskelig å se et forsiktig napp dersom blyet ikke løsner så det er kritisk at blyet og strammingen mot blyet er akkurat tilpasset. Et napp vil synes tydelig ved at quivertuppen spretter bakover og blir værende slik. Du vil raskt lære deg å se forskjell på et napp og når det bare er blyet som løsner og ruller nedover i strømmen. I og med at jeg har foret flere fiskeplasser blir jeg ikke lenger enn 20-30 minutter på hver plass. Her var det kun en liten 500grammer som ville ta så vi går videre.

Fiskeplass 2: Et tre i vannkanten med røtter som leder strømmen utenfor en undergravd elvebredd.
Denne fiskeplassen er litt vrien. Tett vegetasjon på egen bredd gjør at jeg må fiske nedstrøms etter fisk som står i skjul på motsatt bredd. Jeg må bruke ganske tungt bly som holder i strømmen for ellers vil agn og bly bare føres mot egen bredd. Ved å løfte stanga høyt kan jeg redusere strømpresset på snøret noe. Bruker jeg et fastblyoppsett her (pater-noster) vil jeg måtte gjøre tilslaget direkte mot et tungt bly. Dette kan være en ulempe som kan motvirkes med å bruke en fortom av sterk gummi , powergum, til blyet. Alternativet er å bruke en lavmotstands glidende rigg. Jeg velger det siste.

Kastet må gjøres så nært røttene som jeg tør og litt ut i strømmen. Jeg kaster ut et par små forballer rett ovenfor røttene for å lokke fisken opp i strømmen. Etter utkast strammes snøret opp mot quivertippen slik at denne får en svak bue. Et napp vil synes ved at tuppen bøyes rundt og gjerne springer tilbake. Tilslaget må sitte raskt dersom fisken tar i et hurtig angrep. Ofte kroker fisken seg selv i det den vender med agnet. Napp fra stam ved nedstrøms meite kan dermed være temmelig råe greier så hold i stanga, og det mener jeg på fullt alvor. Det varer da heller ikke lenge før tuppen bøyes momentant rundt og en tung stam legger i vei i en rusing mot motsatt elvebredd. Stam fighter ikke like utholdende som ørret eller suter men den vet veldig godt hvor alle røtter og elvekanter er og dit raser den gjerne med stor fart. Den vet også å utnytte strømmen så alt for tynt utstyr er ikke lurt. Jeg bruker gjerne 0,25 som hovedsene ved stamfiske i elv med mye bråte. Er fiske vrien benytter jeg fortom av fluorkarbon eller mykt flettet materiale som Kryston Silkworm.

Den siste fiskeplassen er ypperlig egnet for å fiske innunder egen elvebredd. Her har strømmen gravet ut bredden og det er en tømmerstokk som ligger ut i vannet. På oppstrømsiden av stokken har det samlet seg løv og rusk som skaper et perfekt tak for stammen å stå under. Riggen er så enkel som den kan bli. En krok i enden på snøret og to ssg blyhaggel festet direkte på snøret 40 cm fra kroken. Bruker du tynt snøre kan det være en fordel å klemme fast blyet på en fortom (standard pater-noster) for ikke å skade hovedsena. Kastet legges rett utenfor den plassen vi har foret. Snøret holdes stramt og strømmen presser blyet og agnet inn under løvtaket. Snøret må holdes stramt mot quivertippen og tilslaget må sitte raskt ved napp da fisken som regel ikke kroker seg selv ved denne lette riggen.

Dessverre var det ingen stam hjemme her heller og dagen er omme. Total fangst kan typisk være en 5-6 fisk på en ettermiddags fiske. Aktivt bunnmeite mot standplasser er veldig effektivt for mindre elver. For de litt større elvene må vi bruke andre taktikker . For eksempel fiske med forkurv. Det blir tema for en annen artikkel. Følg med på fiskersiden.