Først ut har vi døgnfluer. Døgnfluer er en viktig del av ørretenes næringskilde. 
Disse fire artene har ulikt utseende, og de er formet til det miljøet de lever i. Noen kan være tynne og lange, tykke og brede eller en kombinasjon av dem igjen. Det er når disse klekker du vil være ved vannet eller elven, da begynner et "feeding frenzy" uten dimensjoner. Fisken vil villig vake etter disse godbitene. Disse klekker som regel ikke før det begynner å bli litt varme i lufta. Jeg kan nevne at på New Zealand har vi klekkinger hele året fordi temperaturen er noe varmere sånn generelt enn i Norge. I alt fra 3 mnd til 2 år lever disse fluene under vann, før de klekker og lever opp til navnet sitt og dør et døgn senere. Insektene går igjennom en forvandling, disse stadiene blir kalt nymfer, sub-imago (dun), imago (spinner) og spent spinner. Som nymfe lever fluen under vann, der den driver langs med strømmen eller svømmer rundt. De ligger ofte i ro og gjerne under steiner osv. Hvis du er i en elv eller et vann, løft opp en rullestein eller to og se hva slags nymfer som klamrer seg fast på undersiden. På en varm og solfylt dag kan nymfene finne det likeså godt å svømme til overflaten og legge fra seg skallet sitt. Da kommer den inn i neste stadiet som en sub- imago (dun). Her har den kommet ut av sitt skall og vil sitte på overflaten for å tørke vingene side før den kan fly sin vei. Kjennetegnet på en dun er at den er som oftest lys og har mørke vinger samt gjerne korte haletråder. Så når fluen sitter der og tørker sine vinger er det en predator under vann som får fart på jaktinstinktene… Ørreten… Så hvis fluen får sitte i fred, tørket vingene sine og ikke blir spist vil den fly av gårde og finne seg et sted å slå seg ned. Her går den inn i det tredje stadiet som en imago (spinner). Her vil fluens vinger bli lysere og noen ganger gå over til å bli gjennomsiktig, den vil få lengre haletråder (gjerne tre), vingene vil stå oppreist og tegninger og sjatteringer på fluen blir tydeligere. Vi kan nå klassifisere den som kjønnsmoden. Etter at denne forvandlingsprosessen har blitt gjort, vil ikke fluen spise eller ta til seg næring, derfor dør den etter ca 24 timer. Så vil de fly litt rundt for å finne en make så de kan pare seg. Hannen vil dø kort tid etter at den har paret seg, mens hunnen flyr av gårde som en spent spinner for å legge eggene sine i vannet. En stund senere vil hun også dø som en følge av ingen næring og trøtthet. I Norge har vi ca 44 arter av døgnfluer, de mest vanlige og største er Ephemera Vulgata og Ephemera Danica.
Så har vi vårfluer. Du har sikkert sett de mange ganger på vannet når det er stille. Små V'er som freser rundt og lager den klassiske v formen etter seg. Dette er noe en fluefisker vet tiltrekker seg ørretens oppmerksomhet. Vi har mange slags tørrfluer som er bundet nettopp for å stripe på overflaten, som for eksempel den kjente og kjære streaking caddis. Caddis er amerikansk for døgnflue, og for å nevne det så heter de sedge i engelsktalende land... En vårflue er enkel å kjenne igjen. Du kan først og fremst se på vingen som ligger langs med kroppen bakover, nesten som et telt. De er også som oftest mørke, tykke kropper og er ganske harde. Disse starter sitt liv som larver, og går deretter til å forpuppe seg og klekker som fluer. Vi har fritt levende larver og husbyggende. Disse har du sikkert funnet mange av når du har rotet rundt ved den lokale bekken som liten. Når de forpupper seg bygger de hus, og disse husene består gjerne av steiner, planterester og kvist. Vårfluer er fluer som har lopper i blodet. De er alltid på farten og du har sikkert sett de treffe vannet og hoppe opp og ned i overflaten deretter. De sitter sjelden lenge på vannet etter at de har klekket. De trenger ikke samme tørketiden som en døgnflue. I Norge har vi ca 160 arter av denne typen fluer og den utgjør en viktig del av fiskens mat fordi det er en god munnfull sammenlignet med en døgnflue. Etter paring, legges eggene på vannet.
Steinfluer har en ting felles med døgnfluene, det er forvandlingen. Men, for en fisker er ikke klekkingen til en steinflue interessant i det hele tatt. Disse krabatene krabber opp på land og klekker likeså godt der…. I Norge har vi ca 35 arter. De fleste artene har en livssyklus på 2 til 4 år, og mesteparten av tiden tilbringes i nymfestadiet. Steinfluer er kresne på vannet, så er det steinfluer i elven er det rent vann også. Norske steinfluer er vare for høye temperaturer og blir ikke fullt så store som de utenlandske vennene… Her i New Zealand kan de bli opp mot 4 -5 cm lange. Steinfluer er generelt lange og tynne, med sprikende bein. Steinfluer har 2 halefibre, lange antenner og kjennetegnes av at de har 4 like lange vinger som ligger flat oppe på ryggen og noen ganger kan de ha en kropp som ser ut som perler på en snor. Fargene varierer fra helt svarte til gyllengul. De er i stand til å fly, men kvaliteten på flygningen er ikke det helt store. Ørreten spiser disse guttene som regel mens de svømmer, driver eller trasker rundt i vannet. De havner bare på vannet da de havarerer under en flytur eller når de skal legge egg. Men til gjengjeld, dette er et fenomen som er verd å få med seg. Da er det KUN steinfluer som står på ørretens meny. Steinfluer kan man allerede begynne å finne klamrende på isen når den går mot våren.
Deretter kan vi ta for oss Diptera, eller to vingede insekter som mygglignende innsekter og de aller minste vanninsektene. Disse er det flere tusen typer av og finnes over hele verden. Tovingede er de mest utbredte og tallrike insektene i de fleste elver, og da særlig i vårbekker, bakevjer og sakteflytende, planterike elvestrekninger. Generelt for disse er at de har samme livssyklus som vårfluer, fra egg til larve, puppe og flue. De kan leve alt fra noen uker til et par år. Larvene som klekkes fra eggen klamrer seg til ting under vann eller ligger under steiner, de har mange ulike farger og varierer kraftig i størrelse. Deretter går de i puppe stadiet for så å flyte opp til overflaten og klekke og går inn i Imagio stadiet. Denneklekkeingen foregår som regel bra i stille eller stilleflytende vann. De legger ut vingene sine til tørk. Du kjenner de igjen på deres to vinger, seks ben og er haleløse. Farger er veldig forskjellig fra art til art, og varierer veldig. Mange ganger når det skjer en klekking vil de samles i overflaten og klynge seg til hverandre. Ørreten går da bananas.
Og til slutt vil jeg ta med alle insekter som lever på land. For selv om de lever på land, så havner de også på vannet en gang i blant. Alt fra maur, veps, biller til larver havner på vannet i ny og ne, og er en godbit for ørreten. Når maur svermer er det som kjent et kanonfiske etter ørret. Larver og andre kryp som ikke flyr kan dette ned fra overhengende busker og trær. Gresshopper er en skikkelig godbit for ørreten og en madam Y kan hjelpe deg der. Så ha alltid land-insekter i flueboksen også.