Ved grensen inn til Turangi blir man møtt med store skilt som forteller deg: "Welcome to Turangi, the troutfishing capitol of the world". Naturen som omkranser Turangi minner mye om den norske naturen, unntatt en palme her og der og at det er noe varmere. Etter vår kjøretur ned fra Auckland ankommer vi Turangi tidlig om morgenen og sjekker inn på et sted som heter "Sportman's Lodge" som min reisekompis Sigurd har bodd på før. Stedet er drevet av en erfaren fisker i området og ligger idyllisk til rett ved elven. Akkurat det å finne et sted å sove kan være et problem, selv om det kryr av lodges og moteller så er det alltid mye fiskere her. Uansett, er du heldig å kommer deg inn på sportman's lodge så kommer du garantert i kontakt med andre ivrige fiskere fra hele verden. For et dobbelt rom betaler man 200 kr natten, og alle fasiliteter er tilstede. Mens jeg pakker ut av bilen kommer jeg i snakk med en skotte som bor her ca 5 mnd hvert år. Han kan fortelle at han var ute og fisket i grålysningen og hadde fått to brunørret på ca 2,5kg. Etter å fisket tipsene ut av han løp jeg opp på rommet og begynte å gjøre klart utstyret, for i dag skal vi fiske i "verdens" beste ørret elv.
Fisket i Tongariroriver foregår med kraftig utstyr, 6 - 8 stang er anbefalt. Grunnen er stor fisk, og fiske med to nymfer og strikeindikator. Sigurd som har vært her før viser meg hvordan man setter opp denne spesielle riggen. Vi brukte en fortom på ca 2.5x lengden av stanga. Den første nymfen man binder på er en beadhead, eller en med kule\timeglassøyne. De er store og tunge. I kroken på denne, ca 30 cm lengre bak binder man på en naturtro imitasjonsnymfe. I toppen av fortommen eller i loopconnectoren setter man fast en strike indikator. Det kreves litt av fiskeren å kaste med slike rigger, men har du kastet en del med større streamere og saltvannsfluer tidligere skal det ikke by på noe problem. Vi hadde plukket ut en god "pool" som vi hadde for oss selv da vi kom. 
Denne bærer navnet "The Fan". Dette skulle være et godt utgangspunkt for oss her i Tongariroriver, samt det faktum at Sigurd dro meste parten av sine regnbuer her i fjor. For å fiske "The Fan" må man vade over elven 3 ganger siden den deler seg på flere steder der. På liten til medium elv lar det seg gjøre, men er den noe særlig høyere kan man glemme det. Det første som slår tankene mine da vi vader utover er hvor overraskende klar elven er. Jeg kan da tydelig huske fra bilder at Tongariroriver er melkefarget. Sigurd styrker mine antakelser og jeg kommer frem til en konklusjon om at det er lite vann i elven og han bekrefter den antakelsen også etter noen øyekast. Vel fremme på grusbanken og "The Fan" ligger som en drøm foran oss. Diskusjonen går i gjettinger om hvor mange og hvor store fisk som er ute i den store kulpen.
Vekk fra snakk, nå skulle det fiskes. Nymfen blir kastet så langt og rett oppstrøms som mulig, for så å la den få fri flyt så langt ned igjen som mulig og gjerne rett over bunnen. For å få til dette må man selvfølgelig justere fortommen etter dypet, men sjelden er det at kulpene er grunnere enn 2,5x stanglengden. Etter noen timers fiske uten en eneste fisk begynner min tålmodighet overraskende nok å tømmes. Jeg er jo i verdens beste ørret elv jo. Jeg har da sett noen fisk der ute gjennom polaroidbrillene og noen har til og med vist seg over vann. Vi bytter nymfer og står i, men dessverre så skjer det absolutt ingen ting utenom noen mindre napp. Etter ca 4,5 time i den steikende sola over en himmel uten ozonlag må vi avbryte. Vi finner ut at vi stikker til en av de eldste og mest omtalte fiskeutstyrsbutikkene her nede i Turangi. Og han hadde bare dårlige nyheter til oss. Det han kunne fortelle var at elven er for liten, for varm, for lite fisk og de fiskene som stod der hadde blitt fisket på altfor lenge. Saken er den at på dette tidspunktet vi var der, så er regnbueørreten på vei ut av elven, og brunørreten på vei opp. Men dessverre for oss fiskere så overlapper ikke disse to hverandre helt så det blir noen uker død periode. Han kunne fortelle at det stod en del brunørret i "Hydro" pool som er kjent for brunørreten. Vi bestemte oss for å prøve "The Fan" igjen og på veien inn på grusbanken spottet jeg 3 fisk på vell 2 - 3 kg som jeg selvfølgelig hadde skremt før jeg så dem. De svømte ganske så rolig ut av en liten, men dyp bekk som renner på baksiden av "The Fan". Irritert og forbannet over meg selv står jeg og kaster nesten meningsgløst ut i "The Fan" mens Sigurd som ikke har noe å være sur over fisker skikkelig. Kanskje derfor han hadde et par fisk på kroken og jeg ingen?? Men jo da, jeg fikk en jeg og, på 250gr. Senere på dagen prøver vi større tørrfluer, imitasjoner av Sikader. De begynte å pare seg akkurat denne dagen så ørreten gofler i seg det den ser av sikader på overflaten. På disse store tørrfluene får vi en del respons, men ingen siter. Sigurd får plutselig et tilslag og da jeg spør om den er stor, snur han seg og gliser og viser meg en fisk på størrelse med den jeg fikk. Jeg rister på hodet og gir tegn om at det er nok fiske nå.
