![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Dette vannet er verdensberømt, til og med i New Zealand, og alle vet det pga av vannet sin evne til å produsere massive menger ørret på over 4 kg. Mange kommer hit med båtene sine for å dorge, trolle og kaste med sluk, men dette fisket er ikke produktivt av en eller annen grunn. De aller fleste fiskene bli tatt på små fluer og gjerne fra land, eller spesielt i kanalen ved innløpet. Alle typer nymfer som hares ear, stonefly, bloodworm, copper and hare, damzel nymph osv er gode mønstre. Men bruk små fluer. Alt av tørrfluer som er vanlige her nede kan brukes, men str 18 - 22 anbefales. Man kan også prøve å fiske med synke snøre med streamere, men bruk da små wolley buggere og Mrs Simpson.
Vannet lar seg bli avfisket rundt hele bredden, og man trenger ikke båt, men en belley boat kan være nyttig. Man kan spotte fisken cruisende blant vekster ved land på solskinnsdager. Man ser ofte uhyggelig store regnbuer og brunørreter som er oppe og snapper noe i overflaten. Tricket her er å finne ut hva de spiser, sette det på og 0,5 til en meter under setter man på en mindre nymfe av ønskelig valg. Sleng den ut der du sist så fisken og vent…. De kommer ofte tilbake på sine ruter, spesielt brunørreten som er mye mer territorial en regnbuen. På varme sommer dager kan det også lønne seg å bruke en blodorm, den kaster du ut og rører litt på den annen hvert minutt. Dette pleier å være dødelig effektivt. Det klekker mye fluer her i løpet av sommeren, og du kan oppleve et eventyrlig fisk under klekkingen, men som oftest er det beste fisket om morningen da solen står opp. På slutten av sommeren så parer Dragonfly (øyenstikker) seg og da går fisken bananas. Det eneste som er negativt med dette, er at du må ha en imitasjon akkurat lik de som parer seg og du må utkonkurrere ca 5 millioner ekte innsekter. Er det lite overflate aktivitet, prøv med en streamer eller en nymfe som du rører på i ny og ne. Fisken er spooky her, men til gjengjeld stor, så tålmodighet er et must. Det er god tilgang til vannet fra veien som fører rundt vannet. Vadere er et must, men trå forsiktig.
Skulle du være heldig og komme opp hit etter et regnskyll, dra rett til kanalen ved innløpet. Her vil det være bra fiske, hvis det er driv i kanalen. Her har du ca 5 km med bra fiske fra utløpet av kanalen, og hele veien opp til demningen og innløpet av gytebekken. Denne gytebekken er det ikke lov å fiske, men utløpet av den inn i kanalen er verd å fiske i løpet av natten da det kan stå en del fisk der og bare vente på å gå opp. Her er det best å fiske med streamer eller nymfe. Små nymfer, og ikke så altfor tunge droppere gjør susen. En god gjenganger er pheasant tail, men prøv også andre mønstere. Sist jeg var oppe i vannet, kom jeg og min kamerat litt for sent og fikk ikke med oss grom fisket etter voldsomme regnskyll. Dagen før vi kom hadde det blitt tatt usannsynlige mengder med fisk, og den største vi hørte om var 17 pund (7,27kg). Uansett, jeg har ikke sett så mange og stor fisk hoppe rundt i et vann før. Artig bare det. Vi mistet noen, og landet to den gangen. Jeg fikk en regnbue, eller rettere, et prakteksemplar av hvordan en regnbueørret skal se ut. Sigurd, min kamerat fikk en fin brunørret på morningen før sola stod opp. Begge fiskene var på 2,5kg. Streamer fiske i denne kanalen på natten og morningen før sola står opp er veldig effektivt. Det vil nok være mange fiskere her når forholdene er som det, men det er også MYE fisk. Kan nevne at den regnbuen jeg tok, kjørte jeg hardt med 0,18 spiss og det tok 15 minutter før den kunne landes, det er noe til fisk. Sigurd sin ga en lignende fight. Fisken her er kjent for å være perfekte i utsende og kondisjon, noe som jeg kan bekrefte.
Kjører du inn veien som er skiltet mot demningen, vil du få en grusvei på venstre side etter broa. Ta deg en tur opp her og slå av en samtale med de som er der oppe. Det er nemlig en fiske felle her som blir drevet av Tongariro Taupo Conservancy. Denne er åpen for publikum og de viser deg gjerne rundt. Avtal med de å komme opp for å hjelpe til med å tømme fellene. Dette gjøres mellom 8 - 9 hver morgen og er en utrolig opplevelse. 31 fisk talte vi når vi var med Roy Baker (fishery Conservation Officer) og alle lå mellom 1,7 til 3,325 kg, og for noen nydeligefisker også. Her sjekker de fiskene for tidligere markeringer og registrer fiskens ferd. De noterer ned om de er førstegangs gytere, eller hvor mange ganger tidligere de har vært oppe, samt lengde og vekt. Jobben de gjør er utrolig viktig for fisket og vi vil oppfordre alle til å ta turen opp. Vi ble også invitert til en hemmelig felle, men dessverre kan jeg ikke skrive så mye om den. Jeg kan røpe at den lille bekken som er en meter bred ca holdt bare brunørret på 2 - 3kg da vi var der.
Turen opp til dette vannet er absolutt verd turen. Den kalles også Lake Big O av to grunner.
1. Man resulterer ofte i 0 fisk.
2. Fisken er ofte stor.















