| Aberdeenkrok | Meitefiskerens svar på streamerkrok. Langskaftet krok som har den fordelen at det f.eks er plass til mye agn oppover krokstammen |
| Agnevern | Skjermvegg som benyttes når fisken er så på hugget at man må gjemme seg når kroken agnes. Humoristisk utsagn...... |
| Anadrom laksefisk | Sjøørret, laks og sjørøye. Fisk som lever vekselvis i saltvann og ferskvann og som kommer tilbake til ferskvann for å gyte. |
| Andersdupp | Gammeldags dupptype der agnet er ment å gjemmes inni duppen ved kast |
| Antennedupp | Moderne dupptype som er meget følsom |
| AoF | Forkortelse for bladet Alt om Fiske. Mye brukt forkortelse blant annet i vårt forum |
| Apex |  En bøyd plastbit som brukes til dorging |
| Attraktor | Som oftest brukt under meite, for å lokke fisken visuelt til agnet. Eksempler er perler, lysende slange, spinnerskjeer og skjesluk uten krok på |
| Avkrokingsmatte | Matte mye brukt ved meitefiske eller annet fiske der man setter fisken ut igjen. Matten består som regel av et mykt indre og et glatt ytre som ikke skader fisken. Fisken legges på matten mens man forsiktig fjerner kroken(e) |
| Avondupp | Moderne meitedupp med flytekraften øverst på duppen. Særlig egnet ved hard strøm |
| Bait Rocket | Stor dupp som frakter agnet ut til fiskeplassen |
| Baitrunner | Snelletype (åpen haspel) der en anordning tillater at bremsen kan koples ut og inn. Mye brukt ved meitefiske |
| Balansepilk |  Pilk beregnet for isfiske. Utformet slik at den kjører et 8-tall i vannet når man hever og senker den. Benyttes helst etter rovfisk som spiser små agnfisk. |
| Bananpilk | Gammeldags pilk med faste kroker beregnet på å rykkes fast i fiskens kropp |
| Bank Sticks (meite) | En stav i metall eller kunstfiber med standardgjenger som dyttes ned i bakken. Kan fungere som stangholder, men også mye annet. |
| Bed-chair | Meiteseng som gjerne brukes under nattfiske når det er langt mellom nappene. Kan justeres i det vide og det brede |
| Bellybåt | Flytering med sete man setter seg ned i. Ved hjelp av svømmeføtter kan man padle seg innpå fisken. Mye brukt av fluefiskere. Også kalt hoftesjark og andre mor eller mindre artige ting. |
| Bivvie | Et sted å sove når man ikke er hjemme. Noen kaller dette også telt. Betegnelsen er mest brukt av meitefiskere |
| Blanking | Betegnelse på fisketur uten fangst |
| Bobbin (meite) | En lett synlig sak man henger på fiskesena for å se napp |
| Boga-grip |  Innretning beregnet på å gripe stor fisk i leppen/underkjeven med. Brukes gjerne på stor rovfisk, som tarpoon og lignende, men kan også brukes til f.eks gjedde på hjemlige trakter. Populær sak ved C&R-fiske ettersom man ikke skader fisken på lik linje med hva man hadde gjort med f.eks klepp. Det finnes også varianter med innebygget vekt. |
| Boilie | Kokt deigkule med farge og smak som tiltaler fisken. Mye brukt til karpe og suter |
| Bologneisstang | Lang teleskopstang til meitefiske |
| Bolt-rigg (meite) | Selvkrokingsrigg, mye brukt til karpe og suter. Søkkets vekt sørger for krokingen |
| Brolly | Diger "parasoll" meitefiskere gjerne sitter under når været er ille |
| Bruddstyrke | Dette er et mål på hva en st snøre eller knute tåler. Oppgis som regel i kg eller %. Man kan for eksempel si at bruddstyrken til en gitt sene er på 5 kg, eller at en knute har 95% bruddstyrke. Detter er da 95% av bruddstyrken som er oppgitt for den sena man har knuten på. |
| Butt Swinger | Nappindikator som festes "on the butt side...", altså på bunndelen av stangen |
| C&R | (Se Catch & Release ) |
| Carryall | Stor bag til å gjøre akkurat det navnet tilsier |
| Casters | Forpuppede maggots/spyfluelarver |
| Casting | Sport der det brukes fiskeutstyr for å konkurrere i lengde og presisjon |
