Vi kan begynne med utstyret. For de fleste i Norge, holder det med en fluestang i klasse 5, selv om man kan gå litt opp og ned, men en klasse fem vil være en god klassifisering for dette fisket. På stangen har man gjerne et klasse fem flytesnøre. Flytesnøre er nødvendig når man fisker med tørrflue for at fluen skal holde seg på overflaten. Fortommen burde være av god kvalitet, slik at den kan være så tynn som mulig, men samtidig inn ha en bra bruddstyrke. Fortommer kan man kjøpe ferdig tappert, men det er en fordel å tappere de selv. Dette gjøres ved å skjøte flere ulike dimensjoner av fortomsmaterialet sammen. Man bruker gjerne alt fra 3 - 6 ulike tykkelser og gjerne ved hjelp av kirugknuten. Dette gjøres for å sikre en bra presentasjon av fluen, som noen ganger er kritisk ved ørretfiske.
Når man ankommer vannet eller elven er det viktig å notere seg noen ting før man begynner å fiske. Se på vannets utforming eller elven, finn steder hvor det er overhengende vegetasjon i vann eller inn og ut os. I elver vil du ha partier som ikke er for raske, men ikke for sakteflytende heller. Vegetasjon på bunnen av elven er et godt tegn da dette gir veldig bra kamuflasje muligheter for ørreten. Toppen og bunnen av stryk er også hotspots. En annen ting du vil se etter er om det er noen insekter på overflaten. Hvis ja, og fisken spiser disse, finn ut hva det er. Ørreten er meget selektiv når det er fluer som klekker, og da nytter det ikke å servere hva som helst. Etter å ha funnet ut hva den spiser, er det på tide å finne en lik en i flueboksen. Prøv å finn en i samme farge og størrelse. I vann så kan det være lurt å følge med litt ekstra når ørreten vaker. Store ørret har sine egne territorier og når de drar på en jaktrunde kan følge fisken sin rute. Etter å ha fullført denne ruten og når den begynner på den igjen, vil du vite hvor den vil komme etter hvert og du kan presentere fluen for fisken. Ørretfiske er ofte et tålmodighetsfiske, og hastverk er ofte lastverk. Etter å ha gjort deg kjent med stedet og funnet ut hvilken flue du vil bruke, er det på tide å bestemme seg for fortommen. Ta lysforhold, vannforhold og vind med i betraktingen. Ved lyseforhold, lite vind og klart vann er det en fordel å gå en del ned i tykkelsen på fortomen. Ved motsatte forhold, kan man gjerne forsikre seg litt og gå noe opp i tykkelsen. Ved lyseforhold ville jeg gått for en spiss på ca 0,12 - 0,16. Man kan gjerne gå litt ned og, hvis det ikke er for mye "snags" i elven eller vannet og man er litt dreven på å kjøre fisk. Ikke unormalt å bruke 0,8. Og fortom lengden burde være minst 9fot.
Etter å ha fått alt det utstyrsmessige på plass og valget av flue er bankers (håper man) er det på tide å presentere fluen for fisken. Her er det viktig å få bra presentasjoner, for et uforsiktig kast kan fort skremme ørreten. Det er en gyllen regel at ørret som er skremt, bruker ca 2 dager på å slå seg til ro igjen, men den er med unntak og helt avhengig av fiskepress og forholdsfaktorer. Når du har sett en fisk eller et vak, legg så fluen ut, men så mykt og forsiktig som du bare kan klare. Ideelt skal fluesnøret strekkes helt ut og dale sakte ned på vannet og fortommen slå seg sakte over og legge fluen pent og pyntelig ned på vannet med helt strukket fortom. Men, dette kreves en del trening og kan være spesielt vanskelig under forhold med vind. Uansett, et lite triks. Når du legger snøret ut, trekk snøret sakte tilbake akkurat i det snøret er på vei ned, dermed strekker du det ut og får en fin presentasjon. Så er det bare å vente på at fisken skal ta. Fisker du i elv, må du kaste oppstrøms så lenge omgivelsene tillater dette. Et triks er å gå ut i elven nedenfor der fisken står og kaste oppstrøms, litt skrått slik at du ikke får for mye snøre over hodet til fisken. Hvis ikke, og du kaster fra bredden, må du mende snøret oppstrøms. Dette gjøres ved å legge snøret i en bue oppstrøms i det snøret lander på vannet. Dermed er du sikret et lenger driv med fluen. Med en gang fluen får driv i seg, vil fisken ane fare og la være å bite. Fluen skal drive med strømmen helt fritt, selv om man kan få ørret på en stripende tørrflue også, noe jeg vil komme inn på litt lenger ned.
Så hvis du har gjort alt riktig, kanskje du er så heldig at fisken biter på. Ta det med ro, ikke gi et kontant tilslag, men vent et sekund eller tre før du rolig løfter stangen opp og kjenner at du har fast fisk. Hvis du gir tilslag for tidlig vil du trekke fluen ut av munnen til fisken. Gir du for hardt tilslag vil du mest sannsynelig ryke fortommen. Lar du fisken ta fluen, dykke ned og snu, vil den 99% sikkert være kroket i munnviken, og da kan bare knuten gå opp, snøret ryke eller en menneskelig feil til for å miste fisken. Når du kjører fisken, og det er en viss størrelse på den, ta det rolig. Husk at du har tynn fortom på som blir utsatt for et sterkt press fra fisken, vannmassene og deg. Ta det rolig, men ha kontroll over fisken. En håv er en fin ting å bruke når fisker skal landes siden du gjerne bruker en tynn fortom.
Som nevnt tidligere, en stripende flue kan gi fisk. Og de fleste kjenner sikkert til streaking caddis. Denne fiskes på samme måte som man fisker med en streamer eller laskefluer i elv. Kast den skrått nedstrøms, mend snøret litt oppover hvis det er raske vannmasser, og la den stripe seg over elven. La fluen gå helt inn til kanten, siden fisken ofte følger helt inn til land før den biter. Her gir du tilslaget litt raskere. I stille vann kan du dra den inn i ulike hastigheter med pauser og nøkk. Se på hvordan døgnfluene leker seg som racerbåter i overflaten, og du fatter tegningen.
Vel, dette er ingen bibel eller på noen måte det riktige, men en basis på hvordan man utøver generelt tørrflue fiske etter ørret i elv og på vann. Lykke til.