Rotenon er en lett nedbrytbar gift som opprinnelig ble framstilt fra røttene av tropiske vekster av erteplantefamilien. Giften utvinnes av et treslag som finnes i regnskogen i Amazonas. Urbefolkningen har brukt rotenon til å fange fisk i ualminnelige tider, men det ble først alment kjent da botanikeren Richard Schultes oppdaget bruken. Rotenon i seg selv er tungt løselig i vann, og den rotenonløsningen som brukes ved behandling av vassdrag (PK-rotenon) inneholder 2,5 % rotenon med aromatiske hydrokarboner som løsningsmiddel samt andre tilsetningsstoffer (bl.a. piperonylbutoxid 2,5%). Tilsetningsstoffer benyttes for å øke effekten at rotenon og dermed redusere forbruket av rotenon ved en behandling. Rotenon er ustabil og brytes raskt ned i naturen når det utsettes for faktorer som lys, luft og organisk stoff.
Hvorfor rotenonbehandles vassdrag med laks som er infisert med Gyrodactylus salaris?
Vassdrag behandles med rotenon for å utrydde parasitten fra vassdraget, og for å forhindre smittespredning til andre vassdrag. Gyrodactylus salaris er avhengig av sin vert for å overleve. Ved å drepe verten vil man samtidig utrydde parasitten. For å utrydde parasitten drepes all fisk som bærer parasitten i vassdraget.
Den nordatlantiske laksens leveområde blir på grunn av ulike faktorer stadig mindre, og Norge utgjør i dag et kjerneområde for artens utbredelse. Det er registrert 629 vassdrag med laksebestander i Norge. Av disse er 36 prosent av stammene utryddet, sterkt truet eller sårbare. Norge har som fremste laksenasjon i Europa et særlig ansvar for å bevare laksestammene. Gjennom internasjonale avtaler har vi forpliktet oss til vern og rasjonell forvaltning av laksebestandene i det nordlige Atlanterhav (NASCO-avtalen). Parasitten G. salaris er en av flere påvirkningsfaktorer som truer villaksen. En dramatisk forverring av situasjonen for norsk laks vil få betydelig konsekvenser så vel samfunnsøkonomisk og kulturelt som biologisk og opplevelsesmessig. Det hadde vært ønskelig å unngå bruk av rotenon, som er et stoff som er giftig og tar livet av også andre arter enn parasitten. Ut i fra dagens kunnskap er dette likevel det beste alternativet vi har, hvis vi skal bekjempe parasitten og forhindre utryddelse av de norske laksestammene. Forvaltningen ønsker samtidig å prioritere økt forskning omkring parasitten, alternative tiltak og miljøeffekter av ulike tiltak.
Hvordan gjennomføres rotenonbehandling i praksis?
Forutsatt at parasitten ikke er påvist på andre arter høyere opp i vassdraget, er det bare den nedre lakseførende delen av vassdraget som behandles. Det blir tilført rotenonløsning i 4-5 timer. Konsentrasjonen er ca. * liter rotenonløsning pr 1 million liter vann (1000 m3). Samtidig som rotenonvannet driver nedover elva, behandles sidebekker, flomløp, dammer og oppkommer. Behandlingen samkjøres slik at det ikke er mulig for fisken å komme unna rotenonvannet. Så mye som mulig av den døde fisken blir plukket opp for registrering, og tatt hånd om som organisk avfall. Det gunstigste tidspunktet for behandling er om sensommeren/høsten. Da er vannføringen lav, og rotenon er mer effektiv ved høye vanntemperaturer. Utvandrende lakseunger (smolt) har på dette tidspunktet vandret ut fra elva, og det meste av sjøørreten befinner seg i sjøen.
For å forhindre smittespredning til nabovassdrag, kan vassdrag rotenonbehandles om våren før smoltutvandring. Det vil redusere faren for at utvandrende smolt sprer smitte til andre vassdrag. Ved denne type behandling benyttes mindre rotenon enn ved fullskalabehandling.
Hva er gjennomført av rotenonbehandlinger og hvilke resultater er oppnådd?
Til nå har G. salaris vært påvist i 40 vassdrag i Norge. 24 av disse har vært behandlet med rotenon. I de 16 vassdragene som ikke har vært behandlet, er G. salaris fortsatt tilstede. Etter behandling gjennomføres det et undersøkelsesprogram som går over 4-5 år, før vassdraget kan erklæres fri for parasitten. Til nå er 11 vassdrag erklært fri for parasitten, og åpnet for fiske. I 11 vassdrag pågår det fortsatt overvåking og foreløpig ser det ut til at en også i disse har klart å utrydde parasitten. I to elver, Skibotnelva og Rauma, har en funnet parasitten etter behandling.
Hva skjer med rotenon etter at det er tilført vassdraget?
Nedbrytningshastigheten er temperaturavhengig, og starter umiddelbart etter at stoffet er tilført vassdraget. Om sommeren/høsten vil virkningen i vassdraget vare i 2-3 dager. Sluttproduktene fra nedbrytning av rotenon er karbondioksid og vann. Nyere undersøkelser fra USA har ikke funnet målbare mengder av rotenon og tilsetningsstoffer i grunnvann etter en rotenon-behandling. Undersøkelser som er foretatt i laboratorier og etter behandlinger i norske vassdrag, inkluderer virkninger av både rotenon, løsningsmidler og tilsetningsstoffer. Ved en rotenonbehandling av vassdrag vil effekten på miljøet nær utløpet i sjøen være lokal og minimal. Ved behandling benyttes det lave rotenonkonsentrasjoner, og innblandingen med sjøvann fører til en uttynning som gjør at konsentrasjonen raskt reduseres til et nivå som er ufarlig for enhver organisme.
Er rotenonholdig vann farlig for mennesker?