| Catch & Release | Også kalt C&R. Henspeiler på at man setter fisken ut igjen etter at man har landet den. Omdiskutert metode der noen mener at man leker med fisken. Benyttes gjerne der bestander ikke tåler at man tar opp fisken man får og på fisk under gjeldende minstmål osv.... |
| Dacron | Flettet fiskesnøre, ofte hvitt av farge med lite strekk. Tidligere mye brukt til havfiske. Nå først og fremst aktuelt som bakline for fluefiske |
| Devonsluk |  Denne sluken har mange kallenavn, men devonsluken er det riktige. Den er utstyrt med to ører som gjør at den roterer. Finnes i mange varianter med en eller flere trippelkroker. Tidligere mye brukt etter laks, fortsatt mye brukt på Mjøsa etter ørret |
| Dobbelkrok |  Krok med to krokspisser. Mest benyttet til fluebinding og fluefiske. Spesielt til laksefiske er denne typen krok mye benyttet. |
| Dodger | Stor lokkeblink som brukes foran sluken ved dypdorging. Svinger fra side til side |
| Dorging | Fiske der redskapen slippes ut og fiskes etter en båt i fart |
| Dreggevinne | Gammeldags dorgeinnretning, fortsatt mye brukt på Mjøsa. Snøret oppbevares på en dreggevinne |
| Dupp | Innretning ebregnet på å holde agn oppe og til å indikere om det napper. (Se egen side om dupper) |
| Duppstopper | En eller annen form for stopper som gjør at glidende dupper stopper på ønsket sted på snøret. Dette kan være en knute eller en gummiperle spesielt beregnet på formålet. |
| Dyprigg | Innretnings som tillater dorging på store dyp, en stor blyvekt festes på en wire, mens snøret fra stangen blir festet i en utløser som festes på loddet eller wiren. |
| Ekkolodd |  Elektronisk innretning som kan vise fiskedyp, bunnforhold, fiskestimer mm |
| Elektronisk nappvarsler | Varsler om napp med lyd og lys. Mye brukt ved nattfiske, under fiske med flere stenger og etter arter der det tar lang tid mellom nappene |
| FC | Forkortelse for fluorkarbon (fluorkarbon), mye brukt i forumet. For forklaring, se Fluorkarbon |
| Fightingbutt | Betegnelsen på forlenget bunndel på f.eks enhånds fluestenger. Forlengelsen gjør at man ikke blir like fort sliten i håndleddene ved lengre kamper mot fisk. Dette fordi man gjerne kan støtte den forlengede delen mot kroppen. |
| Fiskebriller | (Se Polaroidbriller) |
| Fiskersiden.no | Norges beste portal for fiske på internett |
| FJ | Forkortelse for bladet FiskeJournalen (Svensk). Mye brukt forkortelse blant annet i vårt forum |
| Fjærmygglarve |  Larvestadiet til fjærmyggen (Chironomidae). Ettertraktet agn til treg abbor og annen fisk ved isfiske og meite. Det finnes også et utall fluemønstre som etterligner forskjellige stadier og typer av denne larven. |
| Flasrøye | Totensk for karpefisk |
| Flatlinetrolling | Tradisjonell dorging uten bruk av paravaner, rigg eller liknende |
| Fluefiske | Betegnelse på fiske der snøret utgjør kastevekten. |
| Fluestang | Stang breregnet for å kaste en flue med, der fluesnøret utgjør kastevekten. |
| Fluorkarbon | Snøretype som blir tilnærmet usynlig under vann. Mest brukt som fortomsmateriale i klart vann etter sky fisk. Snøret er tyngre enn vanlig nylonsnøre og egner seg best til fluer som skal fiskes under overflaten. |
| Fortom | Ord brukt om den delen av snøret som er nærmest kroken. Materialet kan være alt fra tykk stålvire til tynn monofilament. Fra tynne fortommer til tørrfluefiske til tykk stålwire brukt til havfiske etter stor rovfisk. På svensk: tafs, på dansk: forfang |
| Fortoms-dispenser |  Innretning som gjør at man har fortommene samlet og som man kan trekke ut ønsket lengde fortom. Finnes i en rekke utforminger og priklasser. |
| Fortoms-strekker | To gummiputer man drar fortommen gjennom for å fjerne krøller |
| Frilinemeite | Meiteform der det ikke brukes noen annen form for kastevekt enn agnet |
