Vel, 3 mnd sener drar jeg opp der igjen for å prøve på nytt. Denne gangen ble jeg møtt av en krystallklar elv som var dratt ut av et fiskemagasin. Elven slynget seg nedover bland regnskog og grønne enger, med majestetiske snødekte vulkaner i bakgrunnen. Bare opplevelsen av å gå rundt å titte var verd turen. Denne gangen var fisket veldig dårlig generelt rundt lake Taupo og de fleste fikk ikke fisk. Men i denne elven var det mye fisk, og størrelsen lå mellom 2 - 4 kg. De første kulpene jeg speidet etter fisk i mislykket jeg. Jeg gjorde min entré til bredden for synlig og alt jeg så var tre - fire større skygger svømme raskt av gårde. På denne dagen var det blå himmel og stekende sol, noe som gjorde fisket enda vanskeligere enn bare en krystallklar elv.
Så krypende mot neste kulp kunne jeg til min lettelse ligge og se på 3 hannfisker sloss. Denne kampen om standplassen varte i et kvarter før den dominerende stod igjen. Etter noen minutter kom en hunnfisk også inn i kulpen. Da tenkte jeg at tiden var inne for å servere de en nymfe. Jeg prøvde med utallige naturelle nymfer, men fikk ingen respons i det hele tatt. Så mot all sunn fornuft og erfaring, satte jeg på en champagne farget globug med neon oransje prikk. Jeg la nymfen ut noen meter oppstrøms, passet på at drivet ble bra. I det nymfen nærmet seg hannfisken svømte den rolig vekk, men brått snudde den og slafset i seg nymfen. Tilslag. Fast fisk. Jeg hoppet opp og kjørte fisken så godt jeg kunne. Fortomspissen var på 0,18 så jeg kunne ikke kjøre fisken for hardt på firer stanga mi. Vel, fisken bestemte seg fort at den ikke ville være med på dette og dro rett nedstrøms ut av kulpen. Mitt valg var å hoppe i elven og følge etter. Ca 100 meter lenger ned kom vi til en lang, dyp kulp. Her kunne jeg kave meg ut av elven igjen og kjøre fisken. Etter 10 min virket fisken noe trøtt og jeg gjorde meg klar for å lande den, men da gjorde den et skikkelig utras og avsluttet med et hopp. Et hopp ut av elven og opp i buskaset. Der lå fisken min og sprellet på den andre siden av elven og jeg regnet med at slaget var tapt. Snøret må henge seg fast tenkte jeg, men til min store lettelse fulgte snøret med fisken ut igjen. Etter fem minutter til kunne jeg lande fisken som veide 1.9 kg.
Opplevelser som dette gjør små elver og streamer til mine favoritter. Elven blir personlig og fisket vanskeligere en i de større elvene. Waiotaka river er ett prakt eksempel på New Zealandske elver. Elven har et fiske strekk på nesten 4 km før du kommer til fengselets grense hvor det ikke er lov å fiske. Men bare 1 km ovenfor der igjen er fisket lov mellom 1. desember til 1. april. Dette strekket strekker seg ca 4,5 km og er en nytelse å fiske. Elven er noe mindre, men dypere og naturen rundt er enestående. Elven er ikke veldig populær siden det er få turister som hører om den eller tar den seriøst. Dette er de lokales elv, men det blir ingen sure miner selv om du tar deg en tur. De som har fisket elven i mange år kan fortelle at snittstørrelsen i denne elven er den samme som i den største elven Tongariro. Om sommeren holder elven også en del brunørret og kan by på fremdragende tørrflue fiske etter brun og regnbueørret. Fiskekort er det samme som i resten av Taupo regionen. PS! Jeg hadde et par bilder av noen regnbuer som jeg tok, men dessverre valgte jeg "erase all images" på kameraet mitt.