Dagen etter våkner vi opp og har ladet opp tålmodigheten og innsatsviljen og er klar for en ny runde. I dag skal vi starte i "Blue Pool" som er Tongariroriver sitt mest 
kjent val. Det var her Zane Gray stod og dro sine gigantiske ørret. Da vi ankommer poolen skjønner jeg med en gang opphavet til navnet. Der hvor elven kommer inn i kulpen har den en sterk blågrønn farge som er utrolig pen. Den samme fargen viskes langsomt ut nedover kulpen som er en ganske sakteflytende kulp. Også her prøvde vi oss med nymfer først for så å gå over til Sikader. Her var det også noe respons på de, den ene som var etter min må ha vært ca 1kg. Men ingen ting mer skjedde utover dagen. Vi prøvde andre pools som "Hydro", "Crest", "The Fan" osv. Ved solnedgang var det en vårflue klekking pågang som varte i ca 20 min. Akkurat da var det mye aktivitet blant småfisken, mens de store meldte sitt fravær igjen og vi trakk oss tilbake til lodgen.
Opp med sola neste dag…… Sola, sa jeg sola? Ut av vinduet var det ikke annet å se enn regn, regn og mer regn. Dette var skikkelig drittvær og vi la oss for å sove noen timer til som fort ble til mange timer til. Vell ute på dagen var vi igjen oppe i "Hydro" poolen for der liker brunørreten seg på stigende elv. Ca midt i kulpen renner det ut en liten elv\bekk som skaper nok rørelse i vannet til at brunørreten finner det for godt å stå der. Her brukte vi streamere, wolley bugger er en slager her nede så jeg brukte min egen versjon killer. Elven ble sakte men sikkert brunere og brunere. Og ja visst, den steg ganske så fort også. Etter noen kast satt det endelig en fisk som jeg mistet like etterpå pga en trestamme i elven. Etter en del mer kast ga jeg opp. Nå var det altfor brunt vann. Men Sigurd var bestemt på å få fisk i dag, for dette var siste dagen i Tongariroriver før vi skulle begi oss ut på ekspedisjon sør - øya. Han ville opp i "The Fan" og prøve der igjen. Jeg satt meg i bilen og så på mens han strevde for å komme seg ut. Elven hadde steget såpass at det var vanskelig å vade ut til "The Fan", men samme hvor vanskelig det var skulle Sigurd ut dit. Etter å nesten ha blitt "påkjørt" av større trær som kom flytende nedover fisket han i ca 10 min før han innså at han måtte tilbake akkurat da eller ikke på en lang stund. Etter en noe dramatisk og vanskelig tur tilbake til bilen ga vi et siste blikk over Tongariroriver for denne gang. Men tilbake skal vi, og det midt i den beste sesongen nemlig på vinteren, juni - juli.
Litt Fakta om Tongariroriver: Fra Auckland til Turangi tar det ca 3,5 - 4 timer å kjøre de 25 milene det er. Fiskekort selges så å si overalt, til og med på bensinstasjoner. Kortet gjelder for alle elver rundt og i selve Lake Taupo. Prisen ligger på 50kr døgnet og ukekort ca 120kr og sesong kort 250kr. Beste tid for å fiske regnbueørret er på vinteren Juni - Juli. Best for brunørret er Mars - Mai. Elva gir garantert valuta for pengene om du besøker den i disse tidsperiodene. Kommer du i brunørrettiden kan du oppleve fisker på 10kg + og kommer du i regnbueørrettiden kan du se frem til mange om dagen og en snitt vekt på ca 4 kg. Det er lurt å booke seg inn på forhånd. Bra steder i elven er Bluepool, The Judge, The Fan og Hydro. Tongariro River renner ut i Lake Taupo som er New Zealands største innsjø.
Tlf til Sportman's Lodge: 006473868150