Børstemark

Vi har mange typer børstemarker i Norge som er delt opp i flere grupper. De fleste børstemarkene i sjøen er mange børstemark (Polychaeta) og den mindre gruppen kalles få børstemark (Oligochaeta). Av de mange børstemarkene er det Nereis Sp som vi sjøørretfiskere og andre fiskere så spent venter på skal sverme mot våren. En børstemark (Chaetopoda) er en gruppe leddormer. Kroppen er tydelig delt inn i ledd eller segmenter, hvert ledd med knipper av børster. Nedenfor finner du en detaljert beskrivelse av noen av dem. Hvis du har tittet ned i sanden på strender og lignende har du sikkert sett sirkelformede kanaler liggende i fleng på bunnen. Dette er ekskrementene fra fjær børstemarken som den skyver ut i kanaler, skal du ha tak i den må du grave. Et greip på sandstrand ved lavvann er tingen hvis du har planer om å bruke disse som agn.

Skjellrygg (Aphroditidae)
Ryggen er dekket av parvise skjellformede plater. Vi benytter blant annet tallet på skjell eller ledd til å skille artene fra hverandre. Det finnes over 20 Harmothoe-arter i Norge. De finnes fra nederst i fjæra og nedover. Noen arter fins bare i sør, noen bare i nord og andre langs hele kysten. Lepidonotus squamatus har 12 par plater på ryggen. Arten er funnet langs hele kysten.

Cirratulus cirratus
Nephtys spp. er artsrik i Norge (over 10 arter) og flere er utbredt langs hele kysten. Den har utfellbart svelg (proboscis), som på figuren er utfelt. Langs siden av dyret fins det utvekster med børster (parapodier) som brukes til rørslebevegelse. De er raske dyr, som svømmer ved å vrikke kroppen sidelengs. Den kan raskt søke ly i mudderet.

Nephtys caeca
Nereis Sp pelagica (foreslått norsk navn; Fjøreorm) er inntil 20 cm lang. På proboscis har fjøreormen to kjever av kitin som kan gi ett kraftig bitt. Den er kjøttetende. Tentaklene er like lange som kroppsbredden. Kroppen kan likne på det vist for Nephtys, men den har to tentakler ut fra bakerste segment. Den finnes på grunt vann blant alger, langs hele kysten.