Er man litt fingernem og samtidig er ute etter kvalitet, enkelhet og stabilitet for ismeitestativ til abborfiske, så er det ikke vanskelig å lage utmerkede stangholdere selv. Ikke minst er det meget rimelig også, ja nesten gratis. Så det er ingen eller liten vits i å bruke hundrevis av kroner på noe man lager like greit selv, om ikke bedre. I disse dager som ismeite er inn som aldri før så florerer det også forskjellige stangstativ ute på markedet. ”Banksticks” og ”tripoder” er vel det som er mest vanlig og da gjerne sammen med kostbare nappvarslere. Om man skal ha 3-4 sett med stangstativ, nappvarslere og batterier så er vi fort opp i over tusen kroner for å holde stanga på plass. Min erfaring er at flere av de små tripoder tilregnet abborstenger har en dårlig kvalitet og ryker fort, samtidig som de er ustø og fort kan blåse over ende. Skal man ha god kvalitet så koster det kroner, men fortsatt så vil enkelte av disse kunne blåse overende.
”Banksticks” derimot synes jeg blir for ustø når det er mildvær. De blir vanskelig å få den tynne metall stanga til å stå støtt i sørpe i et hull i isen. Mange bruker kombinasjonen ”bankstick” og elektonisk nappvarsler til ismeite etter abbor. For å avkrefte det med en gang, det er ingen nødvendighet med elektronisk nappvarsler til ismeite etter abbor. Det kan faktisk være ganske frustrerende og forstyrrende om man er en 3-4 fiskere på isen med kanskje 10-12 nappvarslere som skriker i tide og utide. Så til de som ikke må ha det dyreste og mest ”fancy” utstyret, men kan lage noe selv og fortsatt opprettholde kvalitet, enkelhet og stabilitet, les videre!
Har kommet opp med en egen ”patent” på ismeitestativ til abbor og gjedde. I første omgang vil jeg ta for meg abborstativet. Dette stativet har nå blitt testet og forbedret i to, tre sesonger og jeg bruker ikke annet i dag. Et enklere, mer stabilt og mer solid stativ skal man lete lenge etter. Det bygger på samme prinsipp som ”bankstick”, men jeg synes selv det er mer stabilt og solid. Materialene man bruker er også en fornøyelse å jobbe med, nemlig tre.
I sin helhet er det svært lite man trenger for å lage dette stativet. Det meste av komponentene (se bilde1) trenger man ikke kjøpe en gang, vil tro de fleste har de hjemme. Forutsatt at de fleste har en drill, en stikksag og litt sandpapir.
Utstyr man trenger:
Plankebit (ca.50cm lang, 5cm bred og 1.5cm tykk)
Klesklype (tre eller plast)
Treflis (må tilpasses)
Strikk (type bred og flat)
Strikk (type vanlig, liten)
Litt snøre eller sene (for eksempel dakron)
Litt lim (tokomponent eller lynlim)
Verktøy:
Sag
Drill
Hullsag (eller noe å lage passende runde hull med)
Tynt bor (4mm)
Sandpapir (eventuelt pussemaskin)
Kniv/saks
Slik gjør man:
1. Man sager til en plankebit på ca 50 cm som er ca 5 cm bred og ca 1.5 cm tykk (de jeg bruker er 48 cm) Puss gjerne kanten på plankene om de er flisete og ujevne så man ikke får flis i fingeren når man bruker de.
2. Man måler ut senter av planken ca 4 cm ned fra ene enden, og markerer midten her. Denne enden blir toppen av stativet.
3. Man tar en hullsag (se bilde 2) på litt større diameter enn selve stanga, i mitt tilfelle en 33mm hullsag og borrer ut et ”stort” hull i det markerte senteret av planken (punkt 2) Puss gjerne ned fliser som blir i kanten rundt hullet.
4. Man tilpasser ”flisa”. Jeg har brukt en flis/list som er 18 mm x 8 mm og 8-9 cm lang. Kutter flisa til og pusser ned 1/3 av lengden på ”flisa” som en skråkant (se bilde3). Poenget er at man trer håndtaket på stanga inn i hullet, lar snella hvile på planken og bruker ”flisa” til å feste det hele. Derfor må ”flisa” og hullet tilpasses enden av stanghåndtaket. ”Flisa” tilpasses ved å ”trimme” den ned om den er for tykke eller bred. Evagripp(eller foam) egner seg bedre til dette en for eksempel kork da korken tåler mindre og evagripp er mer fleksibelt. Stanga sitter som støpt når alt er tilpasset riktig.
5. Man lager utløserklemme. Jeg har brukt en vanlig klesklype i tre. Sager den av slik at det store ovale hullet i klypa blir borte (se bilde4). Grunnen til at jeg kutter ned klypa er at jeg vil ha større kraft på selve utløserklemma. Klipper så til to egnede biter av den flate og brede strikken (se bilde 5), slik at de passer til det som er igjen av klypekjeften. Limer så fast strikkbitene ytterst i klypekjeften så de ligger likt og går kant-i-kant med selve klypa. Bruker også en vanlig strikk bak selve spennfjæra på klypa for at den ikke skal ”vippe opp”. Den har lett for det når den blir saget av slik bildet viser (se bilde6).
6. Justerer ”dropp off alarmen”. Når ismeitestanga, med snelle, står riktig i stativet justerer man utløserklemma til ”droppoff-alarm”. Bor et lite hull bakerst på klypa og fest en snørebit (se bilde 6). Borer så et lite hull på en av sidene i passe avstand nedover på "planken” (stativet) og justerer lengden på snora slik at klypa vil kunne strekkes nesten opp til spolen på snella. Knyt så fast snora og sikre knutene med en dråpe superlim eller lignende. Poenget er at haspelsnella frikobles (som for et kast) og litt sene dras ut og legges i løkke inne i kjeften på klemma. Klypa kan med fordel males/lakkes i noen gloret farger for å få bedre visualitet på isen.
7. Som nappvarsler til dette stangoppsettet fungerer en vanlig isfiskebjelle med krokodilleklemme utmerket. De koster ca. 15 kr i en sportsfiskeforretning (se bilde7).
Vóila, stangstativet er ferdig til bruk. Et billig og bra stativ, ja nesten gratis, så kan man heller legge penger i stang og snelle (se bilde 8).
NB! Stativet begrenser seg litt på bruk av lange stenger. Jeg selv bruker 24 tommers ismeitestenger med ”evagripp” håndtak og haspelsnelle. En haspelsnelle med forbrems og ikke noe mer ”tull” bak på snelle kroppen er et must for å få den til å stå riktig i stativet(mulig også multiplikator sneller fungerer, har ikke prøvd). Alle forskjellige sneller av denne typen kan brukes, undertegnede har valgt Shimano Sedona 500.
Mange har ledd av disse hjemmemekka plankene mine, de lo vel ikke så mye når de selv kastet bort flere hundre kroner på plastikk ”tripoder” som røk på andre turen. Dette enkle stativet har noen egenskaper som overgår alt hva jeg har vært borti av kostbare og mer avanserte stangstativer, og jeg har blitt veldig glad i dem. Noen ganger er det enkleste det beste. ;-) (Hilsen Rema1000) Den breie og flate profilen til planken gjør at hele stativet står meget bra i isen, selv med plussgrader og sørpe. Treverket står rett og slett bedre enn en vanlig ”bankstick”, og ”flisa” sørger for at stanga står som støpt uansett vær og vind. ”Flisa” sørger også for at stanga ikke løsner og forsvinner ned i hullet i isen om du skulle få kluss på sene og snelle når det hugger.
Stativet har både visuell varsling og lydvarsling ved hugg. Det geniale er at klypa har tre funksjoner;
- Den fungerer godt som ”dropp off alarm” d.v.s. den faller ned når fisken hugger, og er godt synlig på normal avstand. Klypa vil bli hengende på skrå ut fra planken og opp mot snella. Klypa henger så å si i lufta under snella når den er justert riktig, og det ses på god avstand når den har falt ned.
- Den fungerer utmerket som utløserklemme. Du kan med litt justering og trening få sena til å sitte i utløserkjeften med akkurat den motstanden du vil ha, og dermed forhindre at fisken spytter ut agnet p.g.a. for stor motstand. Når fisken biter og klypa løses ut vil fisken ikke kjenne motstad fordi snella er frikoblet. Først når du har løsnet stanga fra stativet og slått over spolen vil fisken kjenne motstand og du kan gjøre tilslag med riktig innstilt brems.
- Klypa fungerer også som en vekt som holder sena på spolen når den frikobles slik at sena ikke blåser av snella. Etter man har festet sena i utløserkjeften og frikoblet snella, vrir man på spolen til klypa henger ”litt stramt” rett under snellespolen.
Foruten disse funksjonene så vil også den påmonterte bjella gi lyd fra seg når fisken hugger og uten motstand tar med seg agnet. Bjella monteres jo på tuppen av stanga, og jeg teiper på en liten bit maskeringsteip der krokodille klemma skal sitte for ikke å skade stanga. Stativet er robust og tåler en støyt, og det er lett og praktisk å flytte rundt på isen. Om du skulle klare å ødelegge stativet eller noe på det så er det lett og tilnærmet gratis å reparerer. PS! Jeg har ikke klart å ødelegge noe på de tre stativene jeg har på to år!
Lykke til!