Konsentrasjonen av rotenon i et vassdrag under en behandling er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Det er anslått at en person som veier 60 kg må drikke over 60 000 liter rotenonholdig vann for å oppnå dødelig dose. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet. Et vilkår for behandling av vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas. Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men ut fra rent praktiske hensyn blir likevel bading frarådet under pågående behandling.
Er det farlig å spise rotenonbehandlet fisk?
Konsentrasjonen av rotenon i behandlet fisk er så lav at et menneske ikke er i stand til å spise så mye at det medfører noen helserisiko. Fisk som drepes av rotenon er imidlertid å betrakte som kadaver og potensiell smittebærer, og skal behandles deretter. Et vilkår for behandlingen er at død fisk samles opp, registreres og behandles på en forsvarlig måte i tråd med regelverk for behandling av organisk avfall.
Hvilken effekt har rotenon på dyrelivet i vassdraget?
Rotenon er svært giftig for fisk fordi stoffet synes å bli tatt aktivt opp gjennom gjellene. Den behandlingskonsentrasjonen som brukes vil medføre at fisk i den delen av vassdraget som behandles dør. En rotenonbehandling vil ikke drepe alt liv i elva, men fører til en midlertidig reduksjon av bunnfaunaen innenfor det behandlede området. De mest følsomme dyregrupper som f.eks. larver av døgnfluer og steinfluer blir kraftig påvirket, mens mindre følsomme grupper som snegler og muslinger blir lite påvirket. Undersøkelser dokumenterer at bunndyrsbestandene tar seg raskt opp igjen etter en rotenonbehandling. Etter ett år vil 90-95 prosent av artene være tilbake. Ingen arter er registrert forsvunnet som følge av rotenonbehandling. Reetableringen skjer hovedsakelig ved driv av bunndyr fra de deler av vassdraget som ikke behandles, og fra egg og dyr i hvilestadier som har høyere rotenontoleranse. Fugler og pattedyr påvirkes i liten grad av rotenon. Rotenonbehandling av vassdrag har derfor liten direkte påvirkning på fugler og pattedyr. En midlertidig effekt vil oppstå ved at fugler og dyr som lever av fisk og bunndyr vandrer ut av området for å skaffe seg mat. Disse vender tilbake når fisk og bunndyr er reetablert i hele vassdraget.
Hva skjer med laks, sjøørret og innlandsørret under og etter en rotenonbehandling?
Fisk som befinner seg i elva under en rotenonbehandling vil dø. Det vil derfor bli satt inn store ressurser for å fange laks, sjøørret, innlandsørret og eventuelt andre arter før en rotenonbehandling. Disse oppbevares i merder i sjøen og i anlegg i ferskvann. Når rotenonbehandlingen er over vil fisken bli satt ut igjen etter at de er frigjort for parasitter. Der innlandsørret er utbredt ovenfor behandlingsområdet vil det også skje en gradvis innvandring herfra. For laks og sjøørret vil det finnes årsklasser i havet og i sjøen som ikke blir berørt. Disse vil naturlig vandre tilbake til elva når de når gytemoden alder. Laks blir også tatt vare på i levende genbank og i sædbank. Fisk fra levende genbank vil bli satt ut i elva etter rotenonbehandlingen. Disse tiltakene vil bidra til at reetableringen skjer raskere. Hvor raskt bestanden reetableres er bl.a. avhengig av bestandens størrelse og når på året behandlingen foretas. Redusert eller ingen konkurranse fra eldre årsklasser resulterer i en markert økning i overlevelse og vekst hos yngel de første årene etter en behandling. Vassdrag som er behandlet fredes for ordinært fiske etter laks inntil vassdraget erklæres fri for smitten og bestanden er bygget opp på nytt. For innlandsfisk og sjøørret kan fiske bli tillatt når bestanden er bygget opp tilstrekkelig. Spørsmålet om adgang til fiske vil også tilpasses forholdene lokalt.
Hvem gjør hva?
Statens dyrehelsetilsyn (SDT) ved fylkesveterinæren er den myndighet som fatter vedtak om at et vassdrag skal behandles mot G. salaris. Et slikt vedtak fattes med hjemmel i fiskesjukdomsloven og en egen forskrift om bekjempelse av G. salaris. Fylkesmannen har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av en rotenonbehandling. En forutsetning for at et vassdrag skal kunne behandles er at Statens forurensningstilsyn (SFT) har gitt tillatelse til utslipp av rotenon i medhold av forurensningsloven. Direktoratet for naturforvaltning (DN) må også ha gitt dispensasjon for bruk av rotenon i medhold av Lov om laksefisk og innlandsfisk.
Klager på fylkesveterinærens vedtak vil bli behandlet av SDT ved Sentralforvaltningen. Klager på SFT eller DNs vedtak blir behandlet av Miljøverndepartementet.
Hvor kan du henvende deg hvis du har spørsmål om rotenonbehandling av vassdrag?
Spørsmål i tilknytning til behandling av bestemte vassdrag kan rettes til Statens dyrehelsetilsyn ved fylkesveterinæren og fylkesmannens miljøvernavdeling i det aktuelle fylket. Direktoratet for naturforvaltning, tlf. 73 58 05 00, kan svare på spørsmål om hvordan rotenonbehandling gjennomføres i praksis, effekter på fisk- og bunndyr og hvilke tiltak som iverksettes for å reetablere bestander. Kontaktperson(er): Norunn S. Myklebust tlf:73 58 05 54
Statens dyrehelsetilsyn, tlf. 22 24 19 40, kan svare på spørsmål om sjukdomsfaglige og smittemessige forhold. Statens forurensningstilsyn, tlf. 22 57 34 00, kan svare på spørsmål angående forurensningsloven
Kilde: Direktoratet for naturforvaltning