| Glidetakkel | Takkel som tillater at fisken kan dra med seg agnet uten å kjenne motstand fra f.eks søkket. Man rigger da så snøret glir gjennom søkket når fisken går av gårde. |
| GPS | Står for Global Positioning System, og er betegnelsen for utstyr som via satelitt beregner hvor man befinner seg. Tar utgangspunkt i lengde og breddegrad-systemet. Benyttelse innen fiske er å vite hvor man er og man kan også merke av plasser og se ruten man har gått/kjørt på de mer avanserte modellene. Nøyaktigheten på disse er pr i dag nede i et par meter. |
| Grunnfòr (meite) | Oppmalt brød som brukes som basis for å lokke fisk inn på fiskeplassen. Kan farges, tilsettes smak og lukt, samt iblandes større biter av agn |
| HA | Forkortelse for havabbor, mye brukt i forumet |
| Hair-rig | Måte å feste agnet til kroken, uten å tre det på kroken |
| Havfiske | Betegnelse brukt på fiske fra båt etter fisk i havet. Gjerne med noe kraftigere redskap enn ved "vanlig fiske". Dorging/trolling har ikke noe med dette å gjøre, båten driver med vær og vind eller er ankret opp. Noen kaller dette vertikal-fiske ettersom man her gjerne fisker rett oppover og nedover i sjøen. Fiske kan foregå med både agn og med pilker/opphengere. |
| Havfiskesnelle | Kraftig og solid snelle med plass til mye og kraftig snøre for bruk til havfiske (se over). Sjelden beregnet til kasting. |
| Havfiskestang | Stive, ofte korte stenger beregnet for havfiske. Sjelden beregnet til kasting |
| Hoftesjark | (Se Bellybåt) |
| Holk | Delingen/skjøten mellom stangdelene |
| Håv | Landingsredskap for fisk. En bøyle på skaft med et nett fisken havner i. |
| In(ter)linestang | Ringløs stangtype der snøret går inni stangklingen. Mest brukt til trolling og havfiske |
| Inch | Engelsk lengdemål. 1 inch = En tomme = 2,54 cm |
| JC | Forkortelse for Jungle Cock, mye brukt i forumet. For forklaring, se Jungle Cock |
| Jungle Cock | Indisk jungelhane. Nå fredet, og kun avlet JC tillates solgt. Nakkefjærene tidligere mye brukt som vingemateriale på fluer. Mer brukt i dag er syntetiske erstatninger |
| Kantplass | Yndet sted å sitte under meitekonkurranse, altså den ytterste plassen på en rekke. |
| Karbon | Kunstmateriale som er mye brukt i fiskestenger. Svært lett og spenstig, men også sprøtt og kostbart |
| Karpe | Fisk innen karpeslekten. Kan bli vel 10 kilo i Norge, nærmere 40 i utlandet. Populær sportsfisk i utlandet |
| Karpesekk | Oppbevaringssekk for karpe og andre større fisker. Tett og mørk sekk med ventilasjonshull for at ikke fisken skal stresses unødig |
| Kasteslukfiske | Fiske der man med stang og snelle kaster et kunstig agn ut for å under innsveivingen lokke fisken til hugg ved kunstagnets lokkende bevegelser |
| Keepnet |  Oppbevaringsnett for fisk. Ofte flere meter langt med en diameter på rundt en halvmeter og oppover. Består av mange plastringer og finmasket nett. Kan lett legges sammen etter bruk slik at det tar liten plass. Brukes gjerne ved ved meitekonkurranser eller for å oppbevare fisk som ellers ville svømt tilbake og skremt de andre fiskene man fisker etter om den ble sluppet tilbake i vannet. |
| Kjeftåpner | Innretning som ofte brukes for å holde munnen på skarptannede fisker f. eks gjedde åpen under avkroking |
| Klepp | Landingsredskap for fisk. En spiss og kraftig krok i enden på et skaft. Fisken hukes med kroken og dras deretter inn |
| Knutestyrke | Hvor mye snøret m/knute tåler av drag før det ryker. Oppgis ofte i %. (Se også bruddstyrke) |
| Krokløser | Innretning, oftest i form av en tang, som brukes for å løsne kroken fra fiskens munn |
| Kunstagn | Agn som ikke er naturlig, men i f. eks metall, plast, tre eller annet materiale som via sine bevegelser er ment å tas av fisken |
| Kystwobler | Oftest hakeskjeløs wobbler med gode kasteegenskaper der bevegelsene for det meste gis av fiskeren med snelle og stang. Mye brukt til sjøørret og torsk |
| Lbs (pund) | Engelsk vektbetegnelse. 1 Lbs = 453 gram |
| Lokkefor (meite) | Større partikler f. eks maggot, maiskorn el.l. som kastes ut i vannet for å lokke fisken til fiskeplassen |
| Lokkemite | Isfisketeknikk med en lang og slank pilk med lokkende bevegelser og en agnet krok under |
| Lukket haspel |  Haspelsnelle (s.d.) uten bøyle, men med en tapp og en metallkåpe over spolen. Godt egnet til lett fiske for barn og nybegynnere |
| Lurepilk | (SE Pimpel) |
| Lystergaffel | Fangstredskap som utgjøres av et langt treskaft påmontert et gaffelliknende metallhode med flere spisse pigger med mothake. Støtes som et spyd mot fisken, og fiskes spiddes. |
| Låringser | Løse buksebein som dras utenpå buksa ved gange i bløtt terreng. Med lang regnjakke og støvler også glimrende ved regnvær |
| Maggot |  Larver av spyflue. Mye brukt som agn ved isfiske og meite. |
| Markkrok | Fiskekrok, oftest enkel, beregnet på fiske med mark. Har ofte små mothaker på leggen |
| Matchstang | Spesialstang beregnet på lett duppmeite. Ofte tredelt med en lendge på 13 fot eller mer. |
| Meite | Fiskemetode der man benytter naturlig agn. |
| Meitestol | Spesialstol, ofte med individuelt justerbare bein, beregnet til mer passivt meite der stanga ligger i stangholder |
| Moderne meite | Meite der man fisker med mer følsom redskap enn tradisjonelt. Ofte fôrer man også under dette fisket |
| Monofilament | Det de fleste betenger som fiskesnøre. Består av èn leder i motsetning til multifilament som av flere fibre som er tvunnet eller på annet vi festet sammen. Monofilament er som regel nylonsnøre, men også nyere legeringer som fluorkarbon benyttes. |
| Mormyshka |  Liten fortynget krok, ofte i bly eller wolfram, som brukes under isfiske |
| Mud | Middel man smører på fluefortommen for at den skal synke, samt bli refleksfri |
| Multifilament | Fiskesnøre bestående av flere tynne sterke fibre. Eksempel på slikt snøre er Fireline og PowerPro. |
| Multiplikatorsnelle |  Snelletype der spolen roterer under kast og innsveiving. Ofte mer krevende å kaste med enn haspel |
| Nappindikator | (Se egen side) |
| Naturagn | Agn som kommer fra naturen selv, eks. mark, maggot, skjell, snegler, fisk osv.... |
| Nymfe |  Mye brukt som et fellesnavn på undervannsstadiet til vår-,stein-, og døgnfluer |
| Opphenger | En ekstra krok knytt fast over en pilk, sluk, flue, søkke el.l. |
| Paravan | Innretning som under dorging drar agnet ned i dypet eller ut til siden i overflaten |
| Paternostertakkel | (Se nederst på den siden du kommer til etter å ha klikket her) |
| Pelagisk | Fra pelagos som er det greske ordet for hav. Henspeiler på fisk som jager i de frie vannmasser og ikke er kystnære eller bunnære. |
| Pilk | Tung fiskeliknende fiskeredskap, oftest av metall, som via bevegelser i pilkestikke eller stangtupp lokker fisken til hugg |
| Pilkekasse | En spesiell kasse man ofte sitter på under isfiske. Ofte rikt innredet med beholdere til flere stikker, agn, dunk til fangsten osv |
| Pilkestikke |  Kort "fiskestang" beregnet til bruk under isfiske |
| Pimpel | Liten pilk beregnet til isfiske. Kalles også lurepilk |
| Planerboard | Paravan som fungerer etter oterprinsippet for å dra fiskeredskapen ut på siden av båten under dorging. Ofte brukt når sky fisk går i overflaten |
| Polaroidbriller | olbrilletype som helt eller delvis fjerner overflaterefleksen slik at man lettere ser fisk o.l nede i vannet |
| Pontongbåt | Flytefarkost der flyteelementene utgjøres av to bananliknende elementer. Mellom disse finnes et sete fiskeren sitter i. Har allerede fått kallenavn som bananbåt og lignende. (Se egen side) |
| Pop-up | Betegnelse på et agn som i utgangspunktet er flytende, men som holdes nede med et søkke. Når vi fisker karpe med popup-boilies, er disse flytende. De hairrigges, og noen cm fra kroken klemmes et splitthagl på fortommen slik at boilien blir ekstremt saktesynkende |
| Prest/Priest | Fortynget klubbe som brukes til å avlive fisk |
| PVA | Oppløselig snøre/stoff, som brukes under karpefiske mm |
| Pæresøkke |  Pæreformet søkke, oftest med et øye eller en svirvel i enden, som er mye brukt til bunnmeite |
| Quivertip | Tynn ekstra følsom stangtopp, oftest i signalfarger, som viser napp ved bunnmeite, oftest i elv |
| Rifling Hitch | Innfiskingsmetode for fluefiske, der flua via et halvstikk nedenfor krokøyet skjærer litt ut til siden og striper i overflaten. Mye brukt etter laks i enkelte elver. På tubefluer tres gjerne snøret inn via et hull laget littt ned på siden på tuben. |
| Ringerikspilk | Rykkpilk med fire faste kroker beregnet på å pilkes slik at fisken krøkes |
| Rod pod (meite) | Stangstativ til meitefiske med flere stenger. Ofte kombinert med elektroniske eller visuelle nappvarslere |
| Ruteress | Populær betegnelse på kveite, kommer av formen på fisken. |
| Røyeblink | Fargeglad sluk, gjerne i tynt gods, som i kombinasjon med en agnet krok oftest er beregnet til fiske etter røye, helst isfiske |
| Shock Leader | Tykkere fortom som gjerne brukes under tungt kastefiske for at ikke snøret skal ryke under kastet |
| Sirkelkrok |  Kroktype der krokspissen peker inn mot krokleggen. Fisken blir gjerne kroket i munnvika. Poplært brukt ved fiske der man skal sette ut igjen fisken. Påbudt til visse typer fiske i enkelte land. |
| Slangesøkke | Langsmalt søkke, oftest brukt under elvefiske, der det grunnet sin slanke form sjelden setter seg fast. Består ofte av en gummislange med en blyvekt i enden, samt en svirvel i den andre |
| Smultring | betegnelse på fisketur uten fangst |
| Snakering | Type stangringer hos fluestenger. Egentlig bare en bøyd metalltråd |
| Spadehode (krok) | Krok uten krokøye, der man bruker en spesiell knute for å knytte kroken på snøret. Kroken blir en direkte forlengelse av snøret, og knuten er styrende |
| Spaghetti-tupp | Ekstra tynn tupp på teleskop-stang |
| Specimenfiske | Målrettet fiske, der men enten søker spesielle arter, eller spesielt store eksemplarer |
| Spinner |  En metallskje som roterer rundt sin egen akse på en kropp som oftest består av metalltråd og en tyngre kropp |
| Spinnstang | Stang beregnet for fiske med multiplikatorsnelle. Ofte med revolvergrep og små stangringer |
| Spiralsøkke | Søkke av bly som via sin form tillater at man kan snurre det rundt sena direkte. Brukes under dorgefiske og markfiske i elv |
| Splitcane | Materiale, egentlig splittet bambus, men lagde fiskestenger av tidligere. Seks elementer ble limt sammen,. og stanga ble sekskantet som en blyant i formen |
| Splitthagl | Små blykuler med et skår man legger sena i. Klemmes fast på sena som søkke |
| Stacker | Snøreutløser til dorging med downrigger som kan festes hvor som helst på wiren |
| Stangholder | Holder man setter stanga i når man ikke fisker aktivt. Finnes i en rekke forskjellige varianter for dorging og meite |
| Stangtube | Rør av solid materiale, oftest plast eller metall, man oppbevarer stenger i under transport for å beskytte de mot skader |
| Stolsekk | Kombinert ryggsekk og stol, mye brukt under isfiske, men også under meitefiske, jakt og turer i skog og mark |
| Streamer |  Fluetype som oftest er ment å illudere småfisk. Ofte bundet på en krok med lengre stamme enn vanlig. Disse krokene har fått kallenavnet streamerkrok fordi de ofte blir brukt til denne typen fluer. |
| Styl | avlange splitthaggel beregnet på toppknyttfiske |
| Svinger (ekkolodd) | Sende- og mottaksenhet som sammen med et ekkolodd sender ut og tar i mot signaler som forteller om dyp, bunnforhold og eventuelle forekomster av fisk |
| Swimfeeder | Beholder man knytter på fiskesnøret. Denne fylles med lokkefôr, og fungerer både som kastevekt, samt lokker fisken inn på fiskeplassen |
| Swinger | En nappindikator |
| Swinger (meite) | Visuell nappvarsler på en blyfortynget arm som sena går via. Beveger seg ved napp. Brukes oftest på en rod-pod i kombinasjon med elektroniske nappvarslere |
| Swingtip | Ekstra stangtopp som via gjenger festes i toppen av fiskestanga. Via ventilgummiovergang er dette en meget følsom nappvarsler ved bunnmeite, for det meste i stille eller rolig strøm |
| SØ | Forkortelse for sjøørret, mye brukt i forumet |
| Søkke | Enhver form for vekt som kun er ment å tjene som kastevekt, for å justere en dupp eller å lette fiske på dypere vann |
| Take-a-part | Lang teleskopstang med avtagbare deler |
| Tapering | Avsmalning, brukes oftest om fluefortommer som avsmalner (taperer) fra fluesnøret til spissen der flua er |
| Targetboard |  "Blink" som ofte brukes ved meite ofte i kombinasjon med quivertip. Hensikten er at man "sikter" hvor i blinken stangtuppen befinner seg for å lettere kunne se forsiktige napp som vil trekke tuppen av stangen vekk fra siktemerket. |
| Teleskopstang | Stang med flere ledd der leddene skyves inn i hverandre ved transport |
| Tippet | Engelsk uttrykk for fortomspiss, oftest brukt om fluefiske |
| Toppknytt (meite) | Fiskeform der man ikke bruker snelle, men der snøret er knytt i toppen av til tider svært lange stenger |
| Top-shot | En lengde tykk sene som ofte brukes under havfiske der også de moderne multifilamentsnørene brukes. Fungerer som "strekkavlaster" for det stumme multifilamnetsnøret, samt at det er mer slitesterkt ved bunnkonntakt enn multifilamentsnøret. (Se også forklaring på den siden du kommer til etter å ha klikket her) |
| Tradisjonelt meite | Meite der man ikke ¨fôrer inn fisken, og der man ofte bruker slukutstyr i stedet for mer egnde stenger |
| Trippelkrok |  Krok med tre krokspisser |
| Trolling | Engelsk uttrykk for dorgefiske |
| Tørrflue | Kunstig flue som flyter på vannet. Skal illudere insekter som ligger på overflaten |
| Utriggere (trolling) | Lange stenger som stikker ut på siden av båten, for dermed å fiske lenger ut på siden av båten. Via utløsere kjører man fisken på vanlig utstyr. Stort sett brukt under big-game fiske i sydligere farvann. Knapt sett i bruk her hjemme |
| Vadebukse | Bukse i vanntett materiale som tillater at man kan gå et stykke ut i vannet for dermed å komme nærmere fisken. |
| Vadejakke | Meget kort jakke i vanntett materiale med lommer til utstyrsbokser osv |
| Vadestav | Støttestav man ofte bruker under vading i sterk strøm for ikke å miste balansen |
| Vadestøvler | Hele støvler som går opp til skrittet og oftest festes i belte eller bukselinning for vading og dypere vassing |
| Varpestikke | Spesiell pilkestikke der fisken ofte dras opp ved at snøret surres rundt to pinner på stikka |
| VL / VML | Forkortelse for bladet Villmarksliv. Mye brukt forkortelse blant annet i vårt forum |
| Waggler-attatchment | Innretning som gjør at man kan skifte dupp uten å kutte snøret og rigge om |
| Waggler-dupp | Dupp som er beregnet på nedstrøms meitefiske i elv med overdyp |
| Wobler | Fiskeliknende fiskeimitasjon som er tredimensjonal. Via en hakeskje eller sin form får den en lokkende gange som lokker større rovfisk til hugg |
| www.fiskersiden.no | Norges beste portal for fiske på internett |
| Åpen haspelsnelle |  Snelletype der spolen står stille, og der snøret hasples på ved hjelp av en bøyle (åpen h.) eller ved en tapp innenfor en spolekåpe (lukket h.) Ofte bare kalt haspelsnelle